Larvik Kyststien Trail Ultra fra Helgeroa til Gon (49,83 km)

 50 km i deilig sommervær

Det ble fullt på parkering ved bommen på Barkvikveien på lørdag morgen da 68 løpere gjorde seg klar til å løpe Larvik Kyststien Trail Ultra fra Helgeroa til Gon Camping. Snaue 50 km med grusvei, asfalt, svaberg, stier, trapper, steiner, røtter og strålende sol.

Mange gamle kjente og en del ukjente løpere i ferie- og sommermodus skapte en herlig stemning før start.

Startnummerutdeling etter oppropsmetoden.

Løpsleder Kjetil Falkenberg sørget for at alle fikk startnummer og orienterte litt om løypa før start kl 10:00.

Så kom vi oss av gårde. Noen sprintet, noen løp, noen jogget, noen gikk energisk og noen tuslet i vei.

Dette er noe av sjarmen med ultraløp. Her er det plass til alle.

"Jeg har en plan..."

Min plan for dagen var at jeg skulle holde god fart så lenge jeg kunne. Treningen den siste tiden hadde vært bra og snittfarten min på rolige turer hadde økt på hyggelig vis.
God fart for meg er mellom 9 og 10 km/t. Samtidig skulle jeg passe på at pulsen hold seg på et greit nivå.

Planen min holdt i ca 2 timer og det er jeg veldig godt fornøyd med.
Deretter måtte jeg sette ned farten og det ble mer gåing enn løping i lange perioder.

Barkvik – Nevlunghavn (8,4 km)

Etter å ha løpt ned Barkvikveien og gjennom Helgeroa sentrum, passerte vi Omlidstranda Camping. Der fikk en del av gjestene morgenkaffen i vrangstrupen da de hørte at vi skulle løpe helt til Gon Camping.

Mølen

Mølen er navnet på den fantastiske kyststrekningen mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her finnes spektakulære gravrøyser, spennende svaberglandskap, landets største rullesteinstrand og et fantastisk turområde med blant annet kyststien som slynger seg gjennom hele området. 

- Hentet fra Vestfoldguide.no

Rett ved Mølen

Mølen

Det er tett mellom campingplassene langs Kyststien og rett etter Mølen gikk ferden over Oddane Sand.

Da var det bare en snau kilometer til drikkestasjonen i Nevlunghavn. Den første av i alt 5 drikkestasjoner som bød på vann, saft, cola, kald kaffe og sportsdrikk i tillegg til godteri, sjokolade og bananer.
Utvalget varierte litt fra stasjon til stasjon.

Nevlunghavn

Nevlunghavn – Gusland (8 km)

Nevlunghavn er en trivelig plass, men denne gangen var det ikke tid til reker og pils på brygga.

Jeg "hastet" videre over Omrestranda på vei mot neste drikkestasjon.

Farten var fortsatt bra og kroppen kjentes fin ut. 
Sola varmet godt og heldigvis ble vi velsignet med en svalende vind som hold den verste varmen unna.

Gusland – Rakke (14 km)

Det var greit å fylle opp drikkeblæra før det neste strekket fra Gusland til Rakke.
Dagens lengste strekk mellom drikkestasjonene.
Kyststien på denne strekningen byr på litt større utfordringer og vi stiftet bekjentskap med mange av de fine svabergene.

Løpere i sommersol 

Stolpestad Camping som ligger rett før Anvikstranda Camping, bød på egen landhandel og der fristet det veldig med saftis og en kald cola.

Rakke – Stavern – Agnes Fabrikker (6 km)

Fornøyd fyr ved Rakke etter ca 30 km

Fra Rakke og inn til Stavern var det ikke lange biten. Det var mye folk langs Kyststien og mange oppmuntrende heiarop og smil til oss løpere.

Minnehallen – Stavern

På Fredriksvern Festning i Stavern var det et yrende folkeliv på grunn av "Gladløpet Stavern". Veteranbilløp og mønstring av biler. 

Jeg må innrømme at farten ble satt betraktelig ned for å få med meg noen få av godbitene før turen gikk videre.

Et par km etter Stavern ble jeg møtt av denne trivelige herremannen som bød på forfriskninger ved Agnes Fabrikker.

Han var en av mange frivillige som var med på å gjøre løpet til en fest for alle som deltok.
Tusen takk, alle sammen!

Agnes Fabrikker – Skotta, Tollerodden (6 km)

Etter Stavern gikk Kyststien over i Fjordstien og dette var de mest kronglete partiene. 

Ved Tenvik var det slutt på kronglete fjordsti og farten gikk opp på solvarm asfalt inn mot Larvik og Tollerodden.

Bystranda med Farris Bad i bakgrunnen – 41 km
Fornøyd fyr i forgrunnen – 65 år

Skotta, Tollerodden – Gon (8 km)

På Tollerodden var løpekompisen min fra Soria Moria til Verdens Ende, Arild, en av de frivillige. Han hadde opprinnelig tenkt å løpe, men noen vondter satte stopp for det. 

Da var det helt naturlig å stille opp som frivillig. Slik er det med mange i ultraløpfamilien.

Det er mange måter å være med på.

Petter og Arild – også kalt Pompel og Pilt...

På den siste biten ut til Gon fikk jeg hyggelig selskap av Inge Stian Johansen. Begge to var ganske så klar for å gå det meste av veien og målet ble å komme i mål på rundt 7 timer.

 
Tiden gikk fort i godt selskap og praten var innom Jensen-madrasser, ultrafamilien, løp, barnebarn og oppussingsbølgen under pandemien.

God, gammeldags farvehandel med passende skilt på Østre Halsen.

"Obligatorisk" selfie på Sukkersletta

I følge Cato Pedersen som er med å arrangere løpet, finnes det en uskreven regel om at det skal tas selfie på Sukkersletta. 

Om det er sant, vet ikke jeg, men vi tok ikke sjansen på å bryte reglementet.

Etter 7 timer og 1 minutt krysset jeg mållinjen på Gon Camping til jubel fra en trivelig heiagjeng.

Ekstra overrasket ble jeg da jeg så Milla (2) der.

Det er stas med barnebarn, dere!

Milla hadde lyst på lefse

Milla (2) og BePe (65) deler en lefse.

Ny medalje i samlingen

Den fine og miljøvennlige medaljen har fått sin plass sammen med de andre medaljene mine. Neste gang Milla kommer på besøk har hun enda en medalje hun kan beundre.
Det synes hun er stas.

Neste løp...

Først skal Åse og jeg til Blefjell for å være med som frivillige under Blefjells Beste 23. juli. Her er det løyper for store og små.

• Småtroll-løype (5 km)
• Småtusse-løype (10 km)
• Tusse-løype (21 km)
• Troll-løype (57 km)

6. august skal jeg løpe Oslofjorden Rundt fra Moss til Holmestrand via Oslo/Lysaker.
I år er det egentlig målgang på Lysaker etter 81 km, men de som ønsker det kan fortsette på eget ansvar til Holmestrand. 
Jeg tar den avgjørelsen når jeg kommer til Lysaker.
Åse er med som frivillig hjelper. 

Helt frivillig.

Litt statistikk – Kyststien Ultra Trail 2022

• Lengde: 49,83 km
  
  
• Tid: 7:01:40
• Løpstid 3:53:48
• Gåtid: 2:45:15
• Inaktiv tid – drikkestasjoner: 22:37
• Gjennomsnitts hastighet: 7,1 km/t
• Maks hastighet: 12,3 km/t
  
  
• Kaloriforbruk: 3 523 Kalorier
  
  
• Gjennomsnittpuls: 124 bpm
  
  
• Total stigning: 695 m
  
  
• Drikke: Tailwind, vann og Cola
• 2 salttabletter
• Mat: 5 stk. Klenning + diverse fra drikkestasjonene, 1 saftis
• Antall skritt: 55 431

Klovnedebut i ultraløp! Melvin Tix i Backyard Ultra.

Endelig ble det klovnejogg!

Backyard Ultra by Fjellsport.no er et herlig arrangement her i Sandefjord.
I år hadde de sponset meg med gratis deltagelse for å støtte innsamlingen min til Barnekreftforeningen. Derfor hadde jeg lyst til å gjøre dette løpet til noe spesielt og prøvde tidlig å få kontakt med min mangeårige "samlever", den pensjonerte klovnedirigenten Melvin Tix.
Jeg hadde tumlet med noen tanker om at han burde stille opp på et løp, men møtte ingen entusiasme i det hele tatt hos klovnefiguren som nøt pensjonisttilværelsen i to skreddersydde transportkasser i andre etasje i Ballongbutikken.
Han hadde det helt flott, sa han, der han hvilte på sine laubær og lett parfymerte klovnesko.

"Kom igjen, da! Nå må du også bidra til innsamlingen min!!", sa jeg hardt til han en tidlig tirsdags morgen.
"Det er bare en liten runde i Runarløypa, og jeg kan garantere at det fikser du lett.
Klovner fikser alt, vet du!"

Og det var forhistorien til at denne fyren dukket opp til frokost på hytta en grytidlig lørdagsmorgen i slutten av oktober...

Uventet frokostgjest.

En lett lattermild fru Vabog serverte den rødhårete framtoningen en kraftbombe av en grøttallerken for å sikre et godt energigrunnlag for dagens "tur i parken". Med sin lange fartstid som supersupporter, så vet Åse hva som er en god løperfrokost.

Kroppen med gulrothåret ante fortsatt ikke hva oms ventet et par timer senere. Og godt var det!

Kraftfor!

Nå overlater jeg tastaturet til dagens ultradebutant, klovnejogger Melvin Tix:

Hvor i all verden har det blitt av Petter?

Jeg fikk et par korte glimt av Petter før jeg plutselig møtte meg selv i speilet under morgenstellet.
Da jeg kom opp fra badet møtte jeg Åse som ga meg beskjed om å spise grøten min og at det snart var avreise til Backyard Ultra by Fjellsport.no.

Backyard Ultra by what, lissom !?!

På vei inn til byen fortalt hun at Backyard Ultra var en "lite løp" ved Runarhallen og at jeg skulle løpe så mange runder jeg hadde lyst til. Hver runde var bare på 6,7 km og hver gang jeg klarte å fullføre en runde på under en time fikk jeg lov til å starte på neste runde. Farten kunne jeg bestemme selv, men Petter hadde sagt at rundetiden måtte ligge mellom 45 og 55 minutter.
Det var ikke værre enn det.

På tur til byen med ballong i baksetet

Skikkelig løpesko hadde jeg fått låne av Petter. Litt mindre enn jeg var vant til, men med bred forfot, 0-dropp og god demping skulle Altra Olympus 2.0 være helt ypperlig for en ultradebutant med anlegg for gnagsår og stive haser.

Snart er det alvor...

En lett betenkt klovnejogger på vei mot Runarhallen. Fartsholderballongene er med :)

Da vi kom fram til Runarhallen fikk jeg bag og ballonger av Åse.

"Alt er i bagen som Petter pakket i går. Dette går så bra, så!"

Dette går så bra, så. Det kan Åse si.
Nei,- Det går nok galt, skal du se 😀, sier alltid jeg!

Enda en klovn

Da jeg kom inn i hallen traff jeg mange mennesker i løpetøy. Mange av de smilte til meg, mens andre satt dypt konsentrert over flasker med Tigerbalsam, sportsdrikk og energigel.
Også gnagsårplaster, da.
Og ekstra sokker.
Og ekstra sko.
Og ekstra klær

For et sirkus!

Jeg traff en annen klovn også. Han er ganske stor i kjeften, har en god replikk, men sminke er han veldig dårlig på!
Frank Løke ville vinne og da er det godt med noen profesjonelle løpetips fra en gammel "sirkushest"!

Startskuddet går,- Melvin Tix sensasjonelt i tet!

Frank var bekymret for hvordan han skulle komme raskt nok i gang og jeg hadde lovet å være hare den første delen av løpet. Det viste seg å være en genistrek, for ingen så snurten av Frank de neste timene.
Derimot så de mye til snurten av Melvin etter hvert som timene gikk.

Her viser jeg riktig startposisjon mens Frank "Løpe" og de andre ambisiøse løperne følger årvåkent med!

Tove Nordby Haugland har fanget Frank og meg i det startskuddet går. Her har vi allerede en god ledelse foran resten av feltet. Den ledelsen skulle holde helt til mål... for Frank!

Sjekk det steget!

Runde 1, runde 2, runde 3...

Jeg hadde fått beskjed av Petter at dette løpet egentlig skulle være en god treningsøkt for han som opplading fram mot 24-timer løpet på Bislett i slutten av november. Derfor måtte jeg prøve å holde rundetidene mellom 45 og 55 minutter.
Hvorfor det?
Det var jo ikke jeg som skulle løpe på Bislett? Eller?

Jeg oppdaget fort at det var hyggelig å løpe sammen med alle de andre.
Etter å ha fått Frank opp i ønsket marsjfart la jeg meg litt bak i feltet og løp akkurat så fort at jeg kunne prate med de som hadde lyst på en liten prat. I de bratteste bakkene gikk jeg og ellers småløp jeg.
Plutselig var første runde ferdig og jeg hadde ikke brukt mer enn 44 minutter! Jeg var ikke sliten en gang. Klart jeg skulle ta en runde til.

Supersupporter Åse passet godt på meg og mange andre.
Stian Haugan er mannen bak blinkskuddet.

God bevertning mellom hver runde

Sjekk den buffeten!

Da jeg kom inn etter første runde ble jeg møtt av en gedigen buffet med mat og drikke. Og blide frivillige. Ikke noe problem med påfyll av energi for noen.
Jeg fikk også tid til å sette meg ned litt og riste løs musklene.

Tusen takk til alle de frivillige som gjorde denne dagen til en fest for meg og alle de andre deltagerne.

Uten de frivillige blir det ikke noe av arrangementer som dette.

De frivillige,- ved tre av de. Takk, takk, takk!

Bare 6 runder til,- så er det medalje!

På den første runden fikk jeg vite at det var medalje til alle som fullførte 7 runder og ultradistanse.
Et ultraløp må nemlig være lenger enn en maraton og 7 runder = 46,9 km.
Medalje er gøy og jeg bestemte meg der og da for at 6 runder til skulle jeg klare å fullføre.

Her er glimt fra de neste rundene og mange av bildene er tatt av Stian Haugan.

Gøy med smil og latter i løypa :)

Fornøyd klovnejogger

Spretten klovn i furuskog. Fortsatt er det mye futt i klovneskrotten.

Hyggelig besøk av foreldrene til Petter i løypa.
Åse har tatt dette bildet.

Ekstra moro var det da jeg plutselig fikk øye på foreldrene til Petter på en benk like ved Runarhallen. Jeg ble overrasket og de ble kjempeoverrasket over at det var meg og ikke Petter som var ute og luftet joggeskoene denne dagen.
Det ble tid til en god klem før jeg "suste" videre.

Sol og vind i luggen.

Sikringskost 

Det er ikke bare løperne som trenger energipåfyll i løpet av dagen. Her er eksempel på skikkelig sikringskost for supersupporter Åse :)

Det mørkner

"Nå må alle ta på seg refleksvest",- ja, det var beskjeden fra arrangøren før runden som startet klokka fem.

Elegant antrukket med med silkebukser og refleksvest.

Bare 5 runder igjen og jeg hadde holdt gode rundetider slik Petter hadde bedt meg om.
44 - 47 - 48 - 50 - 49 - 50 - 52 minutter.
Jeg hadde kommet i siget og funnet marsjfarten med en fin blanding av lett løping og energisk gange.

Hodelykt ødelegger frisyren, men er nødvendig for sikkerheten.

Heiagjenger i løypa

Når det begynte å knipe med kreftene på de siste rundene var det motiverende å vite at noen trofaste heiagjenger ventet på oss. Etter hvert som mørket senket seg, kunne vi se bålpanner og høre heiagjengenes lystige rop. Stemningen hevet seg for hver runde og ga oss viktig energipåfyll.
Det er artig å merke heiaropenes psykiske virkning i en sliten skrott og et sliten hode.
Et heiarop koster så lite og gir så mye!

Heiagjengen rett ved Runarhallen før vi løp gjennom skogen. Tusen takk for innsatsen!

Runde nr. 11 - siste runde med tidsgrense

Det kostet mer og mer å motivere meg for en ny runde og til å holde fokus på tidsgrensene som Petter hadde gitt meg. Vondt i kroppen gjorde det også.
Hvor gjorde det vondt?
I ...

I ...

I ...

Umulig å bestemme. Det gjorde bare vondt.

Det verket.
Overalt.

Nei, jeg hadde ikke vondt i hodet. Så flott!
Hodet fungerte fortsatt.
Bare noen få minutter igjen av 11. runde.
Godt med tid igjen.
51 - 52 - 53

I mål på 54 minutter. 6 minutter til å fylle opp drikkeflasken og spise litt.

Siste runde - ikke noen tidsgrense. Kanskje jeg skulle gå?
Petter hadde gitt beskjed Åse beskjed om å gi meg beskjed om at jeg ikke skulle stresse på siste runde.
Bena skulle få hvile så mye som mulig.
Det bare 4 uker Bislett 24t.
Ja, men det er jo Petter som skal løpe der!
Eller?

Runde 12 - en parademarsj!

5-4-3-2-1 God Tur! Startsirenen blåste for siste gang.

Jeg ruslet over startstreken og ga publikum tydelig beskjed om at nå skulle jeg gi meg god tid.

Vi avtalte at de skulle være klar til målgang om en drøy time.

Da skulle det jubles!

Rett foran meg var to løpere. Bård fra Gjøvik og Andreas fra Sandefjord.
Jeg spurte om det var greit at jeg slo følge med de og så ruslet 3 glade og slitne ultramusketerer ut i mørket og de siste 6,7 km av Backyard Ultra.
Bård hadde løpt maraton tidligere mens Andreas aldri hadde løpt lenger enn 10 km!
Nå var de i ferd med å klare sitt første ultraløp.

Det ble en utrolig hyggelig tur for en halvgammel klovnegubbe på 60 og to unggutter på rundt 30.

Vi skravlet om alt og ingenting. Om livet, om løping, om utfordringer, om den gang da Andreas hadde ringt på døra vår på Mosserød for å prate med mini-Melvin (sønnen min) og om hvor utrolig heldige vi tre var som kunne fullføre et løp som dette.

3,3 km.
Halvveis på siste runde.
Heiagjengen ved Runarhallen lurte på om det "skulle være no´ mer før vi stenger"!
Vi takket for fremmøtet og ga de fri resten av kvelden.

Kaffe og kanelbolle - 500 meter igjen

En annen trofast heiagjeng hadde hatt utefest hele dagen og på nest siste runde bestilte jeg kaffe og kanelbolle til siste runde.
Det hadde begynt å regne og jeg regnet ikke med å få kaffe og kanelbolle.
Jeg hadde fortalt dette til Bård og Andreas og det var med spenning vi rundet svingen på toppen av den siste bakken...

"Der kommer klovnen! Fram med kaffen!"

Det ble kaffe og det ble kanelbolle.
For en heiagjeng!
For en glede!

Her kommer de tøffeste av de tøffe. Vi som brukte lengst tid av alle.
Vi fullførte Backyard Ultra by Fjellsport.no, 12 runder!

Jeg laget verdens mest eksklusive ballonghunder til de to ultradebutantene før vi løp over mål.
For første gang i verdenshistorien fikk to løpere en slik premie og for første gang hadde en klovnejogger fullført et ultraløp i full klovnedrakt.

Jubelen var stor hos heiegjengen som hadde samlet seg ved mållinjen og vi toget sammen inn i Runarhallen og premieutdelingen.

De tre ultramusketerer på seierspallen med våre ballongpremier.
Takk for turen, Bård og Andreas.

Oppsummering - Ultrafornøyd!

Tenk at en pensjonert klovn har debutert som ultraløper! Det var gøy, det var slitsomt, det var...

...ultrarått!

Tenk at en pensjonert klovn fikk være med på å samle inn kroner til Petters innsamling til Barnekreftforeningen.
Tenk at innsamlingen har passert 108 000 kroner!
Tusen takk til alle som bidro med å vippse til 95 24 37 74 eller direkte på innsamlingssiden.

Et koselig bilde før løpet.

2 glade løpere etter fullført 50 miles.
Gratulerer med seieren, Frank!
Så flott at du fulgte rådet mitt :)

Ecotrail Oslo 2017 - 80 km

Frokost er viktig før et langt løp

Herlig med et hotell som serverer frokost fra 06:30 på en lørdags morgen.
Skulle tro det var en ultraløper som styrte åpningstidene i frokostsalen.
Viktig med masse godt energipåfyll før et langt løp.

Åse og jeg hadde tatt inn på rom 927 på Thon Hotell Opera der vi har bodd to ganger tidligere i forbindelse med Ecotrail.

Det var kø i frokostsalen.
Ikke bare en eller to eller tre kinesere, men et par busslaster som virret rundt som ivrige arbeidsmaur på jakt etter føde.

Jeg fikk min havregrøt og andre godsaker uten problemer. Apetitten var god selv om det var et par ørsmå sommerfugler i magen.

Denne gangen var jeg ekstra spent fordi tiden etter nyttår har vært fylt med mye mer trening enn noen gang tidligere. Coach Sondre Amdahl har passet godt på meg mens jeg har trent, trent, trent og hvilt.

Jeg hadde satt meg et hårete mål om å løpe raskere enn 11 timer.
23 minutter raskere enn jeg gjorde for to år siden.
Den gangen var jeg i 50-åra. Nå har jeg bikket 60 :)

Å passere 60 år var forøvrig et av målene i innsamlingsaksjonen min.
Målet er nådd!

Hovedmålet var å samle inn minst 60 000 kroner.
Det målet er også nådd og naturligvis endret til 60 000 x 2!

2 spente løpere før start. Frank Løke tok seg av fortroppen mens jeg var en god bit foran Baktruppen denne gangen.

Start kl. 09:00

Rundt 300 løpere var samlet på Elgplassen ved Akerselva og det summet av forventning.
Alltid gøy rett før start.
Da møtes gamle løpervenner og det er også mulighet å gjøre noen nye bekjentskaper.

I dag ble det en god mulighet for meg til å bli bedre kjent med Erlend Jenssen. Vi hadde truffet hverandre så vidt i forbindelse med PåskeHareMaraton i april.
Erlend skulle ut på sitt lengste løp noensinne og vi ble enige om å holde hverandre med selskap.

Starten er bare sekunder unna.

Vi fant et greit tempo og løp lett oppover langs Akerselva. Der er det utrolig fint og en god start på en lang dag med løping. Tempoet var helt supert for begge to og praten gikk mens vi tilbakela kilometer etter kilometer. Viktig å passe på å ikke løpe for fort. Kreftene skal holde i mange timer.

"Start så seint at du blir flau", sa en ultraløperveteran til meg for noen år siden.
"Når du blir flau, så slakker du litt på tempoet og du har funnet riktig tempo"

Jeg ble ikke flau selv om jeg var veldig bevisst på at det ikke skulle gå for fort. Så lenge det er lett å prate med de rundt meg er det fint tempo.

Åmot bru med innlagt trampolineeffekt for ivrige løpere.

Ved enden av Maridalsvannet

Det var deilig å komme inn i skogen ved enden av Maridalsvannet på ferden videre mot Hønefoten og  første drikkestasjon som lå etter ca 14 km.
Tempoet var upåklagelig og jeg hadde aldri vært der så tidlig som denne gangen.

Kanskje?
Ny pers?
Bare jeg klarer å...

Tankene gikk kjapt og det var viktig å fokusere på at nå begynte den tøffe delen med mye stigning og deretter nedstigning mot Sognsvann. Ikke bli for ivrig!

Oppover i skogen. Erlend viser tommel opp. Dette går bra!

Etter Sognsvann bar det oppover og oppover og oppover til Frogneseteren.
Jeg begynte å kjenne det litt, men fortsatt var kroppen fin og beina lette.
Jeg klarte å løpe mye mer denne gangen og da forsvant meter etter meter ganske kjapt.

Grus i skoen er ikke bra. Neste gang bruker du gamasjer, Erlend :)

Du verden for en følelse å komme opp den siste kneika rett nedenfor Frogneseteren.
Like herlig hver gang.
Den verste stigningen var unnagjort og nå bar det nedover mot matstasjonen ved toppen av Midtstubakken. Der skulle også starten på 45 km gå klokka ett.

Jeg hadde satt et mål å komme dit etter ca 4,5 time.

Tiden hadde ikke gått så fort som fryktet og vi skjønte at vi faktisk kunne rekke starten.
Du verden, for en ekstra boost det var å se startfeltet gjøre seg klar til å suse av gårde.
Erlend og jeg jublet på vei nedover med nye krefter mot matestasjonen for påfyll av drikke og nystekte vafler med jordbærsyltetøy.
Det smakte himmelsk.

Nå visste vi at vi hadde et stort felt med 45km-løpere å jakte på videre. Det ga ekstra motivasjon.

Obligatorisk bilde ved Holmenkollen

Tryvann - høyeste punkt

Holmenkollen til Tryvann.
Oppover.
Oppover.
Oppover.
Nedover.
Oppover igjen!
35 km - 36 km - 37 km - 38...

Oppover, oppover, oppover...

I bakkene oppover nedover fra Tryvann begynte jeg å kjenne litt til den vonde skinnleggen min.
Jeg var kjempefornøyd med at den ikke hadde latt høre fra seg tidligere og ønsket den velkommen og ga klar beskjed om at den ikke fikk lov til å ødelegge noe i dag.

Planen og instruksen fra Sondre, var at jeg skulle ta det rolig i de bratte bakkene nedover fra Tryvann og videre til bunnen av Wyllerløypa.
Løping nedover kan være drepen for slitne bein.

Ikke lett å holde igjen da bakkene innbød til å slippe løs. Tankene på at det faktisk var 40 km igjen gjorde det lettere.

I bunnen av bakkene skulle jeg starte på dagens andre delmål:

Løpe mer enn tidligere på veien mot neste drikkestasjon og passering 50 km i innerst i Sørkedalen.

Det gikk flott og jeg holdt fint tempo sammen med Erlend.

Erlend i lett trav nedenfor Wyllerløypa. Vi fikk noen meter med snøløping også.

Sørkedalen - Fossum idrettspark

Sørkedalen matstasjon med påfyll av drikke og et kjapt dobesøk for å gjøre plass til mer mat og drikke. Da vi kom til matstasjonen var det ikke noe mat der. Bare vann.
Heldigvis hadde jeg sekken full med godsaker og skjenket ikke mat-"mangelen" en tanke.
Jeg hadde viktigere ting å tenke på.
Noe jeg hadde gledet meg til i lang tid...

Delmål 2: Løpe mye i den 3 km lange oppoverbakken etter Sørkdalen.

En lang og seig motbakke som jeg tidligere bare hadde gått i.

Erlend takket for seg og lot meg løpe oppover. Han ville spare krefter.

Jeg startet med min form for bakkeintervaller.
Løpe 100 skritt og gå 100 skritt.
1-2-3-4, 2-2-3-4, 3-2-3-4, 4-2-3-4....
Passe på at pulsen ikke blir for høy og passe på at jeg ikke stivner i beina.

Det gikk kjempebra og jeg tok igjen mange løpere.
Skinnleggen oppførte seg bra.

Hurra!

I skogen videre ned mot Fossum idrettspark tok jeg det roligere. Stedvis glatt og sølete og stedvis nedoverbakker på teknisk sti som ikke var behagelig for en vond skinnlegg.

For de som ikke vet det,- teknisk sti er en herlig blanding av røtter, steiner, oppoverkneiker og nedoverkneiker, små bakker og litt større bakker. Sti som krever litt løpeteknikk.

De beste suser av gårde på slike stier, mens en som jeg, tråkler oss fram med antydning til redsel for å gå på trynet!

I ukene før Ecotrail hadde jeg trent mye ute i skogen på stier som dette og jeg gledet meg over at nå var jeg mye modigere enn tidligere.

Fossum Idrettspark - bare 20 km til mål!

Samtidig som jeg ankom matstasjonen ved Fossum idrettspark kom Erlend susende som om han hadde styggen sjøl i hælene.
Han hadde virkelig fått opp dampen og vi ble enige om at han skulle løpe videre på den bølgen.

I sin debut på 80 km klarte han å komme i mål på 10 timer og 8 minutter.
Fantastisk bra gjort Erlend.
Takk for hyggelig samløp så lenge det varte.

Etter Fossum var det noen greie kilometere med grusvei og asfalt. Jeg begynte å kjenne det godt i beina, men tanken på at det ikke var langt igjen holdt meg i gang.

En bit nedover langs Lysakerelva er det er "artig" parti med noen kilometer med smal sti. Der er det rekkverk og gode muligheter for å skli litt.
Ekstra gode muligheter var det nå med ganske mange gjørmete partier. Det ble til at vi gikk i kø og det innbød ikke til mye løping størstedelen av dette partiet..

Dette var absolutt ikke av de mest utfordrende partiene.

Endelig tilbake i sivilisasjonen. Hurra!

Vel nede ved Lysaker var det ganske deilig å komme på flatmark igjen.
Selv om bein og kropp verket, var det godt å kunne løpe litt uten stadig å være på vakt etter kvist og kvas, søle og sleipe røtter.

