06:30 = Jeg får ikke sove.
Like greit å stå opp.
Planen er å ta toget fra Sandefjord til Holmestrand og så sitte på med Kristian Jahre (Holmestrand Ultraløperklubb - HULK) innover til Sandvika og årets Ribbemaraton.
Togbillett er behørig bestilt med avgang fra Sandefjord stasjon kl. 07:47.
Artig med en liten togtur på morgenkvisten og å få se den nye Holmestrand Stasjon!
 |
| Holmestrand Stasjon, bilde fra Teknisk Ukeblad |
Toget er innstilt - Toget er innstilt - Toget er innstilt
Hjertelig hilsen NSB
Det var fasiten for de tre første avgangene.
Fullt av folk på stasjonen og de kjempet om sårt tiltrengte plasser i taxi.
"Du kan prøve å få plass i maxitaxi som kommer etter hvert.
Den skal til Tønsberg, men du kan prøve å få sjåføren til å dra til Holmestrand", sa den lett stressede stasjonsbetjenten og prøvde å roe ned julepassasjerer med til dels hissig kroppspråk.
Jeg tok en telefon til Åse og sa at dagens logistikkplan måtte endres.
Det ble egen bil inn til Sandvika denne dagen.
 |
| En fredsdue prydet kaikanten ved parkeringsplassen i Sandvika. Litt ute av fokus, men hva gjør vel det på en dag som denne! |
Baktrupps-tropps-sjef
Primus motor, Geir Frykholm (Löplabbet i Sandvika), har alltid vært general for Baktruppen.
Ribbemaraton er et løp for alle, uansett om de beinflyr for å rekke neste tog på Ski eller om de velger å bruke hele dagen på de førtitotusenetthundreognittifem metrene fra Sandvika til Ski.
Baktruppen er for de som ikke beinflyr.
Lederen av Baktruppen har en viktig oppgave,- å sørge for at de siste kommer i første rekke og loses trygt i mål uansett tid.
Nå har Ribbemaraton vokst seg så stort at dobbeltrollen som General-arrangør og Baktruppsgeneral ikke lot seg forene og jeg ble kontaktet av Geir med en forsiktig forespørsel om jeg kunne tenke med å lede Baktruppen i år.
Naturligvis ville jeg det og hadde funnet fram et passende hodeplagg til den store oppgaven:
Ribbemaraton er et løp for alle, uansett om de beinflyr for å rekke neste tog på Ski eller om de velger å bruke hele dagen på de førtitotusenetthundreognittifem metrene fra Sandvika til Ski.
Baktruppen er for de som ikke beinflyr.
Lederen av Baktruppen har en viktig oppgave,- å sørge for at de siste kommer i første rekke og loses trygt i mål uansett tid.
Nå har Ribbemaraton vokst seg så stort at dobbeltrollen som General-arrangør og Baktruppsgeneral ikke lot seg forene og jeg ble kontaktet av Geir med en forsiktig forespørsel om jeg kunne tenke med å lede Baktruppen i år.
Naturligvis ville jeg det og hadde funnet fram et passende hodeplagg til den store oppgaven:
 |
| Baktrupp-tropps-sjef med Baktrupp-tropps-sjefs-nisselue-hodebøyle-hatt |
God stemning før start
Det mysset med løpere i butikken da jeg ankom Löplabbet og stemningen var høy. Jeg var skikkelig spent og hadde et par sommerfugler i magen før start. Hvordan ville jeg klare oppgaven min?
 |
| Asgeir Hjorthaug sørget for påfyll av energi før løpet. |
10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 God Tur!
Løpsgeneral Geir stod på sokkel og sendte oss avgårde.
Nydelig temperatur og flott "vintervær" med sol. Riktig vårstemning.
Nydelig temperatur og flott "vintervær" med sol. Riktig vårstemning.
Etter noen hundre meter dannet det seg en liten Baktrupp med en håndfull løpere.
Blant de var Kine og Otto som aldri hadde løpt maraton før. Det lengste de hadde tilbakelagt var halvmaraton.
Blant de var Kine og Otto som aldri hadde løpt maraton før. Det lengste de hadde tilbakelagt var halvmaraton.
Jeg lovet de at jeg skulle gjøre det jeg kunne for å lose de trygt fram til Ski.
 |
| Soloppgang ved Lysaker i noen deilige plussgrader |
 |
| Soloppgang ved Lysaker i 17 minusgrader (2014) |
Ved ankomst Lysaker måtte jeg ta mitt obligatoriske bilde ved Lysakerelvas utløp. Sola varmet allerede og det var betydelig mer behagelig enn for 2 år siden da det var rundt 17 minusgrader og bitende kaldt.
Det flotteste partiet på hele Ribbemaraton er langs kyststien innover mot Sjølyst. Det er mitt favorittparti.
