Dette blir en annerledes løpsrapport fra Soria Moria til Verdens Ende.
Vanligvis handler løpsrapportene mine om opplevelsene fra start til mål under et løp.
På et vis blir det slik denne gangen også. Starten var på Soria Moria som vanlig og jeg var tilstede ved mål – sittende i en campingstol...
Ei sta gammel dame – «Førr ei dame!»
Dagen før løpet fra Soria Moria til Verdens Ende la jeg ut en hyllest på Facebook til moren min som nylig fylte 89 år:
«Jeg skal ut å løpe langt i morgen. Helt fra Soria Moria (Oslo) til Verdens Ende – 168 km.
Når det butter litt i mot på turen min, skal jeg tenke på mor (89) som kom i mål på sin ultra i går. Da hun brakk lårhalsen for noen måneder siden, satte hun seg noen mål hun kunne trene mot.
Klare å gå til Rema for å handle ✅
Plukke hestehov ✅
Klare å gå opp den bratte bakken til hytta på Vøra uten hjelp.
I går gikk hun opp den bratte bakken uten hjelp. ✅
Et skritt av gangen!
Tenk positivt!
Finn ørsmå gleder i hverdagen!
"Førr ei dame!"
Hun er virkelig et forbilde!»
 |
| Et skritt av gangen! |
Lite visste jeg da at det skulle bli min tur til å sette opp en liste med mål å jobbe mot.
Mer om det mot slutten av rapporten.
Soria Moria til Verdens Ende 168 km – tidsfrist 35 timer
Jeg hadde trent bra fram mot løpet og var godt forberedt etter å ha løpet gjennom hele løypa i 4 etapper tidligere. Droppbag, løpesekk, pose med det jeg trengte etter målgang og en bag med litt annet var pakket og sjekket både 2 og 3 ganger.
 |
| Pakket og klart |
På veien inn til Oslo og Soria Moria, hadde vi med oss Lindis Iwar Brekke som skulle løpe 100 miles for første gang. Praten gikk livlig hele veien til Soria Moria.
Lindis fullførte med glans.
Gratulerer som 100 miles løper!
Startnummer 66 – «Når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil!»
Før jeg meldte meg på løpet, forsikret jeg meg om at jeg kunne få startnummer 66.
Her får jeg riktig startnummer av løpsleder Mona Kjeldsberg.
Petter (66) er stolt over å være eldste deltager på 100 miles og fornøyd med startnummeret.
 |
| 📷: Åse Marie Vabog |
Kvelden før løpet var det løperbuffet med energipåfyll for løpere og støtteapparat.
Jeg var så heldig å få en god prat med Georg Alevisos fra Hellas som hadde tatt turen til Norge for å delta i sitt første 100 miles løp.
Jeg traff han igjen senere på veien opp fra Lierskogen og over til Drammen. Han innrømmet at han ikke hadde sett for seg at det skulle være så hardt med stigningene og nedfartene på Søndre Kolsås og Skaugumåsen. Mye hardere enn han hadde trodd.
Georg fullførte!
Bravo! – Μπράβο!
 |
| Litt smågodt til dessert. |
Fotpleie
Det er viktig å ta vare på føttene i et langt løp. Jeg hadde sørget for mange fotbad og smøring i ukene før løpet og var godt forberedt.
En god natts søvn?
Nei, det ble ikke så mye soving. Jeg har det ofte slik foran lange løp og har innsett at det beste er å fokusere på at jeg likevel får slappet godt av med å ligge strak ut i senga.
Jeg så for meg de forskjellige delene av løpet og hvor heldig jeg er som får muligheten til å være med på slike arrangementer.
Løpsdagen
Åse og jeg var tidlig oppe.
Hun skulle hjelpe til med utdeling av startnummer og de siste forberedelsene til starten.
Jeg skulle ta meg av mine siste forberedelser.
Etter en god frokost sammen, gikk vi hver til vårt.
Vi er heldige som kan dele opplevelser sammen med den fine ultrafamilien vår.
