søndag 28. november 2021

24 timer i kjelleren på Bislett – 4 år etter Melvin

Melvin Tix og Marit Bjerknes før start i 2017. Melvin hadde fikset ballongdekorasjoner!

I 2017 tilbakela Klovnen Melvin Tix over 122 kilometer i kjelleren på Bislett. Denne gangen var det min tur. Uten parykk, klovnebukse, sminke og bukseseler.

Jeg skulle slå Melvin!

Akilles-senene er noen artige skapninger. De kan plutselig skape frustrasjon, irritasjon, smerter og påskudd til å droppe løpsdeltagelse.

Etter en fantastisk start på treningsåret 2021 sa den ene akillesen svært så tydelig fra at dette ville den ikke være med på. Dette skjedde i begynnelsen av mai og jeg måtte trappe ned treningen.
Jeg klarte å gjennomføre Soria Moria til Verdens Ende (50 miles) i slutten av mai og XREID Femunden i slutten av juni, men så var det stopp med løpingen og over på romaskin, ellipsemaskin og styrketrening.
Selv når jeg gikk normalt hadde jeg store smerter.

Åse hadde meldt seg som frivillig til cateringavdelingen på Bislett 24 timers og jeg hadde for lengst meldt meg på selve løpet. Heldigvis var det mange måneder igjen til skånsom opptrening.

I bakhodet hadde jeg tanken om at alle som fullfører minst 1 runde på Bislett får godkjent løp.
Det skulle jeg i alle fall klare.

Klarer jeg 50 km får jeg godkjent ultraløp!
Det skulle jeg i alle fall klare.

Fredag 19. november

Pakkelisten var sjekket og vi kunne sette kursen mot Bislett og leiligheten vi hadde leid bare 200 meter unna Bislett. AirBnB er flotte greier, gitt!
En super leilighet med perfekt beliggenhet og passende halteavstand fra arenaen etter løpet...


Noen liter drikke ble blandet og marsipanhvalene fra Hval Sjokoladefabrikk i Sandefjord ble stilt opp på geledd. 
24 hvaler – en for hver time, nesten som en julekalender.
Det passer godt til løpet som kalles Norges Lengste Julebord!

24 hvaler – her representert ved 16 av de.

Tånegler ble filt, føttene ble tapet og smurt inn med fotkrem.
Kveldens middag ble fortært på Olivia i Hegdehaugsveien.
Meny – som vanlig – Pasta Carbonara og is til dessert.

Alt av utstyr ble sjekket, dobbelsjekket og trippelsjekket før vi krøp til køys.

Søvnløs natt...

Det ble svært dårlig med søvn på både Åse og meg. Ikke det aller beste utgangspunktet for 24-timers for begge.
En kaffekopp og en stor porsjon med kjøleskapsgrøt – havregrøt – hjalp godt til med å få oss våkne.

Morgenfrisk frue kl. 06:15 – Hei, hå, nå er det jul igjen!

Innrykk på arenaen

Allerede kl. 07:00 var vi inne på arenaen. Det viste seg at det egentlig var en time for tidlig for Åse, men til gjengjeld var det mer enn nok tid for meg til å finne en passende "leirplass" før horden av løpere og support veltet inn.
Morgenstemning lørdag 20. november kl. 07:17:44

Jeg fikk rigget meg til med god plass innerst mot veggen. Madrass, stol og bord med det jeg trengte av drikke og marsipanhvaler.

Greit å slippe kostyme og sminke denne gangen.

09:59:50

156 spente løpere småtrippet mens speaker Henning Lauridsen telte ned.
10-9-8-7-6-5-4-3-2-1-GÅ!

Ja, vi gikk. I alle fall vi som hadde stilt oss bakerst i køen av løpere. Endelig var vi i gang.

Jeg hadde en plan om å løpe 4/5 av hver runde og gå 1/5. Hver runde er på ca 546 meter. Dette hadde jeg testet 14 dager tidligere på Bislett og det var et opplegg jeg hadde brukt på Sandefjord Stadion også.
Spennende å se hvor lenge den planen holdt...
Her er vi i gang med første runde. Bare snaue 24 timer igjen...

De første 6 timene så slik ut:

7,1 km – 6,6 km – 7,1 km – 4,9 km – 5,5 km – 6 km = snittfart 6,2 km/t

Det gikk bra. Ingen vondter og alt fungerte fint. Ikke var det behov for pauser heller.

