28 timer - Bare innspurten igjen på Ultraprosjekt 60-60-60!

For et drøyt år siden fikk jeg en sprø idé da jeg tenkte på at jeg faktisk skulle fylle 60 år i 2017.
Løpekollega Isabell Aarnes hadde brukt året på å samle inn penger til Barnekreftforeningen ved å løpe og sykle.
Hva om jeg gjorde det samme?

60 år...
..tenk, tenk, tenk...
60 tusen (kroner)...
60 mil i konkurranser!?!
60 år!

Ja, det var en helsprø idé.

Samle inn minst 60-tusen kroner til Barnekreftforeningen ved å løpe minst 60 mil i konkurranser det året jeg fyller 60 år!

Målet er nådd,- og vel så det!

Dagen før året ebber ut har det kommet inn over 137 000 kroner, jeg har løpt over 61 mil i konkurranser og jeg har blitt mer enn 60 år.

Alle målene er oppnådd og jeg er veldig glad, stolt og ydmyk over alle bidragene som har kommet inn i løpet av året. 

Dette har overgått alt jeg drømte om.

Statistikk

621 398 meter i konkurranser

2 732 198 meter totalt i løpet av året

6 ultraløp

2 maraton

Over 400 timer med aktivitet

15 320 visninger av bloggen min :)

Disse løpene var jeg med på:

Påskeharemaraton

Kristiansand Ultra

Ecotrail Oslo

Xreid Kristiansund

Backyard Ultra by Fjellsport

Risør Konvoi Maraton

Bislett 24 t

Hof 5-toppers

Uforglemmelige øyeblikk

1) Målgang på Xreid Kristiansund etter 39 timer på farten! 140,8 km var tilbakelagt da Åse møtte meg kl. 03:05. Tårene trant hos begge to etter en ultrapåkjenning uten like. Åse hadde tilbragt mye mer enn 40 timer i bilen og jeg hadde fullført mitt livs hardeste løp.

2) Veteran-Norgesmester M60-64 og vinner av klasse M60-69 under Risør Konvoi Maraton som også var Norgesmesterskap i maraton. Det var utrolig gøy!

3) Klovnen Melvin Tix (mitt alter ego) var med i sitt første ultraløp. Backyard Ultra by Fjellsport i Sandefjord. Melvin stilte opp for å kaste glans over innsamlingen min.

4) Melvin Tix hadde fått fart på løpefoten og fullførte Bislett 24 timers.
Da fikk han (jeg) pokal for å vinne den nyopprettede klasse K1 - Klovneklasse nr. 1
Det var kjempestas og "ganske" slitsomt.

Klassevinnerpokal i klasse K1

5 ukers løpefri

Nå har jeg hatt 5 ukers løpefri. Ikke en eneste løpetur, ikke et eneste gnagsår og ikke et eneste skift med løpetøy som Åse skulle vaske.
Åse og jeg har flyttet inn i ny leilighet.
En leilighet der vi skal bli gamle sammen.

Alt på ett plan, heis, garasje i kjelleren, ikke noen plen som må slås, ingen gårdsplass som må måkes, fin utsikt og bare en kort løpetur til flott skogsterreng.

Dette blir så bra!

Det kribler i beina etter å komme i gang med løping igjen og jeg gleder meg til de første løpeturene på nyåret.
61 tusen - 61 mil - 61 år?
Nei, ikke alle tre.

61 år? 

Ja, gjerne.

Årets fineste julegave

I den nye leiligheten vår var det dårlig plass til alle løpeskoene mine.

Åse fant løsningen og den ble årets fantastiske julegave til meg (og til henne):

I skokassa som står ute på terrassen er det plass til minst 10 par med sko. Den er vanntett, det er god ventilasjon og skoene får det komfortabelt i friluft der de kan kose seg masse.
Det er rist i bunnen slik at klissvåte sko kan renne av seg og tørke.

En drøm av en konstruksjon.

En drøm for meg.

En drøm for Åse som slipper illeluktende løpesko inne i leiligheten.

Godt nytt år!

Åse er godt fornøyd med bildet vi kjøpte av fotograf Geir Løvold.
"Soloppgang i Åsgårdstrand" måler 150 x 120 cm og vil møte oss når vi våkner hver morgen i den nye leiligheten. Det blir en god start på dagen.

