Klovnen Melvin Tix pensjonerte seg i 2016 og har lagt klovneskoene på hylla. Han har dukket opp i noen løp etter dette.
Jeg – Petter Vabog – har også blitt pensjonist og er heldig som fortsatt får lov til å skrive på bloggen til Melvin.
Pasta med kjøttsaus smakte fortreffelig etter 4 timers rundgang. Foto: Åse Marie Vabog
I år var det min tur til å forsvare familiens ære i og med at Petter Vabog – mitt alter ego – satte ny familierekord for 2 år siden med 126 km.
Han orket ikke å løpe i år, så da måtte jeg trå til.
Familiens 4. deltagelse på Bislett
Det årlige 24-timers løpet på Bislett er en tradisjon for mange.
Jeg deltok i 2017 og Petter deltok i 2021 og 2022.
I 2017 var jeg der alene og de tre andre gangene har Åse vært med som frivillig i cateringavdelingen.
Det er også et ultraløp å være med på å fore alle løperne.
En stor honnør til alle de frivillige som står på for at vi som løper skal ha det best mulig.
Løpsgeneral Olav Engen og mannskapet hans gjør en fantastisk jobb!
Thomas Stordalen tok dette koselige bildet av meg og Åse.
AirBnB er bra!
Vi hadde leid oss en fin liten leilighet rett ved Bislett og kom trygt fram ganske tidlig på fredagen. Det ble litt stolpejakt på oss før middag. Kan´ke bare slappe av!
Deretter en grundig sjekk av alt utstyret, kostyme, sminke og parykk før vi koste oss med finalen i Norske Talenter.
Nattesøvnen ble det så som så med. Ganske typisk egentlig.
Timene før start
Opp 06:45 og Petter tok fram sminkesaker. Vi fikk et glimt av hverandre i speilet før frokost og jeg så ikke noe mer til han før et lite glimt igjen på søndag formiddag. I speilet da også...
De siste 2 timene før start summet det godt nede i kjelleren på Bislett. 174 løpere fra mange nasjoner skulle hente startnummer og rigge seg til i supportsonen. Jeg hadde vært så heldig å sikre meg plass rett ved siden av cateringavdelingen og jeg rigget meg til med en godtekurv med drikke, lefser og litt sjokolade.
Jeg hadde vært så heldig at jeg skulle få hjelp av Caspar, Thomas og Runar.
De skulle hjelpe noen andre løpere også og gjorde en formidabel jobb.
Tuusen takk til dere!
Godtekurven min!
Klokken er 10:00:00! Starten går...
Et rekordstort felt med 174 løpere suste, løp, luntet, jogget, gikk og ruslet av gårde da starten gikk.
Det flotte med løp som dette er at det er plass til absolutt alle typer løpere.
De som har hastverk og de som har god tid.
De tykke og de smale, de lange og de korte, de som løper 250 km i uka og de som jogger 2-3 ganger i uka.
Klovner passer inn der også.
Klovner med klovnedrakt og klovner som har kledd seg ut som løpere...
Jeg fant min plass litt bak i feltet.
I fint driv etter 41 minutter. Foto: Samuel Hafsahl/Bislett24
Det er så lett å bli revet med de første minuttene og den første timen min gikk altfor fort. Litt over 9 km er vanligvis ikke så raskt, men med tanke på 24 timers aktivitet for en gammel klovneskrott var det ikke så lurt. Etter hvert fikk jeg roet litt ned og de 4 første timene gikk etter planen med snaue 32 km unnagjort.
Gå 30 sekunder og løpe 2,5 minutt eller gå 1 minutt og løpe 2 minutter. Det var den egentlige planen. De neste 4 timene holdt jeg den ganske greit.
En utfordring ble etter hvert mange dobesøk med mye småskvetting. Sånn er det å bli eldre.
En skvett her og en skvett der og slik går timene og småskvettene.
Jeg fikk god anledning til å sjekke renholdet på doene og jeg gir all honnør til "bøtteballetten" med Leif Abrahamsen som "ballettsjef" som sto på hele døgnet. Dere gjorde jobben med glans og høy moppføring.
Hurra!
Jakte Endorfiner Podkast – Vi var gjester!
Nina Bellessen Thoresen, Åse og meg.
Nina Bellessen Thoresen driver Jakte Endorfinerpodkast og hun hadde direkte strømming under de første 12 timene av løpet. Åse og jeg var gjester etter 8 timer og vi hadde en koselig stund sammen med Nina. Hun kommer til å dele opp i kortere enkeltepisoder som hun vil publisere utover høst og vinter.
Jeg benyttet anledningen til å spise en suppeporsjon og til å lufte beina litt den stunden jeg var der.
Etter 8 timer løping hadde jeg tilbakelagt 54 km og lå allerede da litt etter planen på 60 km.