Hun skulle hjelpe til med utdeling av startnummer og de siste forberedelsene til starten.
Jeg skulle ta meg av mine siste forberedelser.
Etter en god frokost sammen, gikk vi hver til vårt.
Vi er heldige som kan dele opplevelser sammen med den fine ultrafamilien vår.
Endelig!
Rett før klokken 10 samlet alle seg utenfor hotellinngangen for å gjøre seg klar til start.
Det kriblet nok litt i magen til de aller fleste.
Det kriblet nok litt i magen til de aller fleste.
Jeg hadde en liten prat med Harald Bjerke som fikk til et flott løp og endte på 2. plass.
 |
| Harald Bjerke endte opp på 2. plass! 📷: Åse |
 |
| 60 spente løpere er klar til start kl. 10:00 📷: Åse |
Presis klokken 10 kunne vi rusle nedover den bratte stien fra hotellet. Den smale stien tillot ikke rask start og det var sikkert greit for de fleste. Løpet avgjøres ikke på den første kilometeren.
Det er alltid spennende å kjenne hvordan kroppen føles i begynnelse av et langt løp. Mange tanker går gjennom hodet og det er viktig å finne et greit tempo.
Ikke bli fristet til å henge på andre.
Ikke bli fristet til å henge på andre.
De første kilometerene gikk i et fint tempo, akkurat slik jeg hadde planlagt.
I løpet av den første timen passerte jeg rett over 8 km og kunne gjøre meg klar til turen opp på Søndre Kolsås (342 moh).
Passering der etter ca 14 km og 2 timer.
I løpet av den første timen passerte jeg rett over 8 km og kunne gjøre meg klar til turen opp på Søndre Kolsås (342 moh).
Passering der etter ca 14 km og 2 timer.
 |
| I nærheten av Gardlaushøgda |
 |
| Friskt driv oppover mot Søndre Kolsås 📷: Tore Foss |
Nedstigningen fra Søndre Kolsås er et kapittel for seg.
Den er bratt, den er kronglete og den er skummel for en gammel gubbe med stort forbedringspotensiale på slike nedfarter.
Jeg kom meg ned og jeg jublet så mye at jeg skremte opp et par svarttrost , en spettmeis og en liten kjøttmeis.
Jeg kom meg ned og jeg jublet så mye at jeg skremte opp et par svarttrost , en spettmeis og en liten kjøttmeis.
På Kolsås ble det besøk på YX-stasjonen for påfyll av vann og utslipp av oppsamlet væske...
Alltid greit å vite hvor det er WC på et løp.
Alltid greit å vite hvor det er WC på et løp.
Neste topp – Skaugumåsen – lå noen kilometere unna og det var fint å løpe å veiene og stiene videre. Da jeg passerte Emma Hjorth oppdaget jeg en stolpejaktpost som naturligvis ble behørig registrert.
Kan´ke bare tenke på å komme seg fort fram!
Selv om det var varmt, hadde jeg en skikkelig god følelse hele veien. Jeg drakk godt, spiste etter planen og fulgte med farten på klokka slik at jeg ikke presset på unødvendig.
Flere steder underveis dukket det opp små heiagjenger med flagg og oppmuntrende rop. Veldig hyggelig!
Åstad naturreservat
Et av de fineste stedene på løypa synes jeg er Åstad naturreservat på starten av stigningen opp mot Grosetkollen og Skaugumåsen.
Jeg koser meg hver gang jeg kommer dit. Slik var det denne gangen også.
Jeg koser meg hver gang jeg kommer dit. Slik var det denne gangen også.
 |
| Nydelig sti før vegetasjonen blir tettere og stigningen starter. |
Så bar det oppover til Grosettkollen (259 moh) og deretter Skaugumåsen (350 moh).
På Grosettkollen hadde jeg en deilig stund mens jeg luftet føttene og spiste en lefse.
Viktig å lufte og tørke føttene med jevne mellomrom.