Da jeg passerte starten for 10 km på Sollerudstranda kom tankene og tårene fossende. Jeg var så sliten og så stolt over det jeg hadde klart til nå.
70 km var tilbakelagt og det var bare sjarmøretappen igjen langs kyststien mot Vækerø og en liten runde ut til Bygdøy Sjøbad før innspurten...

Bygdøy Sjøbad.

Litt treig og omtåket hoderegning fortalte meg at jeg kom til å passere målstreken på rundt 10 t og 40 minutter der jeg vekselvis gikk og løp forbi Hjortneskaia, over Rådhusplassen, rundt Vippetangen og så noen få hundre meter til mot MÅL!

Tradisjonen tro blåste jeg opp to knallgule smileballonger.
En ballonggrossist som meg må jo avslutte med stil og smil!
Løping er gøy!

Supersliten 60-åring etter 10 timer 40 minutter og 1 sekund.

Du verden så deilig å krysse mållinjen og vite at denne gangen løp jeg raskere enn noensinne.

47 minutter foran bestenoteringen min fra 2015.
2. plass i klassen for "Vi over 60!"
Jeg innrømmer gladelig at det var stas å være på den delen av resultatlista.

Denne gangen "sviktet" jeg Baktruppen og ble med i Mellomtruppen.

Deilig å kjenne at alle treningstimene jeg hadde nedlagt i år under oppsyn av coach Sondre Amdahl, hadde gitt resultater.
Det lover godt mot neste utfordring som er Salomon Xreid 2017.
126 km ved Kristiansund i månedskiftet juni/juli.
Da skal jeg være i sving i over 30 timer!

Min kjære Åse ventet som vanlig i målområdet med Litago Sjokolademelk og tørre klær, slik at jeg både fikk litt varme i en sliten kropp og også litt næring.
Jeg var ganske tom.
En stol fant jeg også.
Eller var det Åse som fant den til meg?
Jeg husker ikke.

Herlig å sitte ned noen minutter. Ikke fullt så herlig å skulle reise meg opp etterpå. Da gikk jeg som en eldgammel olding.

På hotellrommet ventet et stort badekar på en sliten skrott som ble behørig lagt i bløt.
Skitne føtter ble skrubbet forsiktig for ikke å utfordre den solide vannblemmen under høyre stortå og på lilletåa.
Bagateller etter over 80 000 meter og 95 000 skritt...

Luksus med badekar på rommet før middag.

Etter en liten stund med vask og pleie, ble det middag på Egon og en fin oppsummering av dagen sammen med Åse.
Hun hadde gått over 1,5 mil i løpet av dagen og vært på gamle tomter rundt om i sentrum.
Massevis av fine bilder hadde hun tatt også slik at jeg kunne bli med henne på rundturen.

Det smakte godt med en solid porsjon pasta og godt drikke.
Viktig med væskebalansen etter et løp som dette.
Det ble dessert også.

• Snickers-is
• Karamellsaus
• Peanøtter
• Sjokoladesaus
• Vaffelkjeks

Artig med hovedformål å fylle opp noen av de mer enn 5000 kaloriene som var brukt i løpet av dagen.
Jeg er veldig glad i is :)

Gi gjerne et bidrag til Petters Innsamling

"Hei Petter! Hvordan går det med innsamlingen? Har du nådd målet?"
"Er ikke du han derre 60-60-60? Jeg kommer med et bidrag jeg også!"

Det er mange som har bidratt i løpet av årets 5 første måneder.
I skrivende stund har det kommet inn neste 79 000 kroner til innsamlingen min.

Nye bidrag mottas med takk. Hver krone kommer godt med.
Det er som et ultraløp. En fot foran den andre betyr et skritt nærmere målet.

Vi fortsetter helt til nyttårsaften og du kan bidra direkte på innsamlingssiden eller vippse til 95243774.

Akkurat nå er det eneste som er sikkert.

Akkurat nå er det som gjelder.

Gjør det du kan akkurat nå. 

Lev akkurat nå!

Lev av alle krefter!
Akkurat nå :)

Akkurat nå er jeg veldig glad for at du tok deg tid til å lese bloggen min.

60 tusen - 60 mil - 60 år, Petters innsamling.

Tusen takk for oppmerksomheten.