Stafett for Livet – 24 timer rundt og rundt og...

9. og 10. september ble Kreftforeningens Stafett for Livet arrangert i Badeparken i Sandefjord og i år som i fjor var Klovnen Melvin Tix med på arrangementet.
Her kommer hans egen rapport...

På langtur i Badeparken

Petter hadde heller ikke i år ork til å være med på Stafett for livet i 24 timer.
Lurer på om han ikke har trent nok...

Jeg fikk så vidt et glimt av han etter frokost da jeg gjorde meg klar med festsminke på badet hjemme.

Været så bra ut selv om det var litt tåkete. Temperaturen var perfekt for en langtur for en god sak.

Det var et yrende liv i parken før start og Åse og jeg fant vår plass i teltet til Kreftforeningens åpne lag.
Fin base å ha det neste døgnet.

Foto: Ann Kristin Saastad (Sandefjords Blad)

Målet

Jeg hadde satt 100 km som mål for de neste timene. Det klarte jeg i fjor.

Uansett så er ikke distansen det viktige på Stafett for livet. Det er deltagelsen, samværet med alle deltagerne som har sitt å slite med på mange måter og å ha fokus på kreftforskning og det fantastiske arbeidet Kreftforeningen, alle underavdelinger og alle andre foreninger som jobber dag ut og dag inn med kreftsaken.

Kreft rammer brutalt, uanmeldt og ofte helt tilfeldig.

Flere oppgaver – helt frivillig

I tillegg til å gå og løpe i ring hadde jeg flere oppgaver. 
Jeg skulle lede maskottparaden og være auksjonariusassistent på den store auksjonen.

Paraden er i gang med store og små.

 Auksjonen innbrakte rundt 140 000 kroner. Imponerende!

Det ble også tid til å spille sammen med Sandefjord Musikkorps og å dirigere Sandefjord Veteranensemble.

Foto: Åse Marie Vabog

Foto: Åse Marie Vabog

Ble det tid til å løpe litt også?

Ja, det ble det.
De første timene fram til 22:00 inneholdt mye program og en del lange pauser for meg. Likevel hadde jeg passert maraton etter 9 timer. Beina var greie og jeg hadde ingen alvorlige vondter.

Lysseremoni fra 21:00 til 22:00

I timen fra 21:00 til 22:00 på kvelden var det lysseremoni med et fantastisk og gripende program til ettertanke.
Stafetten stanser i denne timen.
En god pause for alle som går eller løper.

Musikk, dikt, tanker og ord om det å ha kreft, ha hatt kreft, om å være pårørende og ha fokus på å leve akkurat nå.

En stor takk til Vincent Hagerup, Dag Gladsø, Aurora Christensen (sang) og Helge Christensens og hans musikere for en stor stund. 

Det ligger mange timers arbeid bak dette.

Lysposene dannet et stort hjerte på plassen foran scenen. Rørende!

Lang natts ferd mot dag...

Etter lysseremonien ble det mindre folksomt i Badeparken selv om det til enhver tid var deltagere fra alle 36 lag ute i løypa. Åse og jeg hadde teltet til Kreftforeningens Åpne Lag for oss selv.

Det var deilig de minuttene som ble brukt til å strekke seg ut litt med beina høyt hevet.

Klokken er 01:22 og jeg tar meg en liten powernap før ferden fortsetter.

Tempoet mitt gikk betraktelig ned og det ble stort sett bare gåing hele natten.
Jeg hadde revidert målet mitt på 100 km og endt opp med at 90 km kunne være greit å nå.

Lysposene var nå blitt plassert langs hele løypa og det skapte en utrolig stemning.
Det var mange tanker som gikk gjennom hodet på disse rundene.

Tanker om alle de skjebnene hver eneste pose representerte!

Trening mot Bislett 24 Timer løp

Stafett for livet var også en del av treningen min mot 24 timers løp på Bislett i slutten av november. Jeg har deltatt der en gang tidligere – i 2017.
I fjor slo Petter rekorden min og den skal jeg slå i år!

126 km og 42 meter...

Nå fikk jeg trent på drikkerutiner og matrutiner. Det fungerte veldig bra.
Minimum en halv liter Tailwind sportsdrikk pr. time og påfyll med lefse, nøtter, sjokolade og potetgull hver time.

I tillegg ble det et par pizzabiter, en pølse, en dobbel vaffel og 2 is på nærmeste Cirkle K.

Nok om trening mot nye mål.
Tilbake til Badeparken...

BePe fikk hyggelig besøk

"BePe har malt seg i ansiktet...

Du har ikke malt tennene..."

For Milla (3) er jeg BePe med maling i ansiktet.
Petter er BePe uten maling i ansiktet.