Hva vil 2018 bringe av løpsopplevelser?

Det eneste løpet jeg er påmeldt så langt, er Ecotrail i Oslo uken etter 17. mai.
Ellers ikke en eneste meter med konkurranseløp

Blir det ikke flere?
Jo da, helt sikkert.

OG,- ikke så mange som i 2017.

Tusen takk!

Tusen takk til alle som har bidratt til innsamlingen min.
I skrivende stund har det kommet inn 299 bidrag.

Tusen takk til coach Sondre Amdahl som har hjulpet meg med fornuftig trening gjennom hele året.

Mange tusen takk til Åse som har holdt ut med en halvgammel gubbe med konstant løpetid det siste året. Jeg har vært i en konstant løpeboble det aller meste av tiden og ikke helt til stede i hverdagen.
Nå skal vi kose oss sammen i "ny-leilighets-boble" i 2018.

Åse

Fortsatt mulighet til å gi ditt bidrag

Det er fortsatt noen timer igjen før innsamlingen stoppes.
Har du en krone eller to til overs, så kan du vippse til 95 24 37 74 eller gi ditt bidrag på innsamlingssiden.

Det hadde jo vært artig å passere 140 000 kroner før året ebber ut.

Takknemlig nyttårshilsen fra

Petter Vabog og Melvin Tix

Sliten klovneskrott under Bislett 24t

Hof 5 Topper 2017 - Supert arrangement og superløp!

Super dag - Supert løp - Super support

Supersupporter Åse

I dag har jeg lyst til å begynne med min egen supersupporter, Åse.
Utstyrt med smileballong, norsk flagg og sauebjelle var hun med på å skape liv i start- og målområdet til siste løper var i mål.
Et viktig innslag når det begynner å tømmes for biler på parkeringsplassen og de fleste deltagerene og tilskuerene har dratt hjem.
De tøffeste av de tøffe fortjener også en en målgang med jubel, klappsalver og høy bjelleføring.

Åse er vant til å holde ut, for vanligvis er det jeg som er helt i baktroppen. Slik var det ikke i dag...

Åse er alltid godt forberedt og denne gangen disket hun opp med sitt eget supporterkoldtbord i bagasjerommet på bilen vår.

Jeg er utrolig heldig som har Åse som supporter og kone.
Hun er god som kone også.

Dagen med full klaff og podieplass

Jeg hadde forhåpninger om et godt løp, men at det skulle ende med 5. plass totalt og toppen av seierspallen i klassen M56-70, ja det overgikk alt.

I forbindelse med mitt 60-års prosjekt, 60 tusen - 60 mil - 60 år, har jeg trent mer og bedre enn noensinne.
Jeg har løpt flere løp enn tidligere og jeg har holdt meg unna skader.
Det betyr at jeg har vært heldig og flink.
Nå skal det også sies at jeg har hatt en god coach i Sondre Amdahl. Han har sørget for at jeg har hatt et fornuftig treningsprogram å følge.

Og jeg har vært fornuftig og flink til å følge det fornuftige treningsprogrammet på en fornuftig måte.

En fin gjeng med løpere fra Holmestrand Ultraløperklubb før start.

I ukene før løpet hadde jeg to fine treningsturer i løypa og var godt forberedt på det som ventet.

Jeg hadde lagt en plan jeg skulle følge og ikke finne på noe tull underveis.

Første topp som egentlig er den andre...

Presis kl 11:30 gikk starten og vi la ut på de første harde kilometerene. 

Oppover, oppover og enda litt oppover i 6 km. En artig start.

Nr. 4 ut fra start er meg. Bare litt ivrig!

Planen var å løpe så mye som mulig i oppoverbakkene uten at pulsen skulle rase opp mot melkesyre og stive lår. Det fungerte helt topp og jeg havnet raskt framme i feltet.

En ny opplevelse for meg. Gøy var det også!

Etter 6 km var det noen deilige nedoverbakker og jeg fikk virkelig opp farten før det bar oppover mot første drikkestasjon og klatring opp på topp nr. 2, Skibergfjell.
Topp nr. 1 hadde vi rett og slett bare passert i all stillhet på vei oppover i lia.