Etter mitt obligatoriske tissestopp ("Gammel mann skvetter ofte!" (et gammelt jungelordtak)), kunne jeg nyte utsikten på veien mot Sjølyst.
Det flotteste partiet på hele Ribbemaraton er langs kyststien innover mot Sjølyst. Det er mitt favorittparti.
Etter mitt obligatoriske tissestopp ("Gammel mann skvetter ofte!" (et gammelt jungelordtak)), kunne jeg nyte utsikten på veien mot Sjølyst.
 |
| Første matstasjon på Hjortneskaia. |
Det var deilig med litt påfyll av både vått og tørt da vi kom til de blide menneskene på første matstasjon ved Hjortneskaia.
Rett etterpå traff jeg to løpere som hadde stoppet opp. Det viste seg at den ene av dem hadde fått "hara-hjerte" med en puls som lå skyhøyt over makspuls. Ikke noe trivelig.
Jeg gikk sammen med henne til Aker Brygge, pulsen holdt seg dessverre like høy og hun ringte til sjåfør som skulle komme og hente henne. Jeg fikk klarsignal for å dra videre og "spurtet" gjennom Oslos gater for å ta igjen Baktruppen.
Jeg gikk sammen med henne til Aker Brygge, pulsen holdt seg dessverre like høy og hun ringte til sjåfør som skulle komme og hente henne. Jeg fikk klarsignal for å dra videre og "spurtet" gjennom Oslos gater for å ta igjen Baktruppen.
 |
| Barcode |
Jeg så de glimtvis langt framme og rett før stigningen oppover mot Ekeberg og Holtet var truppen samlet.
Bakkene opp mot Holtet er lange og seige og det var kjærkomment med en ny matstasjon rett nedenfor "Sjømannsskolen".
Bakkene opp mot Holtet er lange og seige og det var kjærkomment med en ny matstasjon rett nedenfor "Sjømannsskolen".
Halvveis! - Det er Shell, det :)
I bakkene oppover, hadde vi snakket om Shellstasjonen på Norstrand. Et deilig stopp med innendørs "latrine" og mulighet for ekstra påfyll av energi.I tillegg - "Nå er vi halvveis!".
Alt etter Shellstasjonen ville være personlig distanserekord for Kine og Otto.
Hvert skritt - personlig rekord.
Det var god tanker å ta med seg på ferden mot Ski.
"Blir ikke du sliten?"
"Nå er det vondt i beina mine"
Jo, jeg ble sliten og jeg fikk vondt i lår, legger, tær og føtter. Akkurat som vanlig.
Det gjelder de aller fleste uansett nivå og fart.
 |
| Det var fristende med et besøk her, men vi ble enige om å droppe det. Tror til og med at de hadde romjulstengt. |
 |
| Ny Shellstasjon etter ca 30 kilometer og tid for en "Do-fie" for en halvgammel gubbe med merkelig hodepynt og løssluppen blære. |
Nå er det mindre enn 10 km igjen!
Otto jublet da han så på klokka og kunne se at GPSen hadde passert 32 km.
Humøret og energien steg noen hakk.
Nå var det plutselig overkommelig og målet var virkelig i sikte.
Artig hva noen positive tanker kan gjøre.
Humøret og energien steg noen hakk.
Nå var det plutselig overkommelig og målet var virkelig i sikte.
Artig hva noen positive tanker kan gjøre.
 |
| Kine og Otto sammen med de to glade og blide (og kanskje litt kalde) mennene på siste matstasjon. Takk for innsatsen til alle dere som gjorde dette løpet mulig. |
Vi kom litt i prat om tid.
"Ja, ja. Vi kommer vel i mål på litt over 6 timer. Det er jo ikke så raskt. Ikke så mye å skryte av."
"Ja, ja. Vi kommer vel i mål på litt over 6 timer. Det er jo ikke så raskt. Ikke så mye å skryte av."
Det var da vi fant den riktige vinklingen.
Vi kom til å fullføre en maraton på 3. juledag!
Det er det ikke mange som kan skryte av. En prestasjon av de sjeldne.
Det er det ikke mange som kan skryte av. En prestasjon av de sjeldne.
De siste kilometerene gikk, om ikke lekende lett, så i alle fall litt lettere etter denne mentale positiviteten og nye vinklingen.
"Nå er vi i den siste bakken!", sa jeg for å muntre opp mine to medløpere.
Da vi kom rundt svingen sa Otto; "Den er jo lenger, jo!"
Da vi kom rundt svingen sa Otto; "Den er jo lenger, jo!"
Ja, jeg hadde ikke sagt noe om lengden på bakken. Bare at den var den siste :)
Vi fikk oss en god latter og kjempet oss opp de siste skrittene over bakketoppen.
Nå bar det nedover til Ski Storsenter.
Otto foreslo at vi skulle klokke oss inn på samme tid og det var tre svært blide løpere som gikk de siste metrene hånd i hånd fram til inngangen på storsenteret.