Melvin og Milla deller på potegullet

Hyggelig med besøk for både BePe og "Mammor" Åse på formiddagen.

Den siste timen

Da det hadde gått 23 timer hadde jeg nådd det reviderte målet mitt på 90 km og var godt fornøyd med det...

Men...

Møtet med Milla og et stykke sjokoladekake med et tykt sjokoladesmørkrem hadde gitt ekstra energi.

Plutselig fikk jeg farten opp og "spurtet" inn i den siste timen.
Nå gikk det unna for en gammel klovneskrott. 

En kilometer

To kilometer

Tre kilometer

Fire kilometer

Fem kilometer

Seks kilometer

Syv kilometer

Ferdig!

Foto: Linda Nilsen (Sandefjords Blad)

Jeg klokket inn på 97,3 km som tilsvarer ca 150 runder etter 24 timer.

Åse klokket inn på ca 45 km som er en enorm forbedring av hennes lengste distanse. 

Nå er Åse blitt "ultragjenger"!

Innsamling – Stafett for livet

I skrivende stund har det kommet inn 561 686 kr i innsamlingen Stafett for livet Sandefjord. Her er innsamlingene til alle de deltagende lagene registrert.

Har du lyst til å støtte innsamlingen?

Klikk på bildet eller KLIKK HER!

Åse kom med på en video!

Jeg fant en video med et glimt av Åse. Her er den i sakte film.
Nyt den!

Mer om stafett for livet

Les mer om Stafett for livet og bli med et eller annet sted i Norge.

Takk til Petter for at jeg fikk skrive litt i dag :)

Ærbødig og litt støl hilsen fra

Klovnen Melvin Tix

24 timer Stafett for Livet

 

Lørdag 10. september ble Kreftforeningens Stafett for Livet arrangert i Sandefjord. En stor markering av Kreftforeningens arbeid og mange skjebner i et helt døgn. Klovnen Melvin Tix, Åse og jeg ville delta i årets markering. Jeg fikk bare se noen få glimt av Melvin Tix på badet lørdag morgen...

Derfor lar jeg Klovnen Melvin Tix overta som jeg-person i denne rapporten...

Klar for en løpetur.

På tur med Åse

Her er Åse og jeg på vei til Kreftforeningens Stafett for Livet og 24 timer med gåing og løping med fokus på en god og viktig sak. Jeg må innrømme at jeg var spent på hva som ventet oss.

Åse skulle gå noen runder i løpet av det neste døgnet og jeg skulle både løpe og gå. 
Lite visste vi da at Åse skulle ende opp med ca 34 km og jeg skulle klare 100 km på 24 timer.

Vi hadde meldt oss på laget til Barnekreftforeningen og innkvarterte oss i lagets telt der det var god plass.

Enn så lenge...

Det var mange som oppdaget at jeg var på plass og jeg hadde et hyggelig treff med to barn som lurte på om jeg kunne trylle.
Da de gikk derfra var de helt overbevist om at jeg virkelig kunne trylle. Takket være et t-lys, litt fingerferdighet og trylleordet Krims Kram Krums!

Jeg hadde ikke glemt gamle kunster – Krims Krams Krums

Starten går!

Foto: Håvard Flaatten

Klokken 12 var det "taler for dagen" og ordfører Bjørn Ole Gleditsch erklærte stafetten for åpnet!

De som fikk æren av å gå den første runden på 600 meter, var Fighterne – de som har eller har hatt kreft.

Sandefjord Musikkorps ledet an med klingende spill og fighterne ble heiet fram og applaudert hele runden. Rørende!

Rett før 12:30 kunne alle vi andre begi oss ut på den første runden. Noen gikk, noen løp, noen haltet, noen satt i barnevogn og noen gikk med krykker eller stokk. Felles for alle – vi "gikk" for en god sak!

Jeg ble intervjuet av Sandefjord Blad rett før start og journalisten spurte om det ikke var vanskelig å løpe eller gå i 24 timer. Jeg hadde svaret klart:

Oppskriften er enkel: Sett i gang. Ta ett skritt av gangen. Hold ut. Ikke gi opp.

I tillegg er det greit å trene litt også 😀

Masse underholdning

Denne er sakset fra Sandefjords Blad

  

Vi er så heldige at vi har en fin utescene ved Badeparken og fra 14:00 til 22:00 var det mange, flotte underholdningsinnslag. Et godt og variert program.

Klokken 14 var det Maskottparade og jeg fikk være med!

Da Sandefjord Veteranensemble hadde konsert, kunne jeg ikke dy meg. Jeg hoppet opp på scenen og overtok taktstokken. Marsjen Den Norske Løve ble fremført på en svært god – og lettere overrasket – måte av veteranene.