Likevel var jeg optimist og fortsatte ufortrødent videre.
Skobytte og fotlufting
Litt senere fikk jeg herlig hjelp av Caspar med skobytte og fotlufting. Viktig å la føttene ha det så godt som mulig. Underlaget på Bislett er veldig, veldig hardt!
Caspar fikser sko og føtter. Foto: Åse Marie Vabog
Når hodet ikke vil...
Etter 12 timer skjer det alltid noe.
Det er likt for de fleste.
Noe takler det bedre enn andre og denne gangen var jeg blant "de andre".
Jeg klarte ikke å mobilisere det ekstra som skal til for å sjalte ut de tunge tankene.
Det gjorde – som vanlig – vondt over alt og jeg fant hele tiden unnskyldninger for dobesøk og noen deilige stunder på tjukkasen sammen med andre løpere med vondt i viljen.
Et herlig bilde av Emil Gukild og meg på madrassen. Foto: Lise Lysfjord Pettersen – @maratonmamma
Kom deg videre!
Ja, jeg kom meg videre selv om det gikk svært så smått. Jeg tok på meg Oofos-sandalene og tuslet rundt og rundt helt til jeg rundet 100 km. Mange hadde gitt seg og jeg var egentlig fornøyd med distansen.
Trøtt og sliten etter å ha rundet 100 kilometer. Foto: Åse Marie Vabog
Da var det godt å sette seg ned.
Rydde sammen sakene mine, spise litt, drikke litt og sitte i en halvtimes tid.
– Nei! Kan ikke sitte slik som et slakt!
Jeg kom meg på beina og tuslet videre. Etter hvert ble det drøye 5 kilometere i tillegg til de 100 jeg allerede hadde tilbakelagt.
Thomas og Caspar = Super Support. Takk for hjelpen!
Da sluttsignalet gikk kl. 10:00 på søndag morgen hadde jeg løpt, gått, tuslet, vagget og sjanglet
105 268 meter i Bisletts katakomber sammen med 174 andre løpere.
Det var utrolig deilig å slippe og dra hjem på søndagen. Vi hadde leiligheten til mandag formiddag.
Jeg fikk et glimt av Petter i speilet da jeg tok av meg parykk og sminke.
Jeg kunne fortelle han at familierekorden fortsatt var hans og han smilte fornøyd tilbake til meg i speilet.
Petter og Åse tok seg visst en tur på resturang rett oppi gata. Jeg måtte pent finne min plass blant sminkesaker, parykk, slitent løpetøy og velbrukte løpesko i bagen min.
– Men neste år...
Takk for oppmerksomheten! Foto: Samuel Hafsahl/Bislett24
24 timer i kjelleren på Bislett – 4 år etter Melvin
Melvin Tix og Marit Bjerknes før start i 2017. Melvin hadde fikset ballongdekorasjoner!
I 2017 tilbakela Klovnen Melvin Tix over 122 kilometer i kjelleren på Bislett. Denne gangen var det min tur. Uten parykk, klovnebukse, sminke og bukseseler.
Jeg skulle slå Melvin!
Akilles-senene er noen artige skapninger. De kan plutselig skape frustrasjon, irritasjon, smerter og påskudd til å droppe løpsdeltagelse.
Etter en fantastisk start på treningsåret 2021 sa den ene akillesen svært så tydelig fra at dette ville den ikke være med på. Dette skjedde i begynnelsen av mai og jeg måtte trappe ned treningen. Jeg klarte å gjennomføre Soria Moria til Verdens Ende (50 miles) i slutten av mai og XREID Femunden i slutten av juni, men så var det stopp med løpingen og over på romaskin, ellipsemaskin og styrketrening. Selv når jeg gikk normalt hadde jeg store smerter.
Åse hadde meldt seg som frivillig til cateringavdelingen på Bislett 24 timers og jeg hadde for lengst meldt meg på selve løpet. Heldigvis var det mange måneder igjen til skånsom opptrening.
I bakhodet hadde jeg tanken om at alle som fullfører minst 1 runde på Bislett får godkjent løp. Det skulle jeg i alle fall klare.
Klarer jeg 50 km får jeg godkjent ultraløp! Det skulle jeg i alle fall klare.
Fredag 19. november
Pakkelisten var sjekket og vi kunne sette kursen mot Bislett og leiligheten vi hadde leid bare 200 meter unna Bislett. AirBnB er flotte greier, gitt!
En super leilighet med perfekt beliggenhet og passende halteavstand fra arenaen etter løpet...
Noen liter drikke ble blandet og marsipanhvalene fra Hval Sjokoladefabrikk i Sandefjord ble stilt opp på geledd.
24 hvaler – en for hver time, nesten som en julekalender. Det passer godt til løpet som kalles Norges Lengste Julebord!