Plan nr. 2,- å legge igjen sekken ved matstasjonen og ha så lite å bære på som mulig.

"Skal jeg fylle på med drikke?"
De frivillige gjorde en fantastisk jobb hele veien. 

Opp med flaska, av med sekken og så oppover i lia.

"Jeg legger flaska klar til du kommer ned igjen. God tur!"

Vi løp samme vei opp og ned på toppene og det var flott. Da kunne jeg sjekke hvordan jeg lå an og jeg traff bare 54 løpere med lilla startnummer på min vei opp på Skibergfjell.
Hurra! 5. plass så langt og alt føltes bra. Helt toppers.

Ned til matstasjonen, på med sekk og full drikkeflaske, en brødskive med salami i hånda og mange km med deilige nedoverbakker til neste matstasjon. 

Nå gikk det virkelig unna og kilometertiden la seg godt under 5 minutter. Det gjorde absolutt ikke noe å bli tatt igjen av et par sprekere nedoverbakkeløpere med lilla startnummer. 

Jeg skulle bare passe jobben og planen min.

Etter topp 3, Hammerborgåsen, var 23 km tilbakelagt på nøyaktig 2,5 time. Jeg lå langt, langt foran skjema. 

Målet jeg hadde satt var å løpe under 6 timer. Drømmen var 5,5 timer.
Drømmen begynte å virke realistisk.

Bare 4,4 km til neste matstasjon. Mest asfalt og mest kjedelig.

Stå på!
Vær effektiv!
Ikke brems!
Neste topp er den fineste! Opp til Djupedalstjern. Den flotteste plassen.
Gled deg!

En humørfylt gjeng med frivillige på matstasjonen heiet meg videre opp mot toppen.

Topp 4, Djupedalstjern

HULK-løpere på treningstur for 2 uker siden ved Djupedalstjern.
Jeanette Vika, Per Gunnar Olsen, Kristian Jahre og Selfi-Vabog.

Jeg tok igjen en "lilla" løper oppover mot Djupedalstjern og hadde god kontroll på de som lå bak meg da jeg "småtrippet" nedover bakkene tilbake til matstasjonen.

Møtte Jeanette Vika (beste dame på lengste distanse og fra Holmestrand Ultraløperklubb"
"Du ser bra ut. Stå på, Petter!"

På med sekk.
Nyfyllt drikkeflaske.
Brødskive med salami.

Drøye 7 km til siste topp.

Asfalt.

Litt oppover.
Litt nedover.
Mest oppover

Grusvei.
Vondt i beina.

"Jeg tør, jeg vil, jeg kan!"
"Beveg deg effektivt!",- Sondre Amdahl i bakhodet

Topp 5 Ravnåskollen

Siste matstasjon.

Mange hyggelige mennesker som heier.

900 meter opp til Ravnåskollen.

900 meter ned fra Ravnåskollen.
Ingen konkurrenter i nærheten.

God tid til drømmegrensen.

Snaue 4 km igjen.

4 timer 56 minutter

Har mest lyst til å gå.

Nei!
Løp!
Bruk litt ekstra krefter, men ikke altfor mye...

Neste løp er om 3 uker.
Telemarks Tøffaste.

Ikke tenk på det nå!

Nå løper du Hof 5 Topper og ligger an til en supertid!

Møter en av arrangørene på sykkel.

"Du har mindre enn 3 minutter til mål!"

Siste langside før høyresvingen inn mot mål.

Fram med de to smileballongene.

Hører speaker: "Og nå kommer Petter Vabog, nr. 270. Han blåser ballonger!"

Jeg blåser ballonger og spurter i mål.

5 timer 23 minutter og 47 sekunder.

Jaaaaa!
Over en time bedre enn i fjor.
Jeg har nådd målet mitt!

5 meter igjen!

Det gjør vondt over alt.
Jeg er sliten.
Beina verker.
Krampetendenser.

Feller noen tårer når jeg får klem av Åse som venter med flagg, smileballong og sauebjelle.
Supersupporter deLuxe!

På pallen!

Svett og kald. Må få på tørre klær.

Jeg stavrer bort til bilen og bøyer meg inn for å få tak i tørre klær.
Krampa tar meg så jeg holder på å dette i bakken. Venstre lår og høyre legg.

Ser nok ut som en klovn der jeg vralter rundt for å få kontroll over krampene.

Stavrer, går, halter og litt etter litt så er det jeg som har kontrollen.

Tar en halv liter sjokolademelk på styrten og sluker en banan. Påfyll av energi.

Tørt tøy, andre sko og medaljen på plass over finishertrøya.
Begynner å føle meg som menneske igjen,- nesten...
Livet er helig!

Noen få regndråper og jeg tar på regnjakke.

Premieutdeling.

"Vinner i klasse Menn 56-70 år,- Petter Vabog"

Hurra! På pallen for første gang i mitt liv.
En flott tollekniv i premie.

Bestemann blant de elsdte.

5. plass totalt av 26 startende damer og menn på 46 km.
Første gang i "Fortroppen" og ikke i "Baktoppen".
Kjempestolt.

Beina gjør så vondt at jeg ikke klarer å stå stille.
Vandrer hvileløst og krampaktig omkring før jeg må sette meg ned litt.

Avslappet ultraløper på benk i Hof...

Det er fortsatt løpere ute i løypa og Åse og jeg vil vente til siste løper er i mål.

De fortjener heiarop og applaus.

Vi heier på syklister, løpere på 75 km ultra og på 46 km ultra om hverandre.

Vi får løperne fra Holmestrand Ultraløperklubb i mål.

Unni Dahl Ottesen har samme coach som meg og har hatt en fantastisk reise fram mot målgang på 6 timer og 33 minutter. Unni og jeg har mye kontakt og hun er en fantastisk bidragsyter til innsamlingen min.
Du har gjort en imponerende innsats med trening og masse annet, Unni. Både Åse og jeg heier på deg!

Unni har kommet i mål. Stolt og superfornøyd.
Artig å hilse på Mathias også.
Han løp Ecotrail 10km i Oslo til inntekt for innsamlingen min i mai.

Vi heier siste løper i mål, vifter med flagget, rister på bjella for siste gang og setter kursen hjemover mot Sandefjord etter en lang dag i Hof. Både supporter og utøver er slitne og klar for kvelden.

Påfyll av drivstoff

Både bensintanken på bilen og min egen energitank trenger påfyll og på Re svinger vi innom bensinstasjonen.
Bilen får diesel og jeg får...

... soft ice...

Over the rainbow

På veien hjem fikk vi oppleve en fantastisk dobbel regnbue. Et flott syn og en fin avslutning på en fantastisk dag i Vestfolds dype skoger og på de høyeste topper :)

Flott medalje

Super premiekniv

Restitusjon

Det er viktig med restitusjon og på søndag tok Åse og jeg en deilig rusle-tur-orienterings-tur ved Heisetra i Kodal. Vi fant alle postene og jeg fikk vaffel på Heisetra. 

Neste mål - Telemarks Tøffaste

2. september går Telemarks Tøffaste av stabelen i terrenget rundt Treungen.
Det er også NM i terrengultra.
Jeg skal være med i veteranklassen og løpe 82 km. Det er et av sesongens hovedmål og aller første gang jeg er med i et norgesmesterskap.

Nå venter 3 uker med hvile og Sondres nennsomt utpønskede treningsøkter, for at jeg skal yte best mulig i det fine terrenget i Telemark.
Jeg gleder meg allerede.

Åse er med som support, så da blir jeg tatt godt vare på.

Ultraløper som hviler ut...

Takk

Takk til Hof IL som støttet innsamlingen min med gratis startplass på årets løp.
Beløpet gikk uavkortet til innsamlingen.

Takk til Åse som støtter meg i galskapen min.

Takk til deg som gir et lite bidrag til Barnekreftforeningen og min innsamling.
Nå har innsamlingen snart passert 89 000 kroner...
Du kan vippse til 95 24 37 74 eller gi ditt bidrag her.

Takk til alle frivillige og deltagere på Hof Toppers som gjorde dette til en fest.

Takk for oppmerksomheten.

Takk for meg.

Del gjerne bloggen min :)

Leggen min - sekund for sekund

Åse tok en liten videosnutt av leggen min der musklene lever sitt eget liv etter løpet :)

60 tusen - 60 mil - 60 år

Nå har det gått to måneder og jeg har kommet godt i gang med innsamlingen min i anledning av at jeg snart fyller 60 år. 31 499 kroner har kommet inn til og med lørdag 25. februar.

• Jeg skal samle inn 60 000 kroner til Barn i Sentrum, Barnekreftforeningen, i 2017
• Jeg skal løpe 60 mil i konkurranser i maraton og ultraløp
• Jeg skal fylle 60 år

Det er årets 3 store mål.

En halvgammel gubbe med løpetid

Det er viktig å ta vare på en halvgammel skrott og jeg har fått meg løpecoach.
Sondre Amdahl er en av verdens beste ultraløpere og han er en meget god trener og coach for løpere på alle nivåer. Også for en stolt baktroppsløper som meg.

Sondre Amdahl

Han lager treningsprogram for meg og tilpasser ukeprogrammet mitt og justerer det hele tiden etter form og løpsplaner. Vi treffes på Skype omtrent hver 14. dag og diskuterer hvordan opplegget fungerer.
Jeg har fulgt programmet siden 9. januar og har merket stor fremgang allerede. 4-5 økter hver uke med litt intervall, noen helt rolige økter og gjerne 2 langturer i helgen, skal gi meg et godt og trygt grunnlag for å klare alle de 60 milene jeg har satt som mål.

Løpsprogrammet mitt

Jeg har vært utrolig heldig og har fått sponset deltagelse i mange løp. Det blir tøft, det blir vondt og det blir ikke noe sammenlignet med det alle som får kreft må gjennomgå.
Derfor skal jeg gjennomføre dette.

Her er løpene som står på programmet:

• Löplabbets PåskeHareMaraton (42 km) fra Löplabbets butikk på Ski til Löplabbet i Sandvika, 11.april.
  Löplabbet har generøst bestemt at overskuddet fra løpet skal gå til innsamlingen min.
  Du kan lese mer om løpet og melde deg på her.
  Jeg skal løpe i Baktruppen som støtte for de som bruker lengst tid og kanskje vil prøve seg på maraton for første gang.
• KRSUltra 60 er et ultraløp i Kristiansand 22. april.
  60 km i traktene rundt Kristiansand blir den første skikkelige utfordringen for meg.
  KRSUltra
• Ecotrail Oslo (80 km) 20. mai
  Dette løpet har jeg vært med på 2 ganger og blir naturligvis med for tredje gang i år.
  Ecotrail har gitt meg 120 gratis startplasser på 10 km som jeg kan selge i forbindelse med innsamlingen. Gir du 500 kroner til innsamlingen og merker bidraget med Ecotrail, får du gratis startplass på 10 km. Send meg en epost (petter@ballonger.no) og du får en rabattkode fra meg.
  Det er fortsatt mange plasser igjen, så det er bare å trå til!
  Ecotrail Oslo 2017
• Xreid Norway Fjordruta (126 km) 30. juni - 2. juli
  En ekstrem utfordring på Fjordruta rett nord for Kristiansund
  Xreid
• Hof 5-topper (46 km) 12. august
  Trivelig løp i Hof i Vestfold.
  Hof Toppers
• Telemarks Tøffaste (81 km) 2. september. NM!
  Et supert løp i fantastisk Telemarksnatur. Jeg løp den lengste distansen i fjor og blir med igjen i år. Denne gangen er det faktisk NM i alle aldersklasser. Det blir spennende!
  Telemarks Tøffaste

• Risør Konvoi Maraton (42 km). 8. oktober
  Her håper jeg å få sponset deltagerplass og jeg kommer til å løpe uansett :)
  Risør er Åses sommerby og vi tar turen dit igjen. Et herlig løp.
  Hvis noen fra Risør leser dette så er det bare å ta kontakt med meg om startplass :)
• Backyard Ultra by Fjellsport.no (50 miles = 80,46 km)
  Et morsomt løp i Sandefjord. En runde på drøye 6,7 km skal tilbakelegges 12 ganger.
  Ny start hver time.
  Backyard Ultra
• Bislett 24 timer 25.-26. november (mål: 120 km) NM i 24-timers løp
  En ekstrem utfordring og jeg skal gjennomføre på en eller annen måte.
  Bislett 24 timer
• Löplabbets Ribbemaraton 27. desember fra Löplabbet i Sandvika til Löplabbet Ski. (42 km)

Totalt blir dette mer enn 700 km...

Baktruppen i Ribbemaraton 2016.

Treningsåret så langt

Januar: 20 timer - 17 økter - 179 km

Februar: 25 timer - 17 økter - 226 km

Vil du gi et bidrag til innsamlingen?
Det kan du gjøre HER :)

Supre bidragsytere

En stor takk til alle som har bidratt til innsamlingen så langt.

Det er mange løpere som har lovet å gi en sum for hver kilometer de løper i hele 2017.
Monika (bonusdatter) har lovet å gi en %-del av bonusen hun får i jobben sin.
Even Nedberg har utfordret broren sin til å løpe 10 km i Ecotrail og har inngått et veddemål som ender med at en av de to må gi 1000 kroner til innsamlingen.

Fantastisk!
Jeg vet også at flere påfunn venter og gleder meg til å se hva som skjer de neste 10 månedene.

Ny rapport kommer om en måneds tid.

Petters innsamling på Facebook.

Petters innsamlingsside Barn i Sentrum, Barnekreftforeningen

Hof 5 Topper - "sprint"-ultra 46 km :)

I fjor løp jeg den lengste distansen i Hof, 75 km. Det var en super opplevelse og et svært hyggelig arrangement. Derfor meldte jeg meg på i år også.

I år valgte jeg "sprint"-distansen på 46 km fordi jeg skal løpe 83 km på Telemarks Tøffaste i Treungen om 3 uker. Tenkte dette kunne være en fin langkjøring før løpet i Telemark.

Arrangementet i Hof er så mye mer enn ultraløp. Det startet i 2009 med Duatlon 5 Topper og 10 Topper (sykkel og løp). Sykling fram til stien før toppen, løpe/gå til topps og ned til sykkelen og deretter sykle videre til neste sykkelparkering.

I 2015 hadde arrangørene, Hof IL, bestemt seg for å prøve å arrangere ultraløp samtidig. Hof 7 Topper på 75 km og Hof 5 Topper på 46 km. Da var det 8 startende på 46 km og 13 på 75 km.
I år fullførte 13 på 46 km og 10 på 75 km.

Rett før starten på Duatlon hadde en av deltagerene bestemt seg for å klare en flying start.
Han balanserte i over 2 minutter og ledet løpet i hele 10 meter :)

Med start kl. 11:30 var det god mulighet til å sove lenge og spise en god frokost før kursen ble satt mot Hof.
Nå skal det sies at de siste dagene før lørdag 13. august hadde utstyret blitt sjekket både en og to og tre ganger. Klær for flere mulige værvarianter var lagt fram, drikke og mat under løpet var planlagt og pulsklokken var nyladet med både strøm og GPS-spor.

Det siste var naturligvis helt unødvendig fordi løypene i Hof er svært godt merket.

HULK-en er sjekket og dobbeltsjekket.
HULK = Holmstrand Ultraløperklubb.

Jeg kom til Hof i god tid før start og fikk med meg starten for syklistene som skal både sykle og løpe/gå opp den siste biten til alle toppene.

Ha-ha! Topper i Vestfold!?!
Der er det jo helt flatt, hadde noen sagt til en av ultraløperne.
Vel,- det er da noen forhøyninger i terrenget her og der.
2500 m stigning på 75 km og 1600 m på 46 km kjennes godt i beina både under og etter løpet.

Ole Kristian Velstadbråten Bangås fra HULK skulle også løpe 46 km.
Vi fikk tid til en hyggelig prat før start og noen traff hverandre noen ganger under veis.

Presis kl. 11:30 gikk starten for 13 spente løpere i alle aldre. De to eldste var 59 år og jeg var den ene av de. Artig å være eldst i feltet av spreke mennesker. Noen sier også at vi er ganske gale som holder på med slik løping. Sprek og gal,- helt i orden for meg.

Topp 1 og 2

De 2 første toppene er litt spesielle. Topp 1 er vi ikke helt oppå. Den bare passerer vi.
Fra starten går det oppover, oppover og oppover i 6 km. Nesten 400 høydemetere. 

Oppover...

Heldigvis er utsikten fin og mulighetenr er mange for å stoppe og ta et bilde.

Viktig å holde litt igjen i starten for ikke å brenne av for mye drivstoff.
En nedoverbakke etter 6 km gjør det mulig å få løsnet litt i småstive lår før det bærer oppover igjen til Topp nr. 2 på 632 m.o.h, Skibergfjell.

Topp nr. 2 er besteget på faretruende kort tid! 11km - 1:32

I bakkene oppover mot Skibergfjell hadde jeg gasset på litt ekstra. I stedet for å gå i det meste av motabakkene, laget jeg min egen lille intervallplan.
Løpe 50 skritt og gå 50 skritt.
Det fungerte fint og jeg brukte planene mange ganger i løpet av ekspedisjonen min denne lørdagen.

Alltid flott med heiagjeng langs løypa. Gjengen her viste ekstra "møe" entusiasme.
Jeg synes i alle fall de kunne ha stilt om med en skikkelig kubjelle!

Topp 3 Hovåsen

Etter Skibergfjell var det konstant nedoverbakke i 7 km. Kilometertiden raste ned til 5-tallet og det er kjapt til å være meg på slike lange løp. Nå skal det sies at jeg hadde ei spretten løperjente bak meg en del av veien og jeg ville ikke la ungdommen ta meg igjen altfor fort!
Men, som den halvgamle gubben på snart 60 jeg er, måtte jeg bare så ........, veldig plutselig. 

Etter å ha lettet på trykket, så jeg en rosa dameshorts laaaangt nede i bakken, tenkte et ørlite øyeblikk på forfølgelse, men valgte å lunte videre i mitt eget, velpassende tempo. 

La ungdommen løpe!

Snart er det passering Eidsfoss Kirke.

Rett i nærheten av Eidsfoss Hovedgård.

Rett før matstasjonen ved oppstigningen mot Topp 3 ble halvmaraton (21,1 km) passert på 2:32. Et kjapt inntak av litt cola på matstasjonen og så bar det opp til Topp 3 Hovåsen. 

På veien opp passerte jeg en av Turistforeningens uregistrerte og svært så ubemannende selvbetjeningshytter. Den var ikke pusset opp siden i fjor.

Enkel standard uten "havsutsikt".

Da jeg nådde Topp 3, fant jeg ut at jeg var ganske nøyaktig halvveis. Jeg kastet et spent blikk på pulsklokka,- 2 timer og 57 minutter.
Sluttid på rett rundt 6 timer!!
Nei, slutt med slike tanker.
Målet ditt er 6 timer og 30 minutter.
Du skal ikke slite deg helt ut bare 3 uker før Telemarks Tøffaste.
"Skjærp dæ, gut!"

Jeg skjerpet meg og tok en "Topp-fie" i stedet.

Halvveis! Topp 3.

Rosablogger? Nei!

Noen rosablogger blir jeg ikke,- men jeg synes nå disse rosa halmballene var riktig så søte der då lå og solte seg i veikanten.

Damtjern - Topp 4 - En perle!

Da jeg løp i fjor, kom jeg til en perle av de sjeldne på topp nr. 4. Damtjern.
Jeg må innrømme at jeg gledet meg til å komme opp dit denne gangen også. 

Ble jeg skuffet? Nei!

Nesten trolsk stemning møtte meg og det var faktisk fristende med et bad før jeg dro videre :)

Lett å glemme på tur...
Jeg puttet den i løpesekken og kastet den på dertil passende sted senere.

Topp 4 - Damtjern. Bare en topp til!

Frivillighetssentralen er alfa og omega!

En hyllest til de frivillige er på sin plass. 

Massevis av hyggelige mennesker over alt. Ved start og mål og ved alle mat- og drikkestasjonene. 

De strålte om kapp med både regn og sol. Tusen takk for innsatsen deres. 

Det betyr utrolig mye for oss som sliter oss framover, oppover og nedover mot målseilet. Bra jobba!

De frivillige før oppstigningen mot Topp 4 - Damtjern.
...og etter nedstigningen fra Topp 4 - Damtjern.