Lysseremoni kl 21:00

Det er en tradisjon under Stafett for Livet at det er lysseremoni kl 21.
Da stoppes stafetten en hel time.
Vincent Hagerup ledet seremonien og det musikalske stod Helge Christensen med orkester for.
Helge har selv kreft og delte en liten flik av sin historie om hvordan hans liv med kreften er.
Tusen takk, Helge!

Halvtimen før stafetten startet igjen, ble fylt med nydelig musikk til ettertanke.

Da fikk jeg tid til en rolig stund i teltet for å samle krefter til de siste 15 timene.

Foto: Håvard Flaatten

Lys i natten – mange tanker

Hundrevis av dekorerte papirposer med lys ble satt rundt løypa. Posene var dekorert med tegninger, ord om savn, ord om kjærlighet, ord om hvor urettferdig kreften rammer og ord om takknemlighet.
Det skapte en nydelig stemning under fullmånen.

Jeg stoppet opp ved flere av posene og leste. Det er ikke fritt for at jeg felte noen tårer underveis.

Runde etter runde etter runde etter runde...

Tikk, takk, tikk, takk...
Tiden går...

Morgenstemning med Qigong

Karin Rød ledet Qigong. For første gang med en klovn.

Etter 21 timer – klokken 9 – var det klart for en stund med Qigong. Langsomme bevegelser og ro i sjelen.
Det fikk jeg være med på helt til krampa tok meg – bokstavelig talt.

Jeg måtte gå et par runder før beinet ble bedre og jeg kunne "kaste" meg ut i litt aerobics med Fresh Fitness.

Jeg ga meg etter et par minutter med hopp og sprett. Klarte ikke å følge de spreke instruktørene med annet enn blikket og da var det bedre å løpe noen runder.

Jeg passerte 22 timer og da hadde jeg bare 5 km igjen til målet mitt på 100 km.

En ørliten pause med påfyll av litt sikringskost...

... og jeg var klar for innspurten.

Etter 23 timer 0 minutter og 27 sekunder nådde jeg målet mitt.

Tårene rant og jeg klarte å få til denne lille direktesendingen på Facebook:

 En velfortjent hvil

En kopp kaffe, en vaffel, litt å drikke og mer mat. En strekk i liggestolen, lukke øynene og la tankene vandre.
Mange tanker, gode tanker, triste tanker og – ikke minst – takknemlige tanker.

Takknemlige tanker for at jeg og Åse fikk sjansen til å være med på dette.

Den siste runden

På den aller siste runden i Badeparken ble alle oppfordret til å være med og det ble et langt, langt tog på flere hundre meter.

Etterpå samlet vi oss foran scenen og Dag Gladsø i arrangementskomiteen takket alle for deltagelsen.
Han fremhevet alle de frivillige, alle lagledere og alle som var med på å gå, løpe, halte, bli kjørt i barnevogn eller gå med krykker eller stokk.
Enten det ble 1 runde eller 167 runder.

"Du er en supermann, Melvin Tix",- var det en liten jente som sa til meg.
Da sa jeg tusen takk og svarte som sant var:

    – Alle som er med i dag er supermennesker. Alle gjør en stor innsats.
    – Du er også ei superjente!

Da smilte hun bredt og gikk videre ut på en ny runde.

Hva morgendagen bringer er umulig å si.

Det er her og nå som er viktig.

Sett pris på det som er akkurat nå.

Nå er det eneste sikre.

9. og 10. september 2023 – sett av datoen

9,-10. september 2023 er det tid for neste Stafett for Livet her i Sandefjord.

Akkurat nå vet jeg at jeg vil delta.

Akkurat nå.
Det er sikkert.

52 uker igjen.

Mye kan skje. Umulig å spå om fremtiden.

Jeg skal ikke bekymre meg.
Jeg skal kose meg med her og nå!

... og her og nå synes jeg at Petter skal få lov til å avslutte.
Takk for oppmerksomheten!
Takk for at jeg fikk oppleve Stafett for Livet!

____________________________________________________________________________

Melvins innsamling til Kreftforeningen

Tusen takk for at du ville skrive litt, Melvin.
I anledning Stafett for livet, har Melvin Tix startet en innsamling.
Målet er 10 000 kroner og i skrivende stund har innsamlingen nådd 5 800 kroner.

Innsamlingen avsluttes 17. september og det er fortsatt mulig å gi et bidrag.
klikk på bildet og du kommer til innsamlingen.

#reklame

En takk til Topo Athletic som sponset Melvin Tix med et par Topo Phantom 2 løpesko.

Noen viktige linker