Skaugumåsen er et yndet turmål og det var massevis av folk der i finværet.
 |
| Fornøyd fyr – fine forhold |
Nedstigningen er et kapittel for seg og jeg var skikkelig redd mange ganger der jeg sneglet meg nedover som en snile med gangsperre i grus, sand og små og større steiner.
Det ble jubelrop da jeg kom ned her også!
Yess!!!
 |
| Snile med gangsperre foran nedstigningen fra Skaugumåsen... |
Ved Semsvannet ligger Smia kafé og der bevilget jeg meg en saftis og en cola som belønning for innsatsen så langt.
26 km – 4t 42 min.
Rett etter Smia traff jeg Hans Langan som jeg hadde løpt samme strekning med bare en uke tidigere. Han ville overraske meg med selskap en liten bit før han løp videre på sin egen treningstur.
Det var veldig koselig.
9 km i ganske greit terreng og på en del vei, brakte meg til drikkestasjonen i Lierskogen.
Dette var første sted med cut-off/tidsfrist.
6 timer og 30 minutter.
Jeg passerte der etter 6 timer og 21minutter.
Kontrollert og bra 👍
Nydelig med påfyll av drikke og litt bakervarer fra en av løpets sponsorer Baker Hansen.
En neve med salt potetgull var også viktig å ta med i varmen i bakkene opp mot Liertoppen.
Jeg slo følge med Lindis Iwar Brekke og Georg Alevisos et stykke oppover før de "suste" videre.
 |
| Lindis og Georg i det fjerne der de "suser" videre. |
Varmen preget meg litt og jeg ville ikke presse på for mye.
Vel nede på sletta innover forbi Lierkroa mot Drammen luntet jeg kontrollert de siste km inn til drikkestasjonen ved Drammenselva.
Der ble jeg tatt godt i mot av Marianne Nesje og min kjære Åse som sørget for at drikkeflaskene ble fylt opp, appelsinbåter fortært og litt godt fra Baker Hansen spist før jeg satte kursen over Haukåsutsikten (348 moh) mot Konnerud.
 |
| Åse og Marianne får være representanter for alle de frivillige som stilte opp for oss løpere. Tusen takk for all hjelp, alle sammen! |
 |
| Deilig å komme fram til Drammen etter 48 km og ca 8 timer og 40 minutter i varmen. 📷: Åse |
 |
| Skygge, mat og lufting av føtter. 📷: Åse |
 |
| Fruen og fyren før ferden fortsetter... |
Tidsfristen i Drammen hadde jeg klart og nå var det "bare" 35 km til Sande med en ny tidsfrist på over 7 timer.
Det skulle gå greit trodde jeg da.
Over Haukåsutsikten og ned til Konnerud.
Piece of cake...
 |
| På Haukåsutsikten |
Helt til...
Da var det bare en ting å gjøre – Melding til løpsleder Mona:
...jeg tittet litt opp fra stien og fikk sola i øynene.
Det neste jeg fikk øye på var steinene og røttene på stien som kom mot meg i et litt for raskt tempo selv om jeg opplevde det hele i svært sakte film.
Prøvde febrilsk å gjenvinne balansen.
– Pass på hendene!
– Ikke med ansiktet først!
– Tenk hvis brillene knuses!
– Lukk øynene når du ser hvordan du lander!
– Over på sida!
Låret traff først.
Deretter løpesekken med drikkeflasken.
Det sprutet sportsdrikk, jord og sand.
Fikk munnen full av denne utsøkte blandingen.
Smakte ikke godt. 😜
Åpnet øynene forsiktig.
Brillene var hele.
– Puh!
Reiste meg forsiktig opp.
Sammenklemt drikkeflaske – det fikk være.
Telefonen!
Hel.
– Puh!
GoPro kameraet!
Helt.
– Puh!
Hendene!
– Hele,- bare et ørlite skrubbsår.
– No problem.
Blod på kneet!
– Bare et skrubbsår.
Tørket forsiktig over med buffen.
Så helt greit ut.
Bare å gå litt videre, sette meg ned og plastre.
