lørdag 30. desember 2017

28 timer - Bare innspurten igjen på Ultraprosjekt 60-60-60!

For et drøyt år siden fikk jeg en sprø idé da jeg tenkte på at jeg faktisk skulle fylle 60 år i 2017.
Løpekollega Isabell Aarnes hadde brukt året på å samle inn penger til Barnekreftforeningen ved å løpe og sykle.
Hva om jeg gjorde det samme?

60 år...
..tenk, tenk, tenk...
60 tusen (kroner)...
60 mil i konkurranser!?!
60 år!

Ja, det var en helsprø idé.

Samle inn minst 60-tusen kroner til Barnekreftforeningen ved å løpe minst 60 mil i konkurranser det året jeg fyller 60 år!

Målet er nådd,- og vel så det!

Dagen før året ebber ut har det kommet inn over 137 000 kroner, jeg har løpt over 61 mil i konkurranser og jeg har blitt mer enn 60 år.
Alle målene er oppnådd og jeg er veldig glad, stolt og ydmyk over alle bidragene som har kommet inn i løpet av året. 
Dette har overgått alt jeg drømte om.

Statistikk

621 398 meter i konkurranser
2 732 198 meter totalt i løpet av året
6 ultraløp
2 maraton
Over 400 timer med aktivitet
15 320 visninger av bloggen min :)

Disse løpene var jeg med på:

Påskeharemaraton
Kristiansand Ultra
Ecotrail Oslo
Xreid Kristiansund
Backyard Ultra by Fjellsport
Risør Konvoi Maraton
Bislett 24 t
Hof 5-toppers

Uforglemmelige øyeblikk


1) Målgang på Xreid Kristiansund etter 39 timer på farten! 140,8 km var tilbakelagt da Åse møtte meg kl. 03:05. Tårene trant hos begge to etter en ultrapåkjenning uten like. Åse hadde tilbragt mye mer enn 40 timer i bilen og jeg hadde fullført mitt livs hardeste løp.


2) Veteran-Norgesmester M60-64 og vinner av klasse M60-69 under Risør Konvoi Maraton som også var Norgesmesterskap i maraton. Det var utrolig gøy!


3) Klovnen Melvin Tix (mitt alter ego) var med i sitt første ultraløp. Backyard Ultra by Fjellsport i Sandefjord. Melvin stilte opp for å kaste glans over innsamlingen min.

4) Melvin Tix hadde fått fart på løpefoten og fullførte Bislett 24 timers.
Da fikk han (jeg) pokal for å vinne den nyopprettede klasse K1 - Klovneklasse nr. 1
Det var kjempestas og "ganske" slitsomt.
Klassevinnerpokal i klasse K1

5 ukers løpefri

Nå har jeg hatt 5 ukers løpefri. Ikke en eneste løpetur, ikke et eneste gnagsår og ikke et eneste skift med løpetøy som Åse skulle vaske.
Åse og jeg har flyttet inn i ny leilighet.
En leilighet der vi skal bli gamle sammen.

Alt på ett plan, heis, garasje i kjelleren, ikke noen plen som må slås, ingen gårdsplass som må måkes, fin utsikt og bare en kort løpetur til flott skogsterreng.

Dette blir så bra!

Det kribler i beina etter å komme i gang med løping igjen og jeg gleder meg til de første løpeturene på nyåret.
61 tusen - 61 mil - 61 år?
Nei, ikke alle tre.

61 år? 
Ja, gjerne.

Årets fineste julegave

I den nye leiligheten vår var det dårlig plass til alle løpeskoene mine.

Åse fant løsningen og den ble årets fantastiske julegave til meg (og til henne):

I skokassa som står ute på terrassen er det plass til minst 10 par med sko. Den er vanntett, det er god ventilasjon og skoene får det komfortabelt i friluft der de kan kose seg masse.
Det er rist i bunnen slik at klissvåte sko kan renne av seg og tørke.
En drøm av en konstruksjon.
En drøm for meg.
En drøm for Åse som slipper illeluktende løpesko inne i leiligheten.

Godt nytt år!

Åse er godt fornøyd med bildet vi kjøpte av fotograf Geir Løvold.
"Soloppgang i Åsgårdstrand" måler 150 x 120 cm og vil møte oss når vi våkner hver morgen i den nye leiligheten. Det blir en god start på dagen.

Hva vil 2018 bringe av løpsopplevelser?

Det eneste løpet jeg er påmeldt så langt, er Ecotrail i Oslo uken etter 17. mai.
Ellers ikke en eneste meter med konkurranseløp

Blir det ikke flere?
Jo da, helt sikkert.
OG,- ikke så mange som i 2017.