Oppmuntrende tilrop fikk jeg hver gang jeg passerte den imponerende cateringavdelingen der Åse og mange andre fra Romerike Ultraløperklubb gjorde sitt ytterste for at løperne ikke skulle mangle vått eller tørt.

Åse hadde tatt på litt diskrét jule-stash til Norges lengste julebord...

Cateringavdelingen

Det er ikke uten grunn at Bislett 24 timers blir kalt Norges lengste julebord. Her er det full oppdekning i 24 timer.
Fra menyen kan nevnes:
  • Pastagryte med kjøtt
  • Pastagryte uten kjøtt
  • Smoothie
  • Is
  • Suppe med pølser
  • Suppe uten pølse
  • Pølse med lompe
  • Pølse uten lompe
  • Lompe uten pølse
  • Havregrøt
  • Øyunns Spesialhavrevelling
  • Kokte egg
  • 1/4 brødskiver med ost, skinke, saltpølse, kaviar, peanøttsmør...
  • Vafler med valgfritt tilbehør – rømme, bringebær- og jordbærsyltetøy
  • Vafler uten tilbehør
  • Formkake
  • Bananer
  • Appelsiner
  • Klementiner
  • Muslibar
  • Epler
  • Pærer
  • Druer
  • Smågodt – 46 forskjellige varianter
  • Potetgull
  • Ostepop
  • Salt kjeks
  • Peanøtter
  • Turmix Nøtteblanding
  • Kaffe – Te
  • Vann
  • Saft
  • Cola
  • Vørterøl
  • Farris
  • Solo
  • Winforce sportsdrikk
  • + + +
Flere av de som stilte opp for cateringavdelingen hadde 24-timers vakt uten en eneste blund. Åse var en av de og her er det virkelig snakk om ultrasupport.

Ragnhild og Åse ble til og med avbildet i Aftenpostens nettutgave.

16:00 – 04:00 Ting tar en annen vending...

Hver 6. time er det vending. De første 6 timene løper vi mot sola, deretter med sola i 6 timer.
Etter første vending begynte jeg å merke at grunnlaget mitt nok ikke var det beste. Det gikk tregere og tregere og dobesøkene ble hyppigere og hyppigere.
Nå skal det sies at jeg har en typisk "gammelmannsblære" som trenger hyppig drenering etter jevnlig påfyll av drikke i flere timer.
Jeg må innrømme at dobesøkene ble kjærkomne hvilepauser for en mer og mer sliten skrott.
Også var det så stille og rolig der – en riktig (d)oase i en hektisk bislettkjeller med mye lyd og haugevis med mennesker som løp og løp og løp eller hinket, haltet, humpet og tuslet rundt og rundt.

Innimellom rundene tok jeg en liten strekk i mitt lille hjørne også:

En liten strekk – Åsså på´n igjen!

Jeg hadde for lengst innsett at å slå Melvins 122 km ikke ville gå, men 100 km skulle jeg i alle fall klare. Ny taktikk og nytt fottøy. Løsningen ble Ofoos.
Ofoos sandaler er gull verdt!

Jeg tøflet rundt og rundt og rundt og rundt med sandaler. Herlig!
Dette er jeg god på. Ta tiden til hjelp – et skritt av gangen.
Ett skritt av gangen er ett skritt nærmere målet.

Si meg, hvordan spiser man en hval?
En bit av gangen
Hvordan spiser man en elefant?
En bit av gangen
Hvordan gå på beina til Nepal?
Et skritt av gangen.
Det kanke gå galt, bare man har trua på at det går bra!
(Klovner i kamp: Langt å gå)

Vel,- i et 24 timers løp stemmer det ikke helt. 
Tar jeg en times hvil så er jeg jo likevel en time nærmere målet på 24 timer.

Time 13 til 18 hadde følgende distanser:
3,3 km – 3,3 km – 3,3 km – 3,3 km – 3,3 km – 3,3 km 

Det er jevn sandalsubbing, det!
Plutselig fikk jeg lyst til å snøre på med løpeskoene igjen og fikk en skikkelig boost.
Den 19. timen ble helt herlig. Jeg fikk opp litt fart og klarte til og med å holde følge med Therese Falk i 87 meter!
Therese satte forøvrig norsk, nordisk og europeisk rekord for 24 timers løp med 261,17 km.
Det er den tredje beste tiden i verden noensinne og det er bare én dame som har løp lenger enn Therese.
Vanvittig!
Therese Falk

Hektisk aktivitet i supportsonen. Mange av løperne har med egen support.