– Det går bra, BePe (som barnebarnet Milla sier).
Var det ikke litt vondt på siden av låret?
Brette opp buksebenet.
– Puh!
Bare et lite skrubbsår og en ørliten hevelse.
– Det går bra, BePe.
Luntet videre en kilometer til jeg fant et greit sted å sette meg ned i sivilisasjonen på Konnerud.
Tok av meg på den en foten for å tape et lite gnagsår.
Fant fram et plaster til kneet.
Tok en ny titt på låret.
Det så greit ut.
Kjapt møte med meg selv.
Konklusjon fra møteleder:
– Du kan trygt fortsette.
Det er mange km med grei vei før stigning opp mot Montebello.
– Du kan trygt fortsette.
Det er mange km med grei vei før stigning opp mot Montebello.
Bare ca 27 km til Sande.
Mye av det er på gangbar vei.
– Det skal gå.
Nye 3 km med lett løping og gange på asfalt.
Det går helt greit til å begynne med, men så blir det mer vondt i låret.
Det går helt greit til å begynne med, men så blir det mer vondt i låret.
Oi! Oi!
 |
| Dette er hevelsen på siden av låret – ikke venstre skinke! |
Brettet opp buksebeinet...
... ikke bra!Da var det bare en ting å gjøre – Melding til løpsleder Mona:
En drøy halvtime senere ble jeg hentet av Kristian Jahre og Arild Brudevoll Johansen og fraktet trygt til matstasjonen på Sande.
Der ble jeg undersøkt av Mona som er idrettslege.
Hun la på støttebandasje og ispose – veldig stramt!
Hun la på støttebandasje og ispose – veldig stramt!
– Au!
Deretter ble det en lang hvil på sofa i 2. etasje i klubbhuset til Sande IL med beina høyt og hjertet lavt. 💙
Der lå jeg bra.
Mona sjekket låret igjen.
Skiftet ispose og bandasje og syntes det så mye bedre ut.
Hevelsen hadde gått mye ned.
 |
| Mona er fornøyd med utviklingen etter å ha bandasjert og iset ned hevelsen. 📷: Arild Brudevoll Johansen |
Jeg følte meg bedre etter å ha spist og drukket godt og var innstilt på at jeg skulle til Hengsrød der Åse hadde sin vakt på matstasjonen.
– Jeg må på do først.
Reiste meg forsiktig opp med god hjelp.
Begynte å gå mot døra.
– Nå svartner det for meg. Jeg må legge meg på bordet!
Jeg fikk lagt meg kontrollert ned på bordet – les: Ble lagt ned.
Så ble det svart et øyeblikk.
Da jeg kom til meg selv var det oppstyr.
Miriam Delphin – intensivsykepleier – holdt meg i armen og sjekket puls.
Mona sjekket noe også.
– Petter, hører du meg?
– Petter, hold deg våken. Dette går bra.
– Kjenner du jeg stryker deg på benet. Hvilket ben stryker jeg på?
– Prikker det i føttene? Prikker det i hendene?
– Uregelmessig puls.
Mona sjekket noe også.
– Petter, hører du meg?
– Petter, hold deg våken. Dette går bra.
– Kjenner du jeg stryker deg på benet. Hvilket ben stryker jeg på?
– Prikker det i føttene? Prikker det i hendene?
– Uregelmessig puls.
– Dårlig puls på føttene.
– Han kaldsvetter.
Hviskende samtale som jeg likevel hørte:
– Han kaldsvetter.
Hviskende samtale som jeg likevel hørte:
– Mona, jeg er bekymret.
– Nå er jeg veldig bekymret.
– Jeg har ringt etter ambulanse.
– Petter, nå maser jeg på deg for å holde deg våken. Er du med?
Jeg var heldigvis med, tror jeg.
Spesielt da jeg fikk kramper i det friske beinet. Det husker jeg veldig godt!
Så kom ambulansen.
Ikke bare en, men to!
OG – en brannbil!
I ettertid fikk jeg høre at Mona også hadde varslet luftambulansen som ble stående i beredskap.