24 hvaler – her representert ved 16 av de.
Tånegler ble filt, føttene ble tapet og smurt inn med fotkrem. Kveldens middag ble fortært på Olivia i Hegdehaugsveien. Meny – som vanlig – Pasta Carbonara og is til dessert.
Alt av utstyr ble sjekket, dobbelsjekket og trippelsjekket før vi krøp til køys.
Søvnløs natt...
Det ble svært dårlig med søvn på både Åse og meg. Ikke det aller beste utgangspunktet for 24-timers for begge. En kaffekopp og en stor porsjon med kjøleskapsgrøt – havregrøt – hjalp godt til med å få oss våkne.
Morgenfrisk frue kl. 06:15 – Hei, hå, nå er det jul igjen!
Innrykk på arenaen
Allerede kl. 07:00 var vi inne på arenaen. Det viste seg at det egentlig var en time for tidlig for Åse, men til gjengjeld var det mer enn nok tid for meg til å finne en passende "leirplass" før horden av løpere og support veltet inn.
Morgenstemning lørdag 20. november kl. 07:17:44
Jeg fikk rigget meg til med god plass innerst mot veggen. Madrass, stol og bord med det jeg trengte av drikke og marsipanhvaler.
Ja, vi gikk. I alle fall vi som hadde stilt oss bakerst i køen av løpere. Endelig var vi i gang.
Jeg hadde en plan om å løpe 4/5 av hver runde og gå 1/5. Hver runde er på ca 546 meter. Dette hadde jeg testet 14 dager tidligere på Bislett og det var et opplegg jeg hadde brukt på Sandefjord Stadion også. Spennende å se hvor lenge den planen holdt...
Her er vi i gang med første runde. Bare snaue 24 timer igjen...
De første 6 timene så slik ut:
7,1 km – 6,6 km – 7,1 km – 4,9 km – 5,5 km – 6 km = snittfart 6,2 km/t
Det gikk bra. Ingen vondter og alt fungerte fint. Ikke var det behov for pauser heller.
Oppmuntrende tilrop fikk jeg hver gang jeg passerte den imponerende cateringavdelingen der Åse og mange andre fra Romerike Ultraløperklubb gjorde sitt ytterste for at løperne ikke skulle mangle vått eller tørt.
Åse hadde tatt på litt diskrét jule-stash til Norges lengste julebord...
Cateringavdelingen
Det er ikke uten grunn at Bislett 24 timers blir kalt Norges lengste julebord. Her er det full oppdekning i 24 timer.
Fra menyen kan nevnes:
Pastagryte med kjøtt
Pastagryte uten kjøtt
Smoothie
Is
Suppe med pølser
Suppe uten pølse
Pølse med lompe
Pølse uten lompe
Lompe uten pølse
Havregrøt
Øyunns Spesialhavrevelling
Kokte egg
1/4 brødskiver med ost, skinke, saltpølse, kaviar, peanøttsmør...
Vafler med valgfritt tilbehør – rømme, bringebær- og jordbærsyltetøy
Vafler uten tilbehør
Formkake
Bananer
Appelsiner
Klementiner
Muslibar
Epler
Pærer
Druer
Smågodt – 46 forskjellige varianter
Potetgull
Ostepop
Salt kjeks
Peanøtter
Turmix Nøtteblanding
Kaffe – Te
Vann
Saft
Cola
Vørterøl
Farris
Solo
Winforce sportsdrikk
+ + +
Flere av de som stilte opp for cateringavdelingen hadde 24-timers vakt uten en eneste blund. Åse var en av de og her er det virkelig snakk om ultrasupport.
Ragnhild og Åse ble til og med avbildet i Aftenpostens nettutgave.
16:00 – 04:00 Ting tar en annen vending...
Hver 6. time er det vending. De første 6 timene løper vi mot sola, deretter med sola i 6 timer.
Etter første vending begynte jeg å merke at grunnlaget mitt nok ikke var det beste. Det gikk tregere og tregere og dobesøkene ble hyppigere og hyppigere.
Nå skal det sies at jeg har en typisk "gammelmannsblære" som trenger hyppig drenering etter jevnlig påfyll av drikke i flere timer.
Jeg må innrømme at dobesøkene ble kjærkomne hvilepauser for en mer og mer sliten skrott.
Også var det så stille og rolig der – en riktig (d)oase i en hektisk bislettkjeller med mye lyd og haugevis med mennesker som løp og løp og løp eller hinket, haltet, humpet og tuslet rundt og rundt.
Innimellom rundene tok jeg en liten strekk i mitt lille hjørne også:
En liten strekk – Åsså på´n igjen!
Jeg hadde for lengst innsett at å slå Melvins 122 km ikke ville gå, men 100 km skulle jeg i alle fall klare. Ny taktikk og nytt fottøy. Løsningen ble Ofoos.
Ofoos sandaler er gull verdt!
Jeg tøflet rundt og rundt og rundt og rundt med sandaler. Herlig!
Dette er jeg god på. Ta tiden til hjelp – et skritt av gangen. Ett skritt av gangen er ett skritt nærmere målet.
Si meg, hvordan spiser man en hval?
En bit av gangen
Hvordan spiser man en elefant?
En bit av gangen
Hvordan gå på beina til Nepal?
Et skritt av gangen.
Det kanke gå galt, bare man har trua på at det går bra! (Klovner i kamp: Langt å gå)
Vel,- i et 24 timers løp stemmer det ikke helt.
Tar jeg en times hvil så er jeg jo likevel en time nærmere målet på 24 timer.
Time 13 til 18 hadde følgende distanser:
3,3 km – 3,3 km – 3,3 km – 3,3 km – 3,3 km – 3,3 km
Det er jevn sandalsubbing, det! Plutselig fikk jeg lyst til å snøre på med løpeskoene igjen og fikk en skikkelig boost. Den 19. timen ble helt herlig. Jeg fikk opp litt fart og klarte til og med å holde følge med Therese Falk i 87 meter! Therese satte forøvrig norsk, nordisk og europeisk rekord for 24 timers løp med 261,17 km. Det er den tredje beste tiden i verden noensinne og det er bare én dame som har løp lenger enn Therese.
Vanvittig!
Therese Falk
Hektisk aktivitet i supportsonen. Mange av løperne har med egen support.
Det er et yrende liv i supportsonen gjennom alle de 24 timene. Det mikses sportdrikk, det langes sjokolade og det hoies beskjeder om å holde farten nede eller å sette opp farten. Ikke minst så vanker det heiarop til meg også fra kjente og ukjente.
Her heier alle på alle. Det er ganske typisk for ultrafamilien.
Åse og Camilla bidro til julestemning og hyppige smil blant supportere og løpere.
09:00 – 98,9 km – den magiske siste timen
Den siste timen er magisk. Da kommer Stig Andy inn som energisk sistetimespeaker og stemningen skrus opp mange hakk. Det heies og hyles, klappes og ropes til den store gullmedalje. Alle sammen ser slutten på 24 timers slit.
Jeg visste at jeg kom til å klare 100 km, tok meg god tid i depoet mitt, pakket litt og gjorde meg klar til de siste rundene.
Jeg satt pent i stolen min og ventet på den siste kontrollmålingen mens jeg drakk sjokomelk. Godt fornøyd med siste døgnets innsats og med passering av 100 km. Det er faktisk veldig langt!
Premieutdeling – NM for veteraner
Premieutdelingen er alltid et fornøyelig skue der mange av løperne så vidt klarer å stavre seg fram til podiet. Heldigvis er det ikke noen seierspall med høye trinn. Da tror jeg premieutdelingen ville tatt flere timer...
Det er medalje til alle kvinner som klarer minst 130 km og alle herrer som klarer minst 150 km. Den medaljen slapp jeg å ta med meg i år...
En av fordelene med å bli eldre er at det blir færre og færre deltagere i aldersklassen og sjansene for en medalje øker kraftig.
Seierspallen for klassen M60-64 så ut slik:
Odd Edøy – 181 km
Oddbjørn Aamodt – 112 km
Petter Vabog – 101 km
Løper nr. 25 – Petter Vabog – Bronse!
Så gjør vi så, når vi trappen opp går...
Heisen var okkupert av de som stelte med tidtaking. Det betydde at løperne måtte komme seg opp 2 etasjer med trapper. Et artig skue. Et trinn av gangen...
Hu hei! – hvor det går!
Søndag kl. 12:00 – 16:00
Åse og jeg tuslet de få meterne opp til leiligheten, låste oss inn og gikk rett inn i dvaletilstand.
Der ble vi i 4 timer.
Hyggelig besøk på resturang i nærheten ga oss et kjærkomment påfyll av både mat og drikke og det var et fornøyd ektepar som forsiktig tuslet tilbake til leiligheten for en god natts søvn.
Åse hadde vært på bena i over 24 timer og plantar fascitten hennes ga tydelig uttrykk for at dette hadde vært en ultrautfordrende opplevelse.
Petter hadde vært på bena i over 24 timer og akillesene hans ga tydelig uttrykk for at dette hadde vært en ultrautfordrende opplevelse.
Åse og Petter var enige om at dette hadde vært en trivelig stund og at det fristet til gjentagelse. Vi kommer gjerne igjen!
Restitusjonstur på St. Hanshaugen mandag formiddag
Restitusjonsmåltid hos Baker Hansen på St. Hanshaugen
Hjemme igjen
Vel hjemme var det tid for utpakking og vask av løpetøy.
Merkelig fenomen hjemme hos oss. Rein magi.
Jeg slipper skittent løpetøy ned på gulvet foran vaskemaskinen og noen timer senere ligger det pent sammenbrettet i en plastbalje...
Jeg er heldig, jeg!
Vi har vært på tur!
Video fra Bislett
Jeg har laget en liten video fra døgnet på Bislett. Håper du liker den:
Takk til alle frivillige!
Ada Lindberg Oswald
Anders Tøsse
Andrea Liebe
Andreas Gossner
Arne Martinus Lindstad
Atle Bjørnerud
August Lindstad
Borge Røstum
Camilla Lockert Friseid
Einar Cyvin
Eirik Trenchard
Ellen Bech Spangelid
Ernestas Ražukienė
Even Nedberg
Fulvio Øksendal
Halvor Steinsholt
Harald Sverdrup-Thygeson
Henning Lauridsen
Henning Moholdt
Ingunn Ytrehus
Jørgen Oswald
Lars Erik Lærum
Leif Abrahamsen
Lise Lysfjord Pettersen
Mari Jørgensen
Marianne Følling
Marianne Nesje
Miriam Delphin
Olav Engen – løpsgeneral!
Ragnhild Audestad
Runar Thorstensen
Siri Bergfald
Stig Andy Kvalheim
Svein André Hals Jerner
Tom Eikelind
Tom Espen Pedersen
Tove Alm
Øyunn Bygstad
Åse Vabog
Takk til alle løperne som løp 21 903 km til sammen!
For et drøyt år siden fikk jeg en sprø idé da jeg tenkte på at jeg faktisk skulle fylle 60 år i 2017.
Løpekollega Isabell Aarnes hadde brukt året på å samle inn penger til Barnekreftforeningen ved å løpe og sykle.
Hva om jeg gjorde det samme?
60 år...
..tenk, tenk, tenk...
60 tusen (kroner)...
60 mil i konkurranser!?!
60 år!
Ja, det var en helsprø idé.
Samle inn minst 60-tusen kroner til Barnekreftforeningen ved å løpe minst 60 mil i konkurranser det året jeg fyller 60 år!
Målet er nådd,- og vel så det!
Dagen før året ebber ut har det kommet inn over 137 000 kroner, jeg har løpt over 61 mil i konkurranser og jeg har blitt mer enn 60 år.
Alle målene er oppnådd og jeg er veldig glad, stolt og ydmyk over alle bidragene som har kommet inn i løpet av året.
Dette har overgått alt jeg drømte om.
Statistikk
621 398 meter i konkurranser
2 732 198 meter totalt i løpet av året
6 ultraløp
2 maraton
Over 400 timer med aktivitet
15 320 visninger av bloggen min :)
Disse løpene var jeg med på:
Påskeharemaraton
Kristiansand Ultra
Ecotrail Oslo
Xreid Kristiansund
Backyard Ultra by Fjellsport
Risør Konvoi Maraton
Bislett 24 t
Hof 5-toppers
Uforglemmelige øyeblikk
1) Målgang på Xreid Kristiansund etter 39 timer på farten! 140,8 km var tilbakelagt da Åse møtte meg kl. 03:05. Tårene trant hos begge to etter en ultrapåkjenning uten like. Åse hadde tilbragt mye mer enn 40 timer i bilen og jeg hadde fullført mitt livs hardeste løp.
2) Veteran-Norgesmester M60-64 og vinner av klasse M60-69 under Risør Konvoi Maraton som også var Norgesmesterskap i maraton. Det var utrolig gøy!
3) Klovnen Melvin Tix (mitt alter ego) var med i sitt første ultraløp. Backyard Ultra by Fjellsport i Sandefjord. Melvin stilte opp for å kaste glans over innsamlingen min.
4) Melvin Tix hadde fått fart på løpefoten og fullførte Bislett 24 timers.
Da fikk han (jeg) pokal for å vinne den nyopprettede klasse K1 - Klovneklasse nr. 1
Det var kjempestas og "ganske" slitsomt.
Klassevinnerpokal i klasse K1
5 ukers løpefri
Nå har jeg hatt 5 ukers løpefri. Ikke en eneste løpetur, ikke et eneste gnagsår og ikke et eneste skift med løpetøy som Åse skulle vaske.
Åse og jeg har flyttet inn i ny leilighet.
En leilighet der vi skal bli gamle sammen.
Alt på ett plan, heis, garasje i kjelleren, ikke noen plen som må slås, ingen gårdsplass som må måkes, fin utsikt og bare en kort løpetur til flott skogsterreng.
Dette blir så bra!
Det kribler i beina etter å komme i gang med løping igjen og jeg gleder meg til de første løpeturene på nyåret.
61 tusen - 61 mil - 61 år?
Nei, ikke alle tre.
61 år?
Ja, gjerne.
Årets fineste julegave
I den nye leiligheten vår var det dårlig plass til alle løpeskoene mine.
Åse fant løsningen og den ble årets fantastiske julegave til meg (og til henne):
I skokassa som står ute på terrassen er det plass til minst 10 par med sko. Den er vanntett, det er god ventilasjon og skoene får det komfortabelt i friluft der de kan kose seg masse.
Det er rist i bunnen slik at klissvåte sko kan renne av seg og tørke.
En drøm av en konstruksjon.
En drøm for meg.
En drøm for Åse som slipper illeluktende løpesko inne i leiligheten.
Godt nytt år!
Åse er godt fornøyd med bildet vi kjøpte av fotograf Geir Løvold.
"Soloppgang i Åsgårdstrand" måler 150 x 120 cm og vil møte oss når vi våkner hver morgen i den nye leiligheten. Det blir en god start på dagen.
Hva vil 2018 bringe av løpsopplevelser?
Det eneste løpet jeg er påmeldt så langt, er Ecotrail i Oslo uken etter 17. mai.
Ellers ikke en eneste meter med konkurranseløp
Blir det ikke flere?
Jo da, helt sikkert.
OG,- ikke så mange som i 2017.
Tusen takk!
Tusen takk til alle som har bidratt til innsamlingen min.
I skrivende stund har det kommet inn 299 bidrag.
Tusen takk til coach Sondre Amdahl som har hjulpet meg med fornuftig trening gjennom hele året.
Mange tusen takk til Åse som har holdt ut med en halvgammel gubbe med konstant løpetid det siste året. Jeg har vært i en konstant løpeboble det aller meste av tiden og ikke helt til stede i hverdagen.
Nå skal vi kose oss sammen i "ny-leilighets-boble" i 2018.
Åse
Fortsatt mulighet til å gi ditt bidrag
Det er fortsatt noen timer igjen før innsamlingen stoppes.
Har du en krone eller to til overs, så kan du vippse til 95 24 37 74 eller gi ditt bidrag på innsamlingssiden.
Det hadde jo vært artig å passere 140 000 kroner før året ebber ut.
546 meter lang runde, om igjen, om igjen, om igjen...
Monotonistisk mareritt.
Galskap!
86 400 sekunder.
Galskap!
163 687 skritt.
Galskap!
8353 kalorier.
Galskap!
Galskap!?!
Mange mener det.
Derfor valgte jeg å ikke stille opp på Bislett 24-timers løp 25. og 26. november.
Jeg sa ja til å hjelpe til å dekorer med ballonger, men løpe?
Nei, der stilte jeg med vikar...
Her er ballongene rett før premieutdelingen. De ble brukt rundt om på Bislett under løpet.
Ultraklovnen Melvin Tix
Etter Melvins ultradebut for noen uker siden i Backyard Ultra, var han ikke vond å be da Bislett24-generalen Olav Engen foreslo at han kunne løpe på Bislett.
Olav hadde tenkt seg at Melvin skulle løpe noen få runder til å begynne med for deretter å la meg løpe fram til de siste rundene snaue 24 timer senere. Da skulle Melvin dukke opp på sjarmøretappen "den magiske timen".
Melvin ville det annerledes og det var mange som ble overrasket over at han satset på å gjennomføre alle 24 timene. Jeg overlater de neste avsnittene til Ultraklovn Melvin Tix:
Kjendiser på startstreken (foto: fra arrangørens hjemmeside)
Starten går kl 10:00
Jeg så et lite glimt av Petter i speilet inne på sekretariatets kopirom. Han hadde lagt en lapp til meg:
"Det står sko til deg under kontorpulten. Du skal ut å løpe og da kan du ikke bruke klovneskoene dine. Du kan låne mine Altra Olympus. Jeg tror de passer beina dine. Når klokka er 10 må du komme deg ut av sekretariatet. Der møter du Olav Engen og mange fra Romerike Ultraløperklubb sammen med nesten 160 løpsgale mennesker. Det eneste du har å gjøre er å holde deg løpende og gående de neste 24 timer. Kanskje vi møtes såvidt i speilet etterpå. Tvi, tvi. Lykke til og FYR OPP!"
156 løpsgale mennesker stod på startstreken. Rett før start skulle det være pressebilde av alle kjendisene som stilte til start. Jeg måtte stå sammen med de fordi jeg var litt annerledes. Jeg kjente igjen håndballspilleren Frank Løke. Han har jeg sett på TV og på Facebook. Han skryter fælt, men var en hyggelig fyr. Gøy å hilse på en kjendis. Han skal være med på Kjendis-Farmen. Jeg hilste på en fra Bergen også. Han het Bjørn Tore og spiller trommer i band. Tøff fyr. Jobben hans er å løpe og han så jo ganske proff ut.Etter at bildet var tatt ruslet jeg bakover i startgruppen til de vanlige menneskene.
Det var skikkelig koselig for det var så mange som smilte til meg og sa hei :)
Anders Tøsse tok dette fine bildet av meg rett etter start.
10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 God tur! Bare 23 timer og 59 sekunder igjen!
Stemningen var svært høy i feltet på de første rundene. Praten gikk livlig mens hver og en prøvde å finne sitt planlagte marsjtempo. Jeg tror nok mange la i vei i en altfor kjapp takt og tradisjonen tro fikk de virkelig kjenne det etter en haug med kilometer.
Petter hadde gitt meg en plan som jeg måtte følge og den holdt bra til det hadde gått 12 timer.
Planen var å løpe 4 runder og gå 1 runde. Jevn og godt planlagt løping skulle føre meg fram et sted mellom 80 og 90 km.
Resultat etter 12 timer: 81,35 km Supert!
Hva skjedde de første 12 timene?
Jevnlige dobesøk er en nødvendighet og Petter hadde utstyrt meg med en flaske antibac i lomma. "Bruk den ofte!" Tenkt deg selv,- 156 mer og mindre hygieniske mennesker som har noen få toaletter på deling i 24 timer. Da løper bakteriene også ultraløp i flokk og jakter på nye ofre. Om det var antibac' en som gjorde sitt til at magen min oppførte seg ganske eksemplarisk, vites ikke, men jeg tømte i alle fall nesten en hel flaske i løpet av ultradøgnet. Antiultrabac :)
Mat, mat, mat..
Pasta, kjøttsuppe, Is, pølser med lompe, vafler, buljong, havregrøt
Bislett 24t løp kalles med rette Norges lengste julebord. En fantastisk gjeng med frivillige stod på alt de kunne med å sørge for mer enn nok av variert mat for sarte løpermager. Viktig med jevnlig på fyll av energi hele tiden. Ikke for mye, ikke for lite,- snarere tvert i mot!
Jeg holdt meg til brødskiver med saltpølse og Tailwind sportsdrikk veldig mye av tiden. Ellers smakte jeg på varmrettene og tok meg en sjokoladebit i ny og ne. Marsipanhvaler fra Hval Sjokoladefabrikk i Sandefjord var en sikker vinner.
Runde etter runde,- vondt i skinnleggen?
Jeg fant et bra tempo og alt fungerte bra en lang stund. Faktisk i 5 timer. Da begynte det å murre litt i skinnleggen og høyre kne. Beinhinnebetennelse? Hadde jeg arvet Petters løpekne? Gjorde det ikke litt ekstra vondt? Begynte det ikke å verke litt for mye i lårene? Gnagsår, da? De negative tankene kom raskt.
Ryenklinikken hadde flere frivillige som stilte opp for løperne.
Det ble fristende med en liten stopp hos de frivillige fra Ryenklinikken og jeg la meg lydig på benken. Kinesiotapen ble tatt fram og både legg og kne ble profesjonelt tapet. For en forskjell! Legg og kne ble bokstavelig satt på plass og jeg fikk ikke noen flere problemer de neste 19 timene.
Gnagsårbehandling hos Norsk Folkehjelp
Etter 10 timer begynte jeg å kjenne antydning til gnagsår på noen tær. Det var mer enn antydning og jeg fikk prøvd Norsk Fokehjelps gnagsårservice. En hyggelig danske plastret storåa mi etter beste evne med en stor og fin bandasje. Det eneste problemet var at tåa ikke lenger passet inn i de fine Injinji tåsokkene jeg hade fått låne av Petter. En halv runde med barfotløping rundt til sekretariatet. Sokkebytte,- og jeg var i gang igjen. Hva er vel et lite gnagsår i løpetida?
Folkehjelp til Tix! Tommel opp.
Drikke Spise litt Drikke litt
Spise
Tempo - løpe
Tempo - gå
Speaker - prater, prater, er morsom og prater mer. Spiller plater.
Främling med Carola
Prater en time til.
Främling med Carola. Speaker prater - jeg humrer og ler - nynner med på musikken.
Mil etter mil etter miiiil.
Tiden går - runde etter runde - meter etter meter - skritt for skritt. Plutselig blir det kilometer av det. Plutselig har det gått 12 timer.
Vi får hver vår is! Himmelsk.
Lollipop from heaven
12 til 24 timer - bare innspurten igjen - motbakke!?!
12 timer og 81,35 km Alt har gått etter planen.
Barneskirenn!
Å nei, du! Tempoet begynte å gå ned. Ble mer og mer gåing. Ikke bare på meg, men mange andre også.
Etter 15 timer måtte jeg ta en lengre pause med ny plastring av gnagsår. Du verden, så deilig det var å ligge 10 minutter på benken. Ble det en ørliten powernap klokka ett på natta hos Norsk Folkehjelp? Tror det.
Det gikk i alle fall bedre en liten stund.
Frank Løke koser seg med nylaget pasta på massasjebenken mens pappa Arnt masserer ømme bein.
Frank Løke hadde en liten downperiode da jeg traff han der han koste seg med pasta. Litt senere møtte jeg han på en runde og da var tempoet hans lavere enn klovnetempoet mitt. Vi hadde en koselig prat der vi konstaterte av Klovnen og Løken var igjen av de 3 mannfolka fra Sandefjord. Kokken (Superkokk Odd-Ivar Solvold) hadde gitt seg etter snaue 100 km. Vi humret av det, la ut en direktesendt video på Facebook og jeg ga klar beskjed til Frank: "Få opp farten, dette fikser du! At det gjør vondt er godt! Stå på!" Svisj,- så var en borte.
Carola synger Främling.
Hoderegning, kapitulering, mobilisering
Det er natta som er tøff. Det er om natta de fleste får problemer. Det er natta som skiller de tøffeste fra de som er nesten like tøffe. Alle er vinnere som gjennomfører 24 timer!
16 timer - 100 km tilbakelagt
8 timer igjen - 6 km hver timer
8 *6 = 48
Veldig vondt i beina. Må bare ha en pause.
Bare legge meg nedpå en liten stund.
Først på do, kanskje litt massasje før jeg legger meg nedpå? Massasje - sovner neste på benken. Legger meg nedpå litt - får et teppe over meg av Folkehjelpen. Får ikke sove - tartandekket på Bislett er ingen Jensen-madrass. Får litt varme i kroppen.
Hæ,- har det gått 45 minutter?
Kom igjen! Carola synger Främling
Om 10 km når du Petters innsamlingsmål på 60 mil tilbakelagt i konkurranser.
En runde
En runde til
Hva med en liten vil på Altra-madrassen med massasjeruller?
Lett å sovne litt her :)
Kaffe - sjokolade - energikick!
Som nevnt tidligere var serveringen god. En god og varm kaffekopp med noen sjokoladebiter Starte en ny runde. Går sakte - nei, jeg løper litt. Filler´n, jeg har mer å gi. Energien er tilbake.
Noen runder med ekstra fart. Kilometere sankes inn.
108 km
109 km
110 km
110 km - 600 km tilbakelagt i konkurranser i 2017 (NB! Petter har gjort det, jeg er bare vikar)
21 timer på farten.
Målet er nådd - nå kan jeg ta det helt med ro sier hodet - OK, sier jeg. Veldig gjerne.
Carola synger Främling
Nei, det er ikke meg, men noen som har tatt "kvelden". Nok er nok!
Innspurten
3 timer igjen - tungt - hvile - sove en stund - dobesøk - hoderegning - 120 km -kom igjen,da!
Hadde jeg ikke sett at det lå en madrass på bakrommet i sekretariatet? Bare en liten blund nå...
Ja, hurra! Der var den fortsatt. Finne noe som kunne fungere som pute.
20 minutter nedtelling på mobilen.
Nydelig å ligge, lukke øynene, borte vekk...
tararara-tararar-tarara-ra-rei
Telefonen vekker meg.
Opp å stå.
Opp å gå.
Opp å...
...fullføre 24 timers løp.
Treffer som Sondre Amdahl,- coachen til Petter de siste månedene.
Fikk en liten prat med Sondre Amdahl som har vært coachen til Petter siden januar i år.
"Hvordan går det?"
Dritt! Har bare klart 110 km i alle fall. Så målet til Petter er nådd. "Ja, men det er jo bra. Ikke alle som har klart det! Stå på. Ikke lenge igjen!"
Carola synger Främling
En kopp kaffe og en vaffel på matstasjonen. Ny energi.
Den magiske timen. Den siste timen.
Plutselig er det mange som heier. Musikken blir høyere. Ny speaker den siste timen. Snart er det over.
Ha, ha! Jeg orker jo å løpe igjen. Plutselig "beinflyr" jeg runde etter runde. Meter etter meter.
120 km - 16 minutter igjen
Hoderegning - 16 minutter delt på .... hodets innebygde kalkulator gir opp.
Det gjør ikke jeg.
121 km - ser ikke på klokka lenger. Løper - løper - går
Husker smileballongene. Blåser ballonger mens jeg løper. Alltid målgang med Smile ballonger.
Spurter fram til matkassa mi, der er det en krakk. Setter meg mens speaker teller ned: 10 - 9 -8 - 7 - 6 - 5 - 4 - 3 - 2 - 1 - STOOOOPP!
Rett ved plassen min stopper Oline Yksnøy i klasse Kvinner 70-79. Hun har løp over 130 kilometer og ble oldemor på lørdag.
Tenk at mange ble slått av en klovn og en