Tusen takk!

Tusen takk til alle som har bidratt til innsamlingen min.
I skrivende stund har det kommet inn 299 bidrag.

Tusen takk til coach Sondre Amdahl som har hjulpet meg med fornuftig trening gjennom hele året.

Mange tusen takk til Åse som har holdt ut med en halvgammel gubbe med konstant løpetid det siste året. Jeg har vært i en konstant løpeboble det aller meste av tiden og ikke helt til stede i hverdagen.
Nå skal vi kose oss sammen i "ny-leilighets-boble" i 2018.
Åse

Fortsatt mulighet til å gi ditt bidrag

Det er fortsatt noen timer igjen før innsamlingen stoppes.
Har du en krone eller to til overs, så kan du vippse til 95 24 37 74 eller gi ditt bidrag på innsamlingssiden.

Det hadde jo vært artig å passere 140 000 kroner før året ebber ut.

Takknemlig nyttårshilsen fra

Petter Vabog og Melvin Tix
Sliten klovneskrott under Bislett 24t


onsdag 29. november 2017

Langt døgn i Bisletts katakomber - Klovnedebut på 24-timers løp

I medgang og motbakke under bakken...

24-timers innendørs ultraløp.
Galskap!
546 meter lang runde, om igjen, om igjen, om igjen...
Monotonistisk mareritt.
Galskap!
86 400 sekunder.
Galskap!
163 687 skritt.
Galskap!
8353 kalorier.
Galskap!

Galskap!?!
Mange mener det.

Derfor valgte jeg å ikke stille opp på Bislett 24-timers løp 25. og 26. november.
Jeg sa ja til å hjelpe til å dekorer med ballonger, men løpe?

Nei, der stilte jeg med vikar...

Her er ballongene rett før premieutdelingen. De ble brukt rundt om på Bislett under løpet.

Ultraklovnen Melvin Tix

Etter Melvins ultradebut for noen uker siden i Backyard Ultra, var han ikke vond å be da Bislett24-generalen Olav Engen foreslo at han kunne løpe på Bislett.

Olav hadde tenkt seg at Melvin skulle løpe noen få runder til å begynne med for deretter å la meg løpe fram til de siste rundene snaue 24 timer senere. Da skulle Melvin dukke opp på sjarmøretappen "den magiske timen".
Melvin ville det annerledes og det var mange som ble overrasket over at han satset på å gjennomføre alle 24 timene.
Jeg overlater de neste avsnittene til Ultraklovn Melvin Tix:

Kjendiser på startstreken (foto: fra arrangørens hjemmeside)

Starten går kl 10:00

Jeg så et lite glimt av Petter i speilet inne på sekretariatets kopirom.
Han hadde lagt en lapp til meg:

"Det står sko til deg under kontorpulten.
Du skal ut å løpe og da kan du ikke bruke klovneskoene dine.
Du kan låne mine Altra Olympus.
Jeg tror de passer beina dine.
Når klokka er 10 må du komme deg ut av sekretariatet.
Der møter du Olav Engen og mange fra Romerike Ultraløperklubb sammen med nesten 160 løpsgale mennesker.
Det eneste du har å gjøre er å holde deg løpende og gående de neste 24 timer.
Kanskje vi møtes såvidt i speilet etterpå.
Tvi, tvi. Lykke til og FYR OPP!"

156 løpsgale mennesker stod på startstreken. Rett før start skulle det være pressebilde av alle kjendisene som stilte til start. Jeg måtte stå sammen med de fordi jeg var litt annerledes.
Jeg kjente igjen håndballspilleren Frank Løke.
Han har jeg sett på TV og på Facebook. Han skryter fælt, men var en hyggelig fyr.
Gøy å hilse på en kjendis. Han skal være med på Kjendis-Farmen.


Jeg hilste på en fra Bergen også. Han het Bjørn Tore og spiller trommer i band. Tøff fyr.
Jobben hans er å løpe og han så jo ganske proff ut.
Etter at bildet var tatt ruslet jeg bakover i startgruppen til de vanlige menneskene.

Det var skikkelig koselig for det var så mange som smilte til meg og sa hei :)
Anders Tøsse tok dette fine bildet av meg rett etter start.
10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 God tur!
Bare 23 timer og 59 sekunder igjen!

Stemningen var svært høy i feltet på de første rundene. Praten gikk livlig mens hver og en prøvde å finne sitt planlagte marsjtempo. Jeg tror nok mange la i vei i en altfor kjapp takt og tradisjonen tro fikk de virkelig kjenne det etter en haug med kilometer.

Petter hadde gitt meg en plan som jeg måtte følge og den holdt bra til det hadde gått 12 timer.
Planen var å løpe 4 runder og gå 1 runde.
Jevn og godt planlagt løping skulle føre meg fram et sted mellom 80 og 90 km.
Resultat etter 12 timer: 81,35 km
Supert!

Hva skjedde de første 12 timene?

Jevnlige dobesøk er en nødvendighet og Petter hadde utstyrt meg med en flaske antibac i lomma.
"Bruk den ofte!"
Tenkt deg selv,- 156 mer og mindre hygieniske mennesker som har noen få toaletter på deling i 24 timer. Da løper bakteriene også ultraløp i flokk og jakter på nye ofre.


Om det var antibac' en som gjorde sitt til at magen min oppførte seg ganske eksemplarisk, vites ikke, men jeg tømte i alle fall nesten en hel flaske i løpet av ultradøgnet. Antiultrabac :)

Mat, mat, mat..

Pasta, kjøttsuppe, Is, pølser med lompe, vafler, buljong, havregrøt
Bislett 24t løp kalles med rette Norges lengste julebord. En fantastisk gjeng med frivillige stod på alt de kunne med å sørge for mer enn nok av variert mat for sarte løpermager.
Viktig med jevnlig på fyll av energi hele tiden.
Ikke for mye, ikke for lite,- snarere tvert i mot!

Jeg holdt meg til brødskiver med saltpølse og Tailwind sportsdrikk veldig mye av tiden. Ellers smakte jeg på varmrettene og tok meg en sjokoladebit i ny og ne.

Marsipanhvaler fra Hval Sjokoladefabrikk i Sandefjord var en sikker vinner.

Runde etter runde,- vondt i skinnleggen?

Jeg fant et bra tempo og alt fungerte bra en lang stund. Faktisk i 5 timer. Da begynte det å murre litt i skinnleggen og høyre kne.
Beinhinnebetennelse?
Hadde jeg arvet Petters løpekne?
Gjorde det ikke litt ekstra vondt?
Begynte det ikke å verke litt for mye i lårene?
Gnagsår, da?
De negative tankene kom raskt.
Ryenklinikken hadde flere frivillige som stilte opp for løperne.
Det ble fristende med en liten stopp hos de frivillige fra Ryenklinikken og jeg la meg lydig på benken. Kinesiotapen ble tatt fram og både legg og kne ble profesjonelt tapet.
For en forskjell!
Legg og kne ble bokstavelig satt på plass og jeg fikk ikke noen flere problemer de neste 19 timene.


Gnagsårbehandling hos Norsk Folkehjelp

Etter 10 timer begynte jeg å kjenne antydning til gnagsår på noen tær. Det var mer enn antydning og jeg fikk prøvd Norsk Fokehjelps gnagsårservice. En hyggelig danske plastret storåa mi etter beste evne med en stor og fin bandasje.
Det eneste problemet var at tåa ikke lenger passet inn i de fine Injinji tåsokkene jeg hade fått låne av Petter.
En halv runde med barfotløping rundt til sekretariatet.
Sokkebytte,- og jeg var i gang igjen.
Hva er vel et lite gnagsår i løpetida?
Folkehjelp til Tix! Tommel opp.
Drikke
Spise litt
Drikke litt
Spise
Tempo - løpe
Tempo - gå

Speaker - prater, prater, er morsom og prater mer.
Spiller plater.
Främling med Carola
Prater en time til.
Främling med Carola.
Speaker prater - jeg humrer og ler - nynner med på musikken.
Mil etter mil etter miiiil.

Tiden går - runde etter runde - meter etter meter - skritt for skritt.
Plutselig blir det kilometer av det. Plutselig har det gått 12 timer.
Vi får hver vår is!
Himmelsk.
Lollipop from heaven

12 til 24 timer - bare innspurten igjen - motbakke!?!

12 timer og 81,35 km
Alt har gått etter planen.
Barneskirenn!