Heldigvis ble det ikke bruk for den.
Så kom de rødkledde fra ambulansene.
Og en brannmann.
Og en brannmann.
Jeg ble koblet til litt av hvert, fikk drypp og klærne ble klippet opp for at de kunne få sjekket meg der de skulle.
Hele tiden var det en beroligende ro over alt de gjorde.
Så trygt – så profesjonelt
Hele tiden var det en beroligende ro over alt de gjorde.
Så trygt – så profesjonelt
– Hei Petter.
– Når er du født?
– 7.5.57
– Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag?
– Det er lørdag – eller søndag 😀
– Hvilken måned er det?
– Mai.
– Hvilket år?
– 2023
Jeg fikk full score på quizen og ble stadig kvikkere. Fikk mer farge i ansiktet og etter en stund klarert for frakt videre til legevakt eller sykehus.
Synd at jeg ikke har video av neste sekvens der jeg ble stroppet fast til en slags båre og båret ned trappene, ut av bygget og lagt på en nå båre i ambulansen.
6 mennesker bar den gamle skrotten min ned en etasje.
6 mennesker bar den gamle skrotten min ned en etasje.
Trygt inne i ambulansen hadde jeg det veldig bra.
Ambulanse nr. 2 og brannbilen ble dimittert og vi satte kursen mot Drammen der jeg endte opp på sykehuset fordi det var så mye å gjøre på legevakta.
Drammen sykehus – akuttmottaket
 |
| En uvanlig night-cap! |
 |
| En honnør til helsevesenet og den flotte behandlingen jeg fikk! |
Jeg ble kjapt plassert i en seng og så gikk alt sin gang...
Blodprøver.
Røntgen.
 |
| På tur til røntgen. |
Undersøkelse av sykepleier.
Undersøkelse av lege.
Klokken 04:30 søndag morgen
– Du er dimittert. Vi har ikke funnet brudd eller noe annet som gjør at vi vil beholde deg her.
– Du kan dra hjem.
Lettere sagt enn gjort midt på natten 💤💤💤
Jeg tok en sjekk med Åse om hun var våken nok til å hente meg, men hun måtte ha noen timer søvn først. Hun hadde fått avløsning på Hengsrud der hun var stasjonsjef og hadde dratt hjem da hun fikk beskjed om at jeg hadde det litt "trøblete".
Jeg var ikke den eneste som hadde døgnet.
Jeg var ikke den eneste som hadde døgnet.
– Ikke noe problem, sa den hyggelige sykepleieren.
– Dette fikser vi.
– Dette fikser vi.
Jeg fikk et rom for meg selv.
Jeg fikk kaffe, et par brødskiver og 2-3 timers søvn.
Også fikk jeg klær.
Alt jeg hadde på meg fra tidligere var jo klippet opp.
 |
| Rester av et løpsantrekk 😥 |
Sklisikre sokker og en nydelig sykehusdress i blått – one size fits all.
 |
| Gjett om det smakte med litt mat kl. 04:36! |
 |
| Åse tok bilde da hun hentet meg. Sjekk det antrekket! 📷: Åse |
Åse hentet meg ved 10-tiden.
Da jeg sjekket ut, kom til resepsjonen og spurte hva jeg skulle betale, var svaret – Ikke noe å betale!
Takk til det norske helsevesenet 💗
Vi bevilget oss en frokost på nærmeste Cirkle K før vi satte kursen mot Hengsrød for å hente det som Åse hadde latt være igjen da hun fikk avløsning på natta.
Takk til det norske helsevesenet 💗
Vi bevilget oss en frokost på nærmeste Cirkle K før vi satte kursen mot Hengsrød for å hente det som Åse hadde latt være igjen da hun fikk avløsning på natta.
 |
| Ute i frisk luft igjen. 📷: Åse |
Vi fulgte med på trackingen hvor løperne befant seg og så at Lindis, Georg og noen andre løpere nærmet seg Gullikrysset ved E18.
– Dette rekker vi!