Klokken ble stoppet på 6 timer 19 minutter og 13 sekunder.
Ikke en tid å skryte av?
Jo, absolutt!
Den går inn i historiebøkene som sluttiden for den første maraton til Kine og Otto og den første marton som jeg hadde æren av å lede som Baktrupps-tropps-sjef.
Jeg håper ikke den blir den siste for noen av oss.
En maraton for historiebøkene!
Tusen takk for turen, Kine og Otto.
 |
| Endelig i mål på Ski Storsenter. All grunn til å feire med smil og ballonger! |
Det var deilig å få på tørre klær.
Det var herlig å ha fullført enda en maraton.
Den 14. i rekken.
Det blir ikke den siste.
Hjemturen
Geir Frykholm skrev oss inn på resultatlisten før han pakket sammen sakene sine etter en laaaang dag på jobb. Jeg dristet meg til å spørre om han skulle i retning Sandvika og om han hadde plass til en sliten, halvgammel gubbe med ømme lår, legger og tendenser til krampe i høyre lilletå.
Det ble biltransport til Sandvika.
Og, det ble en svært hyggelig prat også.
Om løping, om å runde 60 år og om det merkelige fenomenet med at følt løpehastighet ikke lenger stemmer overens med målt hastighet på GPSen.
Rart det der...
Rart det der...
Vi var skjønt enige om hvor heldige vi er som har muligheten til å oppleve dager som 3. juledag 2016 i selskap med løpevenner i alle fartssoner og ambisjonsnivåer.
 |
| Geir Frykholm, halvveis i 2014. Opptining på Shell, Nordstrand. Det var bare rundt - 15 grader da... |
Premie
I løpet av årene jeg har løpt Ribbemaraton har jeg innført en tradisjon med å kjøpe premie til meg selv ved ankomst Shell på Norstrand.
Marsipangris.
Marsipangris.
 |
| "Premiefangsten" i Ribbemaraton 2016: Super løpelue fra Löplabbet En halv liter Litago Sjokolademelk Julemarsipan innkjøp på Shell Nordstrand etter halvløpt løp. |
Turen hjem gikk greit med en innlagt bunkringsstopp på CirkleK på Lier.
PS! Det ble en ekstra marispangris der. Den ligger i kjøleskapet og venter på meg nå.
Skal bare skriver ferdig bloggen først.
PS! Det ble en ekstra marispangris der. Den ligger i kjøleskapet og venter på meg nå.
Skal bare skriver ferdig bloggen først.
60 tusen - 60 mil - 60 år
Helt til slutt vil jeg fortelle litt om innsamlingen min til Barn i Sentrum, Barnekreftforeningen.
Fram til 31. desember neste år skal jeg samle inn minst 60 tusen kroner til dette formålet og jeg er allerede langt på vei.
Flere løpsarrangører har sponset startkontingent og flere løpere har sagt at de vil bidra med 1 kr for hver løpte kilometer det neste året. Fantastisk!
Ecotrail Oslo har gitt meg 120 startplasser til 10 km 20. mai 2017.
Alle plassene jeg klarer å selge går direkte til innsamlingen.
Har du noen kjente som du vil gi en startplass, så er det bare å donere 500,00 til innsamlingen min og du får rabattkode til gratis startplass fra meg.
Det står mer om dette her:
Fram til 31. desember neste år skal jeg samle inn minst 60 tusen kroner til dette formålet og jeg er allerede langt på vei.
Flere løpsarrangører har sponset startkontingent og flere løpere har sagt at de vil bidra med 1 kr for hver løpte kilometer det neste året. Fantastisk!
Ecotrail Oslo har gitt meg 120 startplasser til 10 km 20. mai 2017.
Alle plassene jeg klarer å selge går direkte til innsamlingen.
Har du noen kjente som du vil gi en startplass, så er det bare å donere 500,00 til innsamlingen min og du får rabattkode til gratis startplass fra meg.
Det står mer om dette her:
 |
| Barnekreftforeningen - Petters Innsamling |
I skrivende stund har det kommet inn 14 978 kroner.
De siste bidragene har vært fra Ribbemaratonister som har gitt 422 kroner eller mer.
Tusen takk for det.
Alle bidrag mottas med stor takk.
Takk for oppmerksomheten.
Vi sees plutselig på et løp.
Det er ikke lenge til Påskeharemaraton...
De siste bidragene har vært fra Ribbemaratonister som har gitt 422 kroner eller mer.
Tusen takk for det.
Alle bidrag mottas med stor takk.
Takk for oppmerksomheten.
Vi sees plutselig på et løp.
Det er ikke lenge til Påskeharemaraton...
 |
| Sliten hodepynt som har ligget rett ut i hele dag etter gårsdagens 42 195 meter på Baktrupps-tropps-sjefens hode. |
God Jul og Godt Nytt løpeår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar