onsdag 10. august 2022

Stolprende stolpejakt fra Moss til Holmestrand – Ny pers på 24t!

 


Fra Moss til Holmestrand er det ca 161 km eller 100 miles.
Løpet fra Moss til Holmestrand heter Oslofjorden Rundt.

Lite visste jeg at årets utgave skulle bli den siste i løpets historie.

Lite visste jeg at jeg skulle komme til å sette ny personlig rekord på å løpe og gå 24 timer i strekk fra kl 08:06 på lørdag til 08:06 på søndag den 7. august.

133,24 km!

Lite visste jeg at jeg skulle bli historisk denne helgen.
Lite visste jeg at jeg skulle bli den aller siste som gjennomførte dette løpet.

Tidlig frokost

Tidlig oppstandelse hos familien Vabog kl 05:00 lørdag 6. august for å rekke fram til Holmestrand og starten. På fergen fra Horten til Moss traff vi på flere som skulle bortover og praten gikk livlig den halvtimen det tar å komme seg over fjorden.

Hvorfor løpe fra Moss til Holmestrand – nesten tilbake til Horten – når fergereturen ligger klar allerede?
Ingen av oss forsto spørsmålet...

Klar til start

48 løpere møtte til start fordelt på 45 km, 80 km/50 miles og 161 km/100 miles.
5 av oss valgte å ta hele turen til Holmestrand.

Hele gjengen er klar til start om få minutter.

Presis kl 08:06 ga løpsgeneral Tomas Pinås oss lov til å sette kursen innover mot Oslo.

Mange hadde hastverk. Det hadde ikke jeg, for jeg skulle også på en liten stolpejakt.
Jeg hadde plukket meg ut noen stolper i Moss, noen i Son, noen på Breivoll og noen på Sande. Stolper som lå tett på løypa.

Første stolpe i Moss.
Totalt ble det 13 stolper på meg.

Moss – Golfbanen på Son, 16 km

De første 2 timene gikk lett og greit. Stolper ble registrert, jeg passet på væskeinntaket, været var fint og alt var bare bra.
Bildene taler for seg selv.
Enda en stolpe


Det var godt med oransje merker i løypa.

Båter i sommeropplag. Tviler på om de kommer på sjøen igjen...


En koselig detalj langs veien.

Nok en stolpe.

Flotte trebåter på havna i Son

Kristian Jahre bød på påfyll av energi på Son før han hastet videre til neste drikkestasjon.

Son – Drøbakveien/Ås – Nesset, 30 km

Neste etappe fra Son til Ås var på ca 19 km og der møtte jeg Nina og Tilla Traet og Camilla Norum.
Tilla kunne også by på saftis i varmen. Det smakte utrolig godt.
Rett etter drikkestasjonen var jeg innom en Shellstasjon og fikk et sårt tiltrengt toalettbesøk.

Hvitstein

Heldigvis slapp jeg å løpe langs E6.

Årungen er den store arenaen for roing.

Trivelig hilsen på asfalten dukket opp rett som det var.

Fornøyd gammel gubbe på vei på matstasjonen på Nesset.

45 km unnagjort – mer enn 25%!

Jeg løp litt sammen med Connie Schneider og hun var fornøyd med innsatsen på 45 km.

De første 45 km ble tilbakelagt helt etter planen og jeg ble møtt av jublende frivillige og andre løpere som hadde gitt seg etter 45 km. 
Matstasjonen ble nådd etter 6 timer og 30 minutter.

En ekstra bonus var at Åse var her også – helt frivillig!

Mottagelse ved kiosken på Nesset. Åse står ved bordet. Klar til å fore gubben!

Nesset – Ingierstrand Bad – Lysaker, 35 km

Etter Nesset var det klart for litt stolpefangst igjen på veien mot Ingierstrand Bad


Turen fortsatte langs Kyststien.

Uranienborg var Roald Amundsens hjem.

På drikkestasjonen ved Ingierstrand Bad ble jeg møtt av Kristian. Da var det deilig å sette meg ned litt for å hvile beina. Jeg hadde vært i sving i snaue 58 km og rett rundt 8,5 time.
Bare 22 km igjen til Lysaker og dermed halvveis til Holmestrand.

Et skritt av gangen...
Hvert eneste skritt betyr at målet nærmer seg.
Jeg skal til Holmestrand!