Det er et yrende liv i supportsonen gjennom alle de 24 timene. Det mikses sportdrikk, det langes sjokolade og det hoies beskjeder om å holde farten nede eller å sette opp farten. Ikke minst så vanker det heiarop til meg også fra kjente og ukjente. 
Her heier alle på alle. Det er ganske typisk for ultrafamilien.

Åse og Camilla bidro til julestemning og hyppige smil blant supportere og løpere.

09:00 – 98,9 km – den magiske siste timen

Den siste timen er magisk. Da kommer Stig Andy inn som energisk sistetimespeaker og stemningen skrus opp mange hakk. Det heies og hyles, klappes og ropes til den store gullmedalje. Alle sammen ser slutten på 24 timers slit.
Jeg visste at jeg kom til å klare 100 km, tok meg god tid i depoet mitt, pakket litt og gjorde meg klar til de siste rundene.

Nedtelling: 10 – 9 – 8 – 7 – 6 – 5 – 4 – 3 – 2 – 1 – STOOOOOOOP!

Jeg satt pent i stolen min og ventet på den siste kontrollmålingen mens jeg drakk sjokomelk. Godt fornøyd med siste døgnets innsats og med passering av 100 km. Det er faktisk veldig langt!

Premieutdeling – NM for veteraner

Premieutdelingen er alltid et fornøyelig skue der mange av løperne så vidt klarer å stavre seg fram til podiet. Heldigvis er det ikke noen seierspall med høye trinn. Da tror jeg premieutdelingen ville tatt flere timer...
Det er medalje til alle kvinner som klarer minst 130 km og alle herrer som klarer minst 150 km.
Den medaljen slapp jeg å ta med meg i år...

En av fordelene med å bli eldre er at det blir færre og færre deltagere i aldersklassen og sjansene for en medalje øker kraftig.
Seierspallen for klassen M60-64 så ut slik:
  1. Odd Edøy – 181 km
  2. Oddbjørn Aamodt – 112 km
  3. Petter Vabog – 101 km

Løper nr. 25 – Petter Vabog – Bronse!

Så gjør vi så, når vi trappen opp går...

Heisen var okkupert av de som stelte med tidtaking. Det betydde at løperne måtte komme seg opp 2 etasjer med trapper. Et artig skue. Et trinn av gangen...

Hu hei! – hvor det går!

Søndag kl. 12:00 – 16:00

Åse og jeg tuslet de få meterne opp til leiligheten, låste oss inn og gikk rett inn i dvaletilstand.
Der ble vi i 4 timer.

Hyggelig besøk på resturang i nærheten ga oss et kjærkomment påfyll av både mat og drikke og det var et fornøyd ektepar som forsiktig tuslet tilbake til leiligheten for en god natts søvn.

Åse hadde vært på bena i over 24 timer og plantar fascitten hennes ga tydelig uttrykk for at dette hadde vært en ultrautfordrende opplevelse.
Petter hadde vært på bena i over 24 timer og akillesene hans ga tydelig uttrykk for at dette hadde vært en ultrautfordrende opplevelse.

Åse og Petter var enige om at dette hadde vært en trivelig stund og at det fristet til gjentagelse.
Vi kommer gjerne igjen!
Restitusjonstur på St. Hanshaugen mandag formiddag

Restitusjonsmåltid hos Baker Hansen på St. Hanshaugen

Hjemme igjen

Vel hjemme var det tid for utpakking og vask av løpetøy.
Merkelig fenomen hjemme hos oss. Rein magi.
Jeg slipper skittent løpetøy ned på gulvet foran vaskemaskinen og noen timer senere ligger det pent sammenbrettet i en plastbalje...
Jeg er heldig, jeg!
Vi har vært på tur!

Video fra Bislett

Jeg har laget en liten video fra døgnet på Bislett. Håper du liker den:




Takk til alle frivillige!