Å nei, du!
Tempoet begynte å gå ned. Ble mer og mer gåing.
Ikke bare på meg, men mange andre også.
Etter 15 timer måtte jeg ta en lengre pause med ny plastring av gnagsår.
Du verden, så deilig det var å ligge 10 minutter på benken.
Ble det en ørliten powernap klokka ett på natta hos Norsk Folkehjelp?
Tror det.
Det gikk i alle fall bedre en liten stund.
Frank Løke koser seg med nylaget pasta på massasjebenken mens pappa Arnt masserer ømme bein.
Frank Løke hadde en liten downperiode da jeg traff han der han koste seg med pasta. Litt senere møtte jeg han på en runde og da var tempoet hans lavere enn klovnetempoet mitt.
Vi hadde en koselig prat der vi konstaterte av Klovnen og Løken var igjen av de 3 mannfolka fra Sandefjord. Kokken (Superkokk Odd-Ivar Solvold) hadde gitt seg etter snaue 100 km. Vi humret av det, la ut en direktesendt video på Facebook og jeg ga klar beskjed til Frank: "Få opp farten, dette fikser du! At det gjør vondt er godt! Stå på!"
Svisj,- så var en borte.

Carola synger Främling.

Hoderegning, kapitulering, mobilisering

Det er natta som er tøff.
Det er om natta de fleste får problemer.
Det er natta som skiller de tøffeste fra de som er nesten like tøffe.
Alle er vinnere som gjennomfører 24 timer!

16 timer - 100 km tilbakelagt
8 timer igjen - 6 km hver timer
8 *6 = 48
Veldig vondt i beina. Må bare ha en pause.
Bare legge meg nedpå en liten stund.

Først på do, kanskje litt massasje før jeg legger meg nedpå?
Massasje - sovner neste på benken.
Legger meg nedpå litt - får et teppe over meg av Folkehjelpen.
Får ikke sove - tartandekket på Bislett er ingen Jensen-madrass.
Får litt varme i kroppen.
Hæ,- har det gått 45 minutter?
Kom igjen!
Carola synger Främling
Om 10 km når du Petters innsamlingsmål på 60 mil tilbakelagt i konkurranser.
En runde
En runde til
Hva med en liten vil på Altra-madrassen med massasjeruller?
Lett å sovne litt her :)

Kaffe - sjokolade - energikick!

Som nevnt tidligere var serveringen god. En god og varm kaffekopp med noen sjokoladebiter
Starte en ny runde. Går sakte - nei, jeg løper litt.
Filler´n, jeg har mer å gi. Energien er tilbake.
Noen runder med ekstra fart. Kilometere sankes inn.
108 km
109 km
110 km
110 km - 600 km tilbakelagt i konkurranser i 2017 (NB! Petter har gjort det, jeg er bare vikar)
21 timer på farten.

Målet er nådd - nå kan jeg ta det helt med ro sier hodet - OK, sier jeg. Veldig gjerne.

Carola synger Främling
Nei, det er ikke meg, men noen som har tatt "kvelden". Nok er nok!

Innspurten

3 timer igjen - tungt - hvile - sove en stund - dobesøk - hoderegning - 120 km -kom igjen,da!

Hadde jeg ikke sett at det lå en madrass på bakrommet i sekretariatet?
Bare en liten blund nå...
Ja, hurra! Der var den fortsatt.
Finne noe som kunne fungere som pute.
20 minutter nedtelling på mobilen.
Nydelig å ligge, lukke øynene, borte vekk...
tararara-tararar-tarara-ra-rei
Telefonen vekker meg.
Opp å stå.
Opp å gå.
Opp å...

...fullføre 24 timers løp.
Treffer som Sondre Amdahl,- coachen til Petter de siste månedene.
Fikk en liten prat med Sondre Amdahl som har vært coachen til Petter siden januar i år.
"Hvordan går det?"
Dritt! Har bare klart 110 km i alle fall. Så målet til Petter er nådd.
"Ja, men det er jo bra. Ikke alle som har klart det! Stå på. Ikke lenge igjen!"

Carola synger Främling

En kopp kaffe og en vaffel på matstasjonen. Ny energi.
Den magiske timen.
Den siste timen.
Plutselig er det mange som heier. Musikken blir høyere.
Ny speaker den siste timen. Snart er det over.

Ha, ha! Jeg orker jo å løpe igjen.
Plutselig "beinflyr" jeg runde etter runde. Meter etter meter.
120 km - 16 minutter igjen
Hoderegning - 16 minutter delt på .... hodets innebygde kalkulator gir opp.
Det gjør ikke jeg.
121 km - ser ikke på klokka lenger.
Løper - løper - går
Husker smileballongene. Blåser ballonger mens jeg løper.
Alltid målgang med Smile ballonger.
Spurter fram til matkassa mi, der er det en krakk.
Setter meg mens speaker teller ned: 10 - 9 -8 - 7 - 6 - 5 - 4 - 3 - 2 - 1 - STOOOOPP!

Rett ved plassen min stopper Oline Yksnøy i klasse Kvinner 70-79.
Hun har løp over 130 kilometer og ble oldemor på lørdag.
Tenk at mange ble slått av en klovn og en oldemor!
Like ved oss sitter Bjørn Tore Kronen Taranger.
Norges ubestridte ultrakonge av Bislett 24t med 5 seire.
Han har løpt 256 km i løpet av 24 timer og er soleklar vinner av løpet og Norgesmesterskapet.
GRATULERER!
Norgesmester Bjørn Tore Kronen Taranger feirer med en liten slurk med bobler.

Jeg klarte det!

Tårene renner og jeg er så stolt over å ha klart å gjennomføre et 24 timers løp. Det verker over alt i kroppen og det er så deilig å sitte ned uten å bevege meg.
122 km
86 400 sekunder
163 687 skritt.

Jeg samler sammen sakene mine og rusler veldig sakte rundt banen til sekretariatet.
Rydder saaaaaaaaakte. Drikker to halvlitre med sjokolademelk. Spiser en banan. Spiser litt sjokolade.
Pakker.
Tar fram våtservietten for å fjerne smink.....

Jeg så et lite glimt av Melvin i speilet der jeg kom til meg selv iført en svett t-skjorte, illeluktende boxer og med noen gigantiske bandasjer på føttene. Hva i all verden?
Fant meg et ledig handicap-toalett der jeg kunne vaske av meg det verste og ta på rene klær.
Rein t-skjorte og en liten hårvask.
Herlig.

Litt mer sjokolade. Noen byr på enda en banan.
Slukes rått!

Premieutdeling - folk ligger som slakt!

Folk lå strødd før premieutdelingen
Kl. 11:30 er resultatene klare og folk har samlet seg til premieutdeling. Det er utrolig mange artige ganglag å se. Tydelig at de har gitt alt og at kroppen er tømt for krefter og full av vondter.

Premielutdelingen starter...
"Den første premien for klassevinner deles ut i en helt ny klasse her under Bislett 24.
Klasse K1 - Første klovneklasse.
Klassevinner er Klovnen Melvin Tix!"

Hva er det den fyren har fått til? Klassevinner og pokal?
Så gøy!

I og med at Melvin har pakket sammen og dratt (eller kanskje,- er pakket sammen...), må jo jeg bare sprinte fram å ta i mot pokalen på Melvins vegne. Stor stas og gøy med applaus fra de andre løperne.
Frank Løke var helt i kjelleren etter løpet og klarte ikke å reise seg.
Imponerende distanseforbedring med over 50 km etter fjorårets debut på 163 km.
208 km ble det i år!
Klassevinner K1 - Klovnen Melvin Tix - 122,638 kilometer på 24 timer

Honnør til arrangøren og alle de frivillige

Uten de frivillige stopper Norge opp!
For en ultraprestasjon av arrangørstaben med Marit og Olav i spissen.
De har stått på i lang tid før løpet, de stod på under hele løpet og de ryddet opp etter oss!
For en gjeng med herlige mennesker!
Tusen, tusen takk for det dere gjorde for oss løpere.
Her er noen av staben samlet på fredag kveld. Dagen før løpet. Jeg fikk lov til å være med som ballongdekoratør.
Vel blåst, alle sammen!

Petters innsamling har nådd alle mål!

Legg til bildetekst
I skrivende stund har innsamlingen passert 127 000 kroner og topper listen over innsamlinger til trivselstiltak i regi av Barnekreftforeningen.
Det er fortsatt mulig å vippse til 95243774 eller gi et bidrag på innsamlingsiden.

60 år har jeg blitt - mer enn 60 tusen har jeg samlet inn til Barnekrefteforeningen - over 60 mil har jeg løpt i konkurranser.

Det står alltid en kvinne bak

Jeg har brukt mer enn 400 timer på trening og løp det siste året. Opp til 5 eller 6 dager i uka.
Mange helger.
Veldig mye tid.
Veldig mye penger også :)

Jeg har tøyd supporterstrikken lang og lengre enn lang de siste 11 månedene.
Jeg er utrolig heldig og takknemlig for oppbackingen jeg har fått av min kjære Åse.

Ultrasupporter og støttespiller.
Du har vært med på mange løp, heiet, passet på meg og transportert meg rundt omkring. Du har passet på ting jeg har glemt og alltid husket på å kjøpe sjokolademelken som jeg glemmer i kjøleskapet når vi drar.
Et løp uten sjokolademelk ved målgang er det dårlig løp!
Din ultrarekord er å tilbringe mye mer enn 39 timer i bil mens jeg løp X-reid.
"Førr ei dame!"
Er det rart jeg elsker deg?
Åse og meg på ballongkurs
Nå er "året jeg fylte 60" snart slutt og neste år fyller Åse ...
... 29.
Jeg skal prøve å være like god supporter for "29-åringen" som du har vært for 60-åringen.
Det skylder jeg deg!
Åse i supporterantrekk

Nok er nok...

Ja, nå er det nok med løp og løping for i år og det blir løpefri i mange uker.
Den halvgamle gubbens løpekropp må restitueres godt og Åse og jeg skal flytte inn i ny leilighet.
Der skal vi nyte jula uten svette løpeklær, treningsprogram som skal følges og treningsprogramlagte løpeturer. Det blir deilig.

God jul til alle sammen.




søndag 29. oktober 2017

Klovnedebut i ultraløp! Melvin Tix i Backyard Ultra.

Endelig ble det klovnejogg!

Backyard Ultra by Fjellsport.no er et herlig arrangement her i Sandefjord.
I år hadde de sponset meg med gratis deltagelse for å støtte innsamlingen min til Barnekreftforeningen. Derfor hadde jeg lyst til å gjøre dette løpet til noe spesielt og prøvde tidlig å få kontakt med min mangeårige "samlever", den pensjonerte klovnedirigenten Melvin Tix.
Jeg hadde tumlet med noen tanker om at han burde stille opp på et løp, men møtte ingen entusiasme i det hele tatt hos klovnefiguren som nøt pensjonisttilværelsen i to skreddersydde transportkasser i andre etasje i Ballongbutikken.
Han hadde det helt flott, sa han, der han hvilte på sine laubær og lett parfymerte klovnesko.

"Kom igjen, da! Nå må du også bidra til innsamlingen min!!", sa jeg hardt til han en tidlig tirsdags morgen.
"Det er bare en liten runde i Runarløypa, og jeg kan garantere at det fikser du lett.
Klovner fikser alt, vet du!"

Og det var forhistorien til at denne fyren dukket opp til frokost på hytta en grytidlig lørdagsmorgen i slutten av oktober...

Uventet frokostgjest.
En lett lattermild fru Vabog serverte den rødhårete framtoningen en kraftbombe av en grøttallerken for å sikre et godt energigrunnlag for dagens "tur i parken". Med sin lange fartstid som supersupporter, så vet Åse hva som er en god løperfrokost.
Kroppen med gulrothåret ante fortsatt ikke hva oms ventet et par timer senere. Og godt var det!
Kraftfor!
Nå overlater jeg tastaturet til dagens ultradebutant, klovnejogger Melvin Tix:

Hvor i all verden har det blitt av Petter?

Jeg fikk et par korte glimt av Petter før jeg plutselig møtte meg selv i speilet under morgenstellet.
Da jeg kom opp fra badet møtte jeg Åse som ga meg beskjed om å spise grøten min og at det snart var avreise til Backyard Ultra by Fjellsport.no.
Backyard Ultra by what, lissom !?!

På vei inn til byen fortalt hun at Backyard Ultra var en "lite løp" ved Runarhallen og at jeg skulle løpe så mange runder jeg hadde lyst til. Hver runde var bare på 6,7 km og hver gang jeg klarte å fullføre en runde på under en time fikk jeg lov til å starte på neste runde. Farten kunne jeg bestemme selv, men Petter hadde sagt at rundetiden måtte ligge mellom 45 og 55 minutter.
Det var ikke værre enn det.
På tur til byen med ballong i baksetet
Skikkelig løpesko hadde jeg fått låne av Petter. Litt mindre enn jeg var vant til, men med bred forfot, 0-dropp og god demping skulle Altra Olympus 2.0 være helt ypperlig for en ultradebutant med anlegg for gnagsår og stive haser.

Snart er det alvor...

En lett betenkt klovnejogger på vei mot Runarhallen. Fartsholderballongene er med :)

Da vi kom fram til Runarhallen fikk jeg bag og ballonger av Åse.

"Alt er i bagen som Petter pakket i går. Dette går så bra, så!"

Dette går så bra, så. Det kan Åse si.
Nei,- Det går nok galt, skal du se 😀, sier alltid jeg!

Enda en klovn

Da jeg kom inn i hallen traff jeg mange mennesker i løpetøy. Mange av de smilte til meg, mens andre satt dypt konsentrert over flasker med Tigerbalsam, sportsdrikk og energigel.
Også gnagsårplaster, da.
Og ekstra sokker.
Og ekstra sko.
Og ekstra klær

For et sirkus!
Jeg traff en annen klovn også. Han er ganske stor i kjeften, har en god replikk, men sminke er han veldig dårlig på!
Frank Løke ville vinne og da er det godt med noen profesjonelle løpetips fra en gammel "sirkushest"!


Startskuddet går,- Melvin Tix sensasjonelt i tet!

Frank var bekymret for hvordan han skulle komme raskt nok i gang og jeg hadde lovet å være hare den første delen av løpet. Det viste seg å være en genistrek, for ingen så snurten av Frank de neste timene.
Derimot så de mye til snurten av Melvin etter hvert som timene gikk.
Her viser jeg riktig startposisjon mens Frank "Løpe" og de andre ambisiøse løperne følger årvåkent med!

Tove Nordby Haugland har fanget Frank og meg i det startskuddet går. Her har vi allerede en god ledelse foran resten av feltet. Den ledelsen skulle holde helt til mål... for Frank!


Sjekk det steget!

Runde 1, runde 2, runde 3...

Jeg hadde fått beskjed av Petter at dette løpet egentlig skulle være en god treningsøkt for han som opplading fram mot 24-timer løpet på Bislett i slutten av november. Derfor måtte jeg prøve å holde rundetidene mellom 45 og 55 minutter.
Hvorfor det?
Det var jo ikke jeg som skulle løpe på Bislett? Eller?

Jeg oppdaget fort at det var hyggelig å løpe sammen med alle de andre.
Etter å ha fått Frank opp i ønsket marsjfart la jeg meg litt bak i feltet og løp akkurat så fort at jeg kunne prate med de som hadde lyst på en liten prat. I de bratteste bakkene gikk jeg og ellers småløp jeg.
Plutselig var første runde ferdig og jeg hadde ikke brukt mer enn 44 minutter! Jeg var ikke sliten en gang. Klart jeg skulle ta en runde til.
Supersupporter Åse passet godt på meg og mange andre.
Stian Haugan er mannen bak blinkskuddet.


God bevertning mellom hver runde

Sjekk den buffeten!

Da jeg kom inn etter første runde ble jeg møtt av en gedigen buffet med mat og drikke. Og blide frivillige. Ikke noe problem med påfyll av energi for noen.
Jeg fikk også tid til å sette meg ned litt og riste løs musklene.

Tusen takk til alle de frivillige som gjorde denne dagen til en fest for meg og alle de andre deltagerne.
Uten de frivillige blir det ikke noe av arrangementer som dette.
De frivillige,- ved tre av de. Takk, takk, takk!

Bare 6 runder til,- så er det medalje!

På den første runden fikk jeg vite at det var medalje til alle som fullførte 7 runder og ultradistanse.
Et ultraløp må nemlig være lenger enn en maraton og 7 runder = 46,9 km.
Medalje er gøy og jeg bestemte meg der og da for at 6 runder til skulle jeg klare å fullføre.

Her er glimt fra de neste rundene og mange av bildene er tatt av Stian Haugan.
Gøy med smil og latter i løypa :)
Fornøyd klovnejogger
Spretten klovn i furuskog. Fortsatt er det mye futt i klovneskrotten.
Hyggelig besøk av foreldrene til Petter i løypa.
Åse har tatt dette bildet.

Ekstra moro var det da jeg plutselig fikk øye på foreldrene til Petter på en benk like ved Runarhallen. Jeg ble overrasket og de ble kjempeoverrasket over at det var meg og ikke Petter som var ute og luftet joggeskoene denne dagen.
Det ble tid til en god klem før jeg "suste" videre.
Sol og vind i luggen.


Sikringskost 

Det er ikke bare løperne som trenger energipåfyll i løpet av dagen. Her er eksempel på skikkelig sikringskost for supersupporter Åse :)

Det mørkner

"Nå må alle ta på seg refleksvest",- ja, det var beskjeden fra arrangøren før runden som startet klokka fem.
Elegant antrukket med med silkebukser og refleksvest.

Bare 5 runder igjen og jeg hadde holdt gode rundetider slik Petter hadde bedt meg om.
44 - 47 - 48 - 50 - 49 - 50 - 52 minutter.
Jeg hadde kommet i siget og funnet marsjfarten med en fin blanding av lett løping og energisk gange.
Hodelykt ødelegger frisyren, men er nødvendig for sikkerheten.


Heiagjenger i løypa

Når det begynte å knipe med kreftene på de siste rundene var det motiverende å vite at noen trofaste heiagjenger ventet på oss. Etter hvert som mørket senket seg, kunne vi se bålpanner og høre heiagjengenes lystige rop. Stemningen hevet seg for hver runde og ga oss viktig energipåfyll.
Det er artig å merke heiaropenes psykiske virkning i en sliten skrott og et sliten hode.
Et heiarop koster så lite og gir så mye!
Heiagjengen rett ved Runarhallen før vi løp gjennom skogen. Tusen takk for innsatsen!

Runde nr. 11 - siste runde med tidsgrense

Det kostet mer og mer å motivere meg for en ny runde og til å holde fokus på tidsgrensene som Petter hadde gitt meg. Vondt i kroppen gjorde det også.
Hvor gjorde det vondt?
I ...
I ...
I ...
Umulig å bestemme. Det gjorde bare vondt.
Det verket.
Overalt.

Nei, jeg hadde ikke vondt i hodet. Så flott!
Hodet fungerte fortsatt.
Bare noen få minutter igjen av 11. runde.
Godt med tid igjen.
51 - 52 - 53
I mål på 54 minutter. 6 minutter til å fylle opp drikkeflasken og spise litt.

Siste runde - ikke noen tidsgrense. Kanskje jeg skulle gå?
Petter hadde gitt beskjed Åse beskjed om å gi meg beskjed om at jeg ikke skulle stresse på siste runde.
Bena skulle få hvile så mye som mulig.
Det bare 4 uker Bislett 24t.
Ja, men det er jo Petter som skal løpe der!
Eller?

Runde 12 - en parademarsj!

5-4-3-2-1 God Tur! Startsirenen blåste for siste gang.

Jeg ruslet over startstreken og ga publikum tydelig beskjed om at nå skulle jeg gi meg god tid.
Vi avtalte at de skulle være klar til målgang om en drøy time.
Da skulle det jubles!

Rett foran meg var to løpere. Bård fra Gjøvik og Andreas fra Sandefjord.
Jeg spurte om det var greit at jeg slo følge med de og så ruslet 3 glade og slitne ultramusketerer ut i mørket og de siste 6,7 km av Backyard Ultra.
Bård hadde løpt maraton tidligere mens Andreas aldri hadde løpt lenger enn 10 km!
Nå var de i ferd med å klare sitt første ultraløp.

Det ble en utrolig hyggelig tur for en halvgammel klovnegubbe på 60 og to unggutter på rundt 30.
Vi skravlet om alt og ingenting. Om livet, om løping, om utfordringer, om den gang da Andreas hadde ringt på døra vår på Mosserød for å prate med mini-Melvin (sønnen min) og om hvor utrolig heldige vi tre var som kunne fullføre et løp som dette.

3,3 km.
Halvveis på siste runde.
Heiagjengen ved Runarhallen lurte på om det "skulle være no´ mer før vi stenger"!
Vi takket for fremmøtet og ga de fri resten av kvelden.

Kaffe og kanelbolle - 500 meter igjen

En annen trofast heiagjeng hadde hatt utefest hele dagen og på nest siste runde bestilte jeg kaffe og kanelbolle til siste runde.
Det hadde begynt å regne og jeg regnet ikke med å få kaffe og kanelbolle.
Jeg hadde fortalt dette til Bård og Andreas og det var med spenning vi rundet svingen på toppen av den siste bakken...
"Der kommer klovnen! Fram med kaffen!"

Det ble kaffe og det ble kanelbolle.
For en heiagjeng!
For en glede!
Her kommer de tøffeste av de tøffe. Vi som brukte lengst tid av alle.
Vi fullførte Backyard Ultra by Fjellsport.no, 12 runder!
Jeg laget verdens mest eksklusive ballonghunder til de to ultradebutantene før vi løp over mål.
For første gang i verdenshistorien fikk to løpere en slik premie og for første gang hadde en klovnejogger fullført et ultraløp i full klovnedrakt.
Jubelen var stor hos heiegjengen som hadde samlet seg ved mållinjen og vi toget sammen inn i Runarhallen og premieutdelingen.
De tre ultramusketerer på seierspallen med våre ballongpremier.
Takk for turen, Bård og Andreas.

Oppsummering - Ultrafornøyd!

Tenk at en pensjonert klovn har debutert som ultraløper! Det var gøy, det var slitsomt, det var...
...ultrarått!
Tenk at en pensjonert klovn fikk være med på å samle inn kroner til Petters innsamling til Barnekreftforeningen.
Tenk at innsamlingen har passert 108 000 kroner!
Tusen takk til alle som bidro med å vippse til 95 24 37 74 eller direkte på innsamlingssiden.
Et koselig bilde før løpet.
2 glade løpere etter fullført 50 miles.
Gratulerer med seieren, Frank!
Så flott at du fulgte rådet mitt :)