Stupetårnet på Ingierstrand Bad – et ikonisk landemerke utenfor Oslo

Broen over til Ulvøya – tror jeg :)

Her ligger YX på Bekkelaget


Denne burgeren gjorde godt.

På veien fra Ingierstrand og videre innover mot Oslo var det mye løping langs Mosseveien. Massevis av biler og trafikkstøy. Da kom lydboka med Henning Mankell og øreproppene til stor nytte for å stenge litt annen lyd ute. Det er sjelden jeg løper med ørepropper på løp, men denne gangen var det helt supert.

Etter burger, kaffe og Farris på YX, gikk det greit innover til Oslo, forbi operaen, over Aker Brygge og videre ut til Lysaker.




Obligatorisk selfie med operaen i bakgrunnen.


Disse 3 var med i et helt annet løp enn Oslofjorden Rundt!





Lysaker 80 km kl 20:30 etter 12 timer og 24 minutter





Takk til Kristian Jahre og Martin Fiskum for god pleie før jeg tok fatt på siste halvdel av løypa.
Bare 81 km igjen og halvveis!

En natterangler i ureint trav mot sørligere breddegrader.
Lysaker – Holmestrand, 80 km +

Det gjorde godt å sitte ned noen minutter hos Martin og Kristian på Lysaker. Litt fotpleie, sokkeskift, trøyeskift, et par biter med pizza og påfyll av drikke var det som skulle til før jeg travet videre i retning Holmestrand.
Klokka var blitt 21:10 og sola var på vei ned. Allerede nå var det litt friskere temperatur og gjennom natten var det godt å ha med tynne vanter og et ekstra lag med en tynn genser.
En sliten kropp blir kjapt kald og da er det ganske så utrivelig å tusle gjennom natten.

I Sandvika traff jeg på to grevlinger i rask galopp over brua. Må si jeg skvatt litt, men jeg fikk med meg en ørliten video av de to nattevandrerne. 

    En grevling på brua, greveling, grevelang...


Allerede nå visste jeg at jeg ville nå fram til Holmestrand. Planen min var å ta det mer med ro enn jeg hadde gjort til Lysaker. Det klarte jeg med glans!
Det er i hodet det sitter.
Jeg hadde bestemt meg.
Jeg hadde bare en Plan A – Til Holmestrand!

Jeg holdt meg til mitt "ultraintervall" ganske lenge.

    Petters "ultraintervall":  
            Løpe 100 skritt – tell 1-2-3-4, 2-2-3-4, 3-2-3-4... 25-2-3-4 = 100
            Gå 50 skritt – tell 1-2. 2-2. 3-2... 25-2

Lett å telle for en gammel hornist som er vant til å telle pauser.
For meg er dette en fin måte å komme meg framover på.
Framdrift.
Ett skritt av gangen.

Nattevandrere på ustøe bein møter ultraløper på ustøe bein

Litt over kl 01:00 gikk jeg gjennom Asker sentrum. 

– Driver du å løper midt på natta, eller?

To glade og ustøe fyrer kommer mot meg og vi får oss en hyggelig prat i natten.

– Jeg syklet tur-retur Vikersund her om dagen. Det er 100 km.
– Du skal ta 160 km, på beina!
– Du er spenna gær´n, du.

Det var alle tre helt enige i og vi fortsatte vår nattlige ferd mot litt forskjellige mål.

Målet mitt var å komme meg gjennom Asker sentrums anleggsarbeider med stengte veier i forhold til løypesporet.

– Det er bare å se etter lysmastene på Føyka stadion. Kom deg dit så er resten greit...

Ja, det er lett å si med tanke på Asker i dagslys.
Et mørklagt område på nattetid er noe helt annet.
Jeg prøvde meg litt hit og dit til jeg møtte veggen!



Veggen var enda et gjerde som stengte veien ut mot gangstien jeg visste jeg skulle følge videre.
Det var en liten glipe mellom asfalten og gjerdet og jeg ble skikkelig rampete!
Under gjerdet skulle jeg!



Herlig med litt bøy og tøy og lav kryping etter ca 17,5 time på farten med verkende muskler og ledd!

Jeg lirket meg under gjerdet, tok på meg sekken, slo på hodelykta og småjogget ned en skråning mot gangstien. Rett mot en ensom nattevandrer som nok lurte på om han skulle tilkalle politiet og varsle om en mistenkelig person som praktiserte rampestreker en sen nattetime.