Ada Lindberg Oswald
Anders Tøsse
Andrea Liebe
Andreas Gossner
Arne Martinus Lindstad
Atle Bjørnerud
August Lindstad
Borge Røstum
Camilla Lockert Friseid
Einar Cyvin
Eirik Trenchard
Ellen Bech Spangelid
Ernestas Ražukienė
Even Nedberg
Fulvio Øksendal
Halvor Steinsholt
Harald Sverdrup-Thygeson
Henning Lauridsen
Henning Moholdt 
Ingunn Ytrehus
Jørgen Oswald
Lars Erik Lærum
Leif Abrahamsen
Lise Lysfjord Pettersen
Mari Jørgensen
Marianne Følling
Marianne Nesje
Miriam Delphin
Olav Engen – løpsgeneral!
Ragnhild Audestad
Runar Thorstensen
Siri Bergfald
Stig Andy Kvalheim
Svein André Hals Jerner
Tom Eikelind
Tom Espen Pedersen
Tove Alm
Øyunn Bygstad
Åse Vabog

Takk til alle løperne som løp 21 903 km til sammen!

Det er litt over halvveis rundt jorda!
Allan Hovda
Anders Falkfjell
Anders Nicolai Stenersen
Anders Schmelck
Anders Spilling
Andrea Sandness
Anja Meland Kongsland
Antonio Tallarita
Arild Johansen
Arild Thomassen
Arvid Haugen
Atle Haugen
Atle Myre
Bjarte Boye
Bjørn Tore Kronen Taranger
Bjørn Torger Aulstad
Carsten Friis
Cathrine Holme
Cathrine Walle
Christian Braathen
Christian Randholm
Christoph Lux
Craig Holgate
Dag Edvartsen
Daniel Salvesen
Dorota Hinz
Edna Grepperud
Egil Kragl
Eirik Jakobsen
Elen Sandnes
Elisabeth Møllerhaug
Elise Wallinder
Endre Myrdal Olsen
Endre Vindheim
Erik Østerholt
Erling Holm-Olsen
Esben Rohit Hellebø
Espen Lundberg Simonstad
Felicia Zachariassen
Frank Løke
Fredrik Milson
Fredrik Zachariassen
Gabriele Eisele
Garfield Jones
Geir Nygård
Grete Rugland
Gry Fornes
Hallvard Enger
Heine Petersen
Henning Brøvig Hanssen
Henning Olsrud
Hilde Johansen
Håkon Nesteby
Håkon Næsheim Lundblad
Ida Slorafoss
Inger Haugland
Ingrid Lid
Isabel Aarnes
Ivan Bretan
Jan Vesterås
Janne Balberg Kvisvik
Jarle Busterud
Jeanette Vika
Jesper Fägersten
Jo Inge Norum
John F, Jahre
Jon Asphjell
Jonas Resare
Jorunn Hagesæther
Jostein Lundgaard
Katrin Øien
Kenneth Warming
Kirste Sandness
Kjell Skogvang
Kjetil Dahl Knutsen
Kjetil Solhaug
Knut Kronstad
Kristin Stokke
Kristine Rønningen
Lachlan Mcdonald
Lars Bjørbæk
Lars Erik Gylland
Lars Mose
Lars Møller
Lars-Andre Danielsen
Lene Nilsen
Line Caliskaner
Line Yang Stousland
Lisa Amundsson
Magnus Thorud
Mari Mauland
Marianne Moe
Marianne Årdalen
Marit Imset
Marit Laulo
Marit Stuhaug
Mats Høyset
Matthieu Clauss
Maximilian Halvorssen
Merete Vågheim Tellevik
Michael Clausen
Morten Hindberg
Morten Nordanger
Nikolai Marken
Odd Edøy
Oddbjørn Austad
Oddbjørn Aamodt
Ole Emil Frisvold
Ole Erik Flatin
Ole Holgersen
Ole Slåtsveen Vesterås
Ondrej Osicka
Otto Gullesen
Per Andre Naustvik
Peter Jensen
Peter Laskowski
Petter Vabog
Pål Thoresen
Rachel Ravonsheed
Ranveig Hansen
Rasmus Øllgaard
Robert Stenersen Mcshane
Roger Hæhre
Roy Støle
Rune Ruden-Johansen
Shahnaz Fossdal
Simone Durry
Siw Benonisen
Sofiia Granheim
Sondre Tallaksrud
Steinar Ulsnes
Sten Orsvärn
Stig Morten Negård
Svein Kjetil Riska
Svein Tore Holsether
Søren Rønnelund
Terje Sandness
Therese Falk
Thomas Pfandt
Thomas Willy Lindgren
Tobias Seines Antonsen
Tom Falkeid
Tone Solberg
Tonje Granmo
Tonje Rud
Torbjørn Os
Torgeir Andreassen
Torje Sandaker Syslak
Torunn Brandt
Trond Arne Liavik
Unni Bente Norangshol Haugen
Vegard Rønningen
Vidmantas Tumelionis
Wenche Johnsen
Øistein Schmidt Galaaen
Øistein Øverberg

Takk for meg! I´ll be back...



tirsdag 13. juli 2021

Oslo Bergen Trail 2021 – en frivillig rapport

 


OSLO BERGEN TRAIL – en frivillig rapport

Denne gangen blir det ikke en løper-rapport. Det blir en frivillig-rapport.
En rapport fra kulissene.