Da jeg luntet videre nedover fra matstasjonen etter Damtjern, hørte jeg en stemme bak meg som neste nhvisket; "En, to, tre" og så kom et unisont brøl fra gjengen: "GOD TUR!".

Jeg må innrømme at jeg humret godt og la inn et høyere gir nedover bakken da.
I alle fall til jeg var sikker på at de ikke så meg lenger...
Da var det ned i krabbegir igjen.

Gamle kjente på siste stasjon.

Det er nesten 8 km fram til siste topp etter matstasjonen på Damtjern. 

Tunge kilometre. Vonde kilometre. Kjedelige kilometre.

Hvor blir det av de positive tankene?

Løpe 50 skritt, gå 50 skritt, løpe 50 skritt, gå 50 skritt, drikke litt, løpe 50 skritt, gå 50.....

Artig med en sølepytt. Det var noen av de :)

Løpe 50 skritt, gå 50 skritt...

Svosj! Hva var det?
Jo, det var Jeanette Vika på vei mot seier i dameklassen på den lengste distansen.
Hun brukte en annen taktikk. Hun løp hele tiden, hun. Sprek dame!

Jeanette Vika i horisonten på vei på seier!

Stemning langs veien. Ikke så mye fart her heller!

Røsslyngen blomster og høsten er rett rundt hjørnet.

Etter noen kjedelige kilometre på asfalt og grus kom jeg omsider fram til oppstigningen mot den siste toppen. Herlig!

Jeg var litt spent på betjeningen på matstasjonen. Var det de samme hyggelige karene som var der i fjor? De som oppmuntret meg da jeg, som siste mann, passerte.

Ja! Hurra,- der var de!

En kjapp liten prat,- og jeg "spurtet" oppover de siste 900 metrene til Topp 5 - Ravnåsen.

Endelig!

Siste topp!

På vei ned til matstasjonen møtte jeg de løperne som hadde ligget bak meg i løypa. Noen oppmuntrende ord og glade, men trøtte smil ble utvekslet.

Dette var noe jeg virkelig satte pris på denne gangen. Jeg traff så mange som var ute i samme ærend. De kjappeste traff jeg på vei opp til alle toppene og de tøffeste (som bruker lang tid) traff jeg på vei ned.

Jeg fikk til og med tid til en "high five" med Frank Løke da han spurtet ned fra Topp 2 på vei mot en råsterk andreplass i den lengste klassen. Tøft!

Det ble tid til en selfie med de to hyggelige karene på siste matstasjon før sjarmøretappen.
En baktroppsløper har alltid tid til et bilde eller ti!

Fra siste matstasjon er det bare 4 km til mål og det er den reneste sjarmøretappen.

Sola skinte og et rask blikk ned på pulsklokken viste meg at jeg kunne nå målet mitt på 6 timer og 30 minutter med god margin.

Det ga litt ekstra krefter og det var en svært godt fornøyd halvgammel gubbe med løpetid, ømme muskler, blå stortånegl, et par små gnagsår og et stort smil som passerte målseilet og fikk velfortjent T-skjorte og medalje.

Offisiell tid: 6 timer 26 minutter og 29 sekunder.

Ultraløp nr. 9 var fullført og jeg belønnet meg selv med 2 halvlitere!

....(med sjokolademelk!)

Også ble det en vaffel i kiosken til Hof IL. Må jo støtte arrangøren litt :)

I tillegg fikk jeg brukt vipps for første gang. Artig!

Første restitusjonsdag - turorientering

Min kjære Åse har uttalt at hun liker å ta en turorienteringstur sammen med meg dagen etter et slikt løp.
Det er den eneste dagen jeg ikke helt klarer å holde samme tempo som henne! :)

Det ble turorientering i dag. 4 timer ute, 15 poster og 10 km til sammen.
Det var vondt,- på en god måte. Trivelig tur var det også.

Turorientering søndag 14. august.

Nå må jeg slutte.
Håndballjentene skal spille kamp i OL og jeg må snart legge meg.
Viktig med mye søvn og god restitusjon.

I morgen feirer vi 13 års bryllups dag.

Da må jeg være restituert...

Blunk, blunk!