Jeg hilste blidt på han og luntet videre. 

Litt oppi bakken traff jeg på en annen nattevandrer.


Han hadde tydeligvis hatt en tøff kveld på by´n og var ikke særlig snakkesalig.
Petter Ultraløper og Petter Pinnsvin dro videre hver til sitt.

Det lysner av dag

Etter en laaang oppstigning til toppen av gamle Lierbakkene og en laaang nedstigning mot Drammen kom jeg ned i lavlandet og fikk oppleve en flott soloppgang på min ferd gjennom Drammen.



Frokosten på Cirkle K Rundtom besto av kaffe, Cola og cheeseburger etterfulgt av en ørliten strekk og litt tøying av en sliten skrott.

Klokken hadde passert 07:00 og turen gikk videre opp Kobbervikdalen og lange bakker opp mot nedstigning til Sande. Der fikk jeg – i tillegg til et besøk på Shell Sande – tatt med meg en ny stolpe til stolpejaktsamlingen min.



Fra Sande til Holmestrand og mål i Hagemann-parken var det "bare" 17 km.
Det var 17 lange og seige kilometre. Sola varmet, beina verket og hodet ønsket seg hvile.
Samtidig var det en god følelse å vite at jeg nok en gang klarte et langt løp.

Da jeg tenkte på hva jeg virkelig var i ferd med å fullføre, kom tårene.
Lettrørt som jeg er, skal det ikke mye til før tårene renner.


Kristian Jahre hadde gitt meg beskjed om at jeg bare skulle ta kontakt om jeg trengte påfyll av mat eller drikke. Med drøye timen igjen av løpet, kjente jeg at jeg var ganske så tom. Ikke noe av det jeg hadde i sekken smakte og jeg sendte bud etter Kristians Food Service.
Ikke lenge etterpå kunne jeg innta en nett liten oppdekning på en kjærkommen benk langs den gamle Vestfoldbanen som nå er gjort om til tursti. Det smakte vanvittig godt med banan, cola, kaffe og potetgull.

Løpsgeneral Tomas Pinås stakk også innom for en prat.

– og jeg gikk og gikk og gikk og gikk og gikk og gikk og gikk...
... de siste kilometrene inn til Holmestrand.

1 km før mål ble jeg igjen møtt av Kristian som fulgte meg inn.

Ned den siste bakken klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. De rant i strie strømmer da jeg ble tatt i mot av Åse og Camilla.

Jeg var så sliten.
Jeg var så glad.
Jeg var så stolt.
Jeg var så rørt.
Jeg var så takknemlig over at det er mulig for meg å gjennomføre noe slikt som dette.
Jeg er privilegert!





Velfortjent beltespenne for gjennomføring av Oslofjorden Rundt 100 Miles!

Jeg fikk en premie til av Camilla Norum. En flott solsikke.
Hvorfor?

– Fordi du alltid er i godt humør og sprer glede!


Tusen, tusen takk, Camilla! Det betyr veldig mye for meg. Snufs, snufs.



Litt statistikk

  • Tilbakelagt distanse: 163,32 km i følge Garmin
  • Tid: 30 timer og 17 minutter
  • Antall skritt: 201 848
  • Sko: Topo Athletic Phantom 2

Mat og drikke:
  • Tailwind Sportsdrikk
  • Kaffe
  • Cola
  • Farris
  • Klenning/Lefse
  • Hamburger/Cheeseburger
  • 2 Gullbrød
  • Bounty sjokolade
  • Salttabletter

Jeg ble historisk!

Dagen etter løpet fikk vi vite at dette var siste gang løpet ble arrangert.
Det betyr at jeg ble historisk.

Jeg ble den aller siste løperen som klarte å gjennomføre Oslofjorden Rundt 100 miles!

Historisk ultraløper – tidlig i løpet (Foto: Tomas Pinås)


Film fra løpet

Jeg tok opp masse video fra løpet. I løpet av de neste månedene skal jeg kose meg med redigering og plutselig dukker det opp en film om veien fra Moss til Holmestrand.

Takk til arrangør og de frivillige

Tomas Pinås (løpsgeneral)
Kristian Jahre (Nestkommanderende)
Nina Traet
Tilla Traet
Martin Fiskum
Camilla Norum
Åse Marie Vabog

Uten dere hadde det ikke blitt noe løp.
Uten deltagerne hadde det heller ikke blitt noe løp.

Takk for meg!