Vi rakk det akkurat da de kom på toppen av bakken og vi fikk heiet de videre. Det var gøy å få til!
Formen min var stigende og vi hadde begge to lyst til å få med oss flere løpere ved mål på Verdens Ende.
Over Vrengenbrua fikk vi heiet på Heidi Bye Svartangen, Nina Kristoffersen som løp 50 miles og Pål Thoresen som endelig skulle klare å fullføre sine 100 miles etter 3 tidligere forsøk på SMVE.
Da hadde jeg tårer i øynene.
 |
| Heidi og Nina 📷: Åse |
 |
| Pål 📷: Åse |
Vel ute på Verdens Ende var det mange som syntes det var godt å se meg på beina. Vi ble der i over 2 timer og fikk heiet på mange løpere.
Det gjorde godt å få vært ved mål.
Det ble en annerledes Soria Moria til Verdens Ende denne gangen, men jeg var med på starten og jeg var ved målgang.
 |
| 📷: Åse |
Veien videre
Nå venter 2-3 måneder uten løping og med forsiktig opptrening.
Ergometersykkel uten belastning for å sikre blodsirkulasjon og bevegelse i beinet er bra.
Ergometersykkel uten belastning for å sikre blodsirkulasjon og bevegelse i beinet er bra.
Jeg følger rådene fra Dr. Kjeldsberg.
Gjøre som mor
Nå har jeg satt opp en liste slik som mor gjorde da hun brakk lårhalsen og skulle trene seg opp igjen.
Her er noe av det jeg gleder meg til og noen mål jeg skal nå:
🔲 Bli klar til første tur på ergometersykkel.
🔲 Klare å gå en liten tur.
🔲 Klare litt lengre gåturer.
🔲 Dra på teatertur til Nittedal Teater: Folkeeventyrene - The Musical 2. juni.
🔲 En liten stolpejakttur i nærheten av Nittedal 3. juni.
🔲 Lette stolpejaktturer sammen med Åse utover i juni og juli.
🔲 Være sammen med Åse som frivillig på løpet Romeriksåsen på langs.
🔲 Være sammen med Åse som frivillig på løpet Oslo Bergen Trail i midten av juli.
🔲 Være sammen med Åse som frivillig på løpet Blefjells Best i slutten av juli.
🔲 Barnebarn.
🔲 Være på hytta.
🔲 Joggetur i slutten av august.
🔲 Nye løp...
Det er mye å se fram til.
🔲 DNF – Det Nye Fokus
🔲 DNF – Det Nye Fokus
Det viktigste er å være tilstede og få med det som skjer akkurat nå.
Det er det eneste sikre jeg har.
Det er det eneste sikre jeg har.
Nå.
...også har jeg fått reservert startnummer 67 til SMVE 25.-26. mai 2024
PS! Ikke si no´ til Åse 😂😂😂
Takk for oppmerksomheten.
En kjempestor takk til alle som var med å hjelpe meg da det gikk "en smule galt" for en gammel gubbe med løpetid!En stor takk til Mona Kjeldsberg og Einar Iversen i Langt og Lenge som gidder å arrangere løp for oss.
En stor takk til alle frivillige som stiller opp.
(Klovner i kamp: Langt å gå)
En stor takk til alle frivillige som stiller opp.
Du tror det ikke kan skje
(Ja, ja, ja)
At livet blir snudd opp ned
(Ah, ah, ah)
Men når du minst venter det
(Yeah, yeah, yeah)
Skjer det, som ikke skal skje
(Ah, ah, ah. løp løp løp)
Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål?
Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål
Så kom og gå sammen med meg.
Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål?
Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål
Så kom og gå sammen med meg.
Si meg, hvordan spiser man en hval?
En bit av gangen
Hvordan spiser man en elefant?
En bit av gangen
Hvordan gå på beina til Nepal?
Et skritt av gangen.
Det kanke gå galt, bare man har trua på at det går bra
(Klovner i kamp: Langt å gå)
 |
| Kan mor – kan jeg 💔 |