Det er ikke lenge siden jeg løp en av etappene på Soria Moria til Verdens Ende. Åse var med som frivillig gjennom natten på Hengsrød i Vestfold og tok i mot meg da jeg kom til Verdens Ende.

Hun har vært med som frivillig mange ganger nå. 
Helt frivillig!

Frivillige Åse på Hengsrød

Da vi kom hjem etter løpet nevnte hun – i en bisetning – "Tror du de trenger frivillige til Oslo Bergen Trail – Løpet fra Oslo til Bergen?"

Ja, jeg tror da det...

– Kan ikke du sjekke det?

Åse har hatt et ganske traurig år og har funnet ut at noe av det som gir positivt påfyll, er løpemiljøet. Derfor har det blitt en skikkelig energiboost å være med å hjelpe til.

Det tok ikke mange straksene før vi var booket inn begge to som frivillige hjelpere på Noresund
og i mål på Meyermarken i Bergen.

2.-3.juli på Noresund og 5.-11. juli i Bergen.

Dermed var den ferieuken spikret.

Noresund – CP1 Sjekkpunkt 1

Klar for avgang!

Bilen var pakket kvelden før og vi var ganske utålmodige da vi spiste frokost. Vi satt og skrapet i parketten og hadde ikke noe spesielt å slå i hjel tiden med.
Løsningen...
... mye tidligere avreise enn planlagt 😎

Vi ankom Noresund i svært god tid og kunne nyte ukas første is!

Litt senere begynte de første frivillige å dukke opp ved Noresund Skole.

Første del av jobben på et sjekkpunkt er å rigge til arenaen og å kjøpe inn mat til løperne.

Det er gøy å rigge opp Salomon-buen!

Fin blir den også.
Viktig at løperne finner fram til maten...

Servicetelt er på plass.

  • Salomon-buen ble satt opp.
  • Telt ble slått opp.
  • De siste meterne fra veien og inn til matstasjonen ble merket.

Matinnkjøp på SPAR

Åse og jeg hadde fått oppgaven som innkjøpere i den lokale SPAR-butikken. 
Det var gøy!

4 velfylte handlevogner ble resultatet etter svært god hjelp fra betjeningen.
En del av hyllene var skrint belagt av matvarer. Ikke så greit når vi skulle ha...
  • 100 hamburgere og hamburgerbrød
  • Noen glutenfrie hamburgerbrød
  • 10 vannmeloner
  • 50 appelsiner
  • 50 bananer
  • 30 rett i koppen Carbonara
  • 30 rett i koppen Bolognese
  • 4 x 6-pack med 1,5l Coca Cola
  • Husholdningssaft
  • Te
  • Kaffe
  • Buljong
  • Noen kg med smågodt – heldigvis på tilbud!
  • +++
Vi kom i mål!
Ingen skulle dra sultne fra sjekkpunkt 1.

Stasjonsvognen til stasjonssjef Camilla fylles opp.

Når kommer de?

Stadig sjekk av RaceTracker gjorde det mulig å følge løperne minutt for minutt.
Den magiske nettadressen https://map.racetracker.no/?race=obt_2021&fbclid=IwAR1_djAUrfcZ-FO7AjHix-0mxEQH-yme8a2TVo855fKBoJ53C_EjnPNZqYU ble hyppig brukt.
Utover i uke ble det fast å sjekke siden før vi slukket lyset om kvelden og med en gang vi våknet om morgenen. Vi sjekket når vi spiste frokost, når vi spiste lunsj, når vi gikk på stolpejakt og når vi – eller var det bare meg som sjekket når jeg var på do...

Hele løypa uten et eneste lag – bare sjekkpunkter og de ekstra matstasjonene.


Det viste seg raskt at løypa var tøffere enn antatt og de første løperne kom ikke kl. 23:00 som beregnet, men rett rundt 01:30.

Det var blitt natt!
Første lag har ankommet og blir godt passet på.

Hvile er viktig i et langt løp og vi hadde rigget til en fin sovesal for løperne. At det tok mange timer for mange pumpere, er ikke noe sammenlignet med slitet som løperne var gjennom.

30 madrasser som trenger 427 pump, gir totalt 12 810 pump.

Det pumpes og tråkkes, pumpes og tråkkes...


Sovesal 1 er klar for gjester.

Til og med egen bryllups-suite for laget De Nygifte!

Vente, vente og vente...

Det var 32 lag med til sammen 77 løpere som startet og alle skulle innom Noresund.
4 lag måtte gi seg før Noresund og det tok 8 timer fra første til siste lag forlot Sjekkpunkt 1.

Da blir det en del venting for de frivillige...


Oops! Jeg sovnet visst litt etter en søvnløs natt.

Team WAA er siste lag inn på Noresund.
Viktig å sjekke klokka for å se hvor lang tid de har før de må ut igjen.

Noresund – Voss – Stolpejakt – Bergen

Vår jobb på Noresund var over rett før kl. 14:00 på lørdag og vi satte kursen mot vest og ærverdige Fleischer´s Hotel på Voss der vi hadde booket overnatting.

Fleischer´s Hotel

Det var deilig med en god hotellseng i stedet for overnatting i bilsetet. Ikke noe vanskelig å sovne denne natten.
På søndagen var vi turister på Voss og fikk med oss en tur i gondolen opp på fjellet og en fin runde med stolpejakt.

Åse er fornøyd med stolpefangsten på Voss.



Bergen – Meyermarken – Stolpejakt – Nattevakt

En av låtene som ble spilt på de fleste sjekkpunktene var "Langt å gå" med Klovner i Kamp.

   – Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål?

Dette var tanker alle løperne balet med på turen. Det var ikke så mange som kom i mål...

Si meg, hvordan spiser man en hval?
En bit av gangen
Hvordan spiser man en elefant?
En bit av gangen
Hvordan gå på beina til Nepal?
Et skritt av gangen.
Det kan´ke gå galt, bare man har trua på at det går bra

Hvordan komme seg fra Oslo til Bergen?
Et skritt av gangen!

Åse og jeg kom til mål i Bergen etter en fin kjøretur fra Voss.
Vi hadde leid en AirBnb-leilighet som var nærmeste nabo til målområdet – Meyermarken. 
Perfekt plassering.

Løypelegger Einar Iversen hadde lagt en løype som var tøffere enn beregnet. Lagene lå en god stund etter skjema og riggingen i Bergen ble utsatt 2 døgn.
Resultat – 2 flotte dager med stolpejakt etter et lite møte med Mathieu Bocchi – stasjonssjefen – på mandag formiddag.

Det var greit å få snakket litt sammen om hva som skulle ordnes og hvor plasseringen av målområdet skulle være.

Her er Mathieu Bocchi litt senere i uken – en blid og trivelig franskmann.

Under hele oppholdet og hele uka kunne vi følge løperne på "race tracker" på nettet. Her var det
Oslo – Bergen, minutt for minutt. Et etter et av lagene måtte gi seg og til sist var det 7 lag som var på vei mot Bergen.

Åse og jeg koste oss med 15 km stolpejakt rundt omkring i Bergen, mens løperne "koste seg" med mygg og knott, ur og steinblokker, oppoverbakker og nedoverbakker, sol, regn, sprutregn, plaskregn, duskregn, tordenvær, vindstille, kuling, mygg, knott, klegg og enda flere mygg.

Mye fint å se på stolpejakt...



I Bergen har de egen stolpevaktmester på stolpe nr. 110 på Sandviken-kartet

Grønn stolpejakt.


Mange av løperne hallusinerte på veien til Bergen – vi traff på et ekte spøkelse på Nordnes!

Kaffe og skillingsbolle hører med i Bergen.

14,99 km og 369 høydemetere.
Løperne tilbakela 515 km og over 18 000 høydemetere...

Vi rigger og venter på første lag i mål.

Onsdag 7. juli var den store rigge- og ventedagen. Målområdet ble skikkelig flott!
Da alt var rigget klart, stemte vi i en skikkelig allsang – Salomons Høysang!



Det skulle ta sin tid før første lag kom i mål. Det skjedde først på torsdag kveld rett før kl. 22:00.
I mellomtiden var det venting, venting, venting og nattevakter.


Det hender det regner i Bergen...
Her er Åses patent på telt-takrenne mellom teltene i målområdet.

Vakt fra 04:00 til 10:00 den 8. juli var første nattevakt for oss.

En nattlig Yatzy-turnering ble det tid til.
2 runder – 1 seier til hver av oss.

Morgenstemning med regnbue.

Morgenslumring for gammel gubbe selv om det bare var 3 minutter igjen av vakten.

Vi venter litt til...
Det har blitt 8. juli på kvelden.

Første lag var beregnet til Bergen 6. juli kl. 02:00

Det er ikke lett å beregne antatte løpstider. Opprinnelig ankomst for første lag var 6. juli kl. 02:00.
Det ble litt senere enn det. Nesten 2 døgn senere.

Mens vi ventet brukte vi tiden til å rigge enda mer og vi fikk til og med et engasjert foredrag om hele løypa av Stig Andy Kvalheim som var kommet helt frivillig til Bergen etter å ha vært frivillig på  Noresund.
Stig Andy hadde litt av hvert å si om løypa og strabasene som ventet der.

Speakervakt og nattevakt 8. juli kl. 21:00 – 04:00

På frivakten vår slappet vi av med slow-TV – Oslo Bergen Trail minutt for minutt – og kunne se at det første laget nærmet seg Bergen med et skritt av gangen. Det var fortsatt lang å gå!

Jeg hadde påtatt meg oppgaven som speaker fordi jeg trives godt bak en mikrofon foran et publikum og det kriblet i magen ved tanken på å skulle ønske det første laget velkommen til Bergen.

Siste forberedelser til første målgang sammen med Mona Kjeldsberg og Einar Iversen – arrangørene.
6 minutter igjen til ankomst.

Team Rett Vest Endurance – 157 timer 47 minutter 23 sekunder


Endelig!
Team Rett Vest Endurance krysset målstreken kl. 21:47:23 i skikkelig bergensvær – øsende og pøsende regn.

– We are the Champions!
– Don´t stop me now!

Strålende fornøyde og gjennomvåte ble de intervjuet av lokalpressen, NRK og den utrettelige Willy Steinskog. Willy var høyt og lavt under hele løpet og var mesteren bak de flotte filmreportasjene og direktesendingene. Utrolig bra jobbet!
Willy Steinskog

På tidspunktet da Tean Rett Vest gikk i mål var det 8 lag som fortsatt var ute i løypa. Dessverre måtte Slemdal Ladies gi seg på Kvitingen etter 165,5 time og 7 lag beveget seg videre gjennom natten.

Regnet ga seg og det ble en flott solnedgang i Meyermarken før natten senket seg over de to nattevaktene.


Vi tilbrakte natten i selskap med 635 knott, 235 mygg og en doven veps!

Knapt en knott fant veien inn gjennom Åses mygg- og knottsikre rustning denne natten!

9. og 10. juli – lagene ankommer "tett som hagl"!

Etter nattevakten hadde vi bare én vakt igjen i tillegg til å være tilstede som speaker ved målgang for de resterende lagene.

2. plass Seigmenn – 173 timer 51 minutter

Samuel Fredriksson og Gunnar Næss – Seigmenn

3. plass Ås Kadavers – Wendy og Jo Inge Fjellstad – 179 timer 50 minutter


De neste lagene som fullførte var...

Nattoget (til Bergen) – Gro Siljan Hjukse og Thomas Øderud – 182 timer 14 minutter 

Norconsult – Harald Bjerke og Vegard Triseth – 194 timer 48 minutter.
No Pain – No Gain!

Etter at Norconsult kom i mål var det rene rundbordskonferansen – uten runde bord – i målområdet. Mange løpere som utvekslet erfaringer og anekdoter fra løpet. 
  • Hvem hadde de kraftigste hallusinasjonene?
  • Hvem møtte den største myggsvermen?
Det var veldig interessant å høre på samtalen og det de hadde opplevd mens vi tilbragte tiden sammen med bergensknotten.

Beste damelag – She–Unit – 196 timer 49 minutter

Cecilie Longva Igesund, Henriette Brynthe og Liss Johansen Vallestrand
Foto: Oslo Bergen Trail

Hardangervidda Maniacs – Erling Furenes og Arne Nåtedal – 198 timer 14 minutter

Premieutdeling 10. juli kl. 17:00

Alle de 7 lagene var trygt i mål innen tidsfristen på 200 timer. Mona og Einar kunne endelig puste ut og glede seg til premieutdelingen.

Mona og jeg planlegger premieutdelingen. Ikke noe er overlatt til tilfeldighetene.

Bergen vartet opp med finvær og det var ganske mange som samlet seg før seremonien.

Til minne om Amund Totland – vipps #697377


Amund Totland var et kjent og kjært ansikt i ultraløpermiljøet. Han drømte om dette løpet fra Oslo til Bergen. Dessverre hadde han mye å stri med psykisk og løpingen var hans fristed.
Amund tok livet sitt for et år siden og Oslo Bergen Trail har opprettet en innsamling til Mental Helse for å styrke lavterskeltilbudet til psykisk syke unge mennesker.

Vipps et bidrag til #697377. 

Innsamlingen går uavkortet til Mental Helse. 

I anledning innsamlingen og målgangen i Bergen var familien til Amund invitert til å gå den siste delen av løpet.
Kjæresten til Amund, søsteren hans og moren hans før målgang.

Det ble en gripende og symbolsk målgang. Alle tilskuerne, frivillige og løpere omkranset de siste meterne før mål og trommeslagere fra Sandviken og Skansen Bataljon trommet da de tre gikk over målstreken.
Mange tørket tårene og mintes Amund.

Moren til Amund holdt en liten tale. Tøft gjort!



Trommeslagere fra Sandviken og Skansen Bataljon

Deretter var det medaljer og premier til alle som hadde fullført.
Ekstra hyggelig er det at alle som deltok i løpet vil få tilbud om medalje med spesiell inngravering.
Medaljens bakside vil vise hvor langt de kom...

Avslutningsvis var det dans til Langt å Gå med Klovner i Kamp.

Dessverre var det bare Mona og Einar som tok oppfordringen til å danse.

Av en eller annen merkelig grunn var det ingen av løperne som følte behov for utagerende hoftevrikk of høye splitthopp.
Mona og Einar får karakterene 10-10-10 for gjennomført arrangement og for seierspalldansen.

Nedrigg – Oppsummering – Hjemreise

Med en gang seremonien var ferdig, var frivilligkorpset i gang med nedrigg av målområdet. Det gikk med rekordfart og kl. 18:37 vinket Åse og jeg farvel til de andre og tuslet til vårt bergenske husvære som i et vakum.
Det er alltid tomt når et arrangement er over.
Hva skal vi gjøre nå, da?

Nedriggingen gikk som en drøm fordi vi var akkurat passe mange.

Åse vinker farvel. Nå skal bare resten stables i bilen og da trengs ikke vi.

Det ble litt annet drikke til middagen enn løpets husholdningssaft på lørdagskvelden.

Mer enn 100 frivillige gjorde dette løpet mulig.

Mer enn 100 frivillige brukte fridager og feriedager til å gjøre en innsats for Oslo Bergen Trail. Uten alle de frivillige ville det blitt smått med mat, soveplass, dusj, fotpleie, transport av bagasje, trøst og oppmuntring og hjelp til alle løperne som trengte det.

Hvorfor stiller alle de frivillige opp?
Det er gøy, det er slitsomt og det er en fin måte å hjelpe det miljøet vi er glade i.

Jeg hørte bare godord om de frivillige fra de løperne jeg snakket med. 
En samling med frivillige som ble trukket litt ekstra fram, var alle som bidro med fotpleie.

– Det er et godt hode og gode føtter som er det viktigste i et slikt løp.

Hodet og tankene måtte løperne fikse selv og de fikk god hjelp med stell av føttene.

Jeg så flere som sukket av velvære da de fikk føttene smurt med Gerlachs Gehwol Foot Cream.


Jeg tror jamen jeg bestiller en tube eller to...

Når er neste...?

Mona antydet at det vil bli et nytt Oslo Bergen Trail. Ikke neste år, men...
Helt sikkert er det i alle fall at den første utgaven av Oslo Bergen Trail ble gjennomført med bravur og det er allerede flere løpere som har begynt å tenke på hva som kan gjøres bedre neste gang.
Det har sikkert Mona og Einar også.

De skal bare arrangere Blefjells Beste med 361 av sine nærmeste løpervenner på hytta si om få uker først.

Åse og jeg takker for oss.
Vi sees snart på et løp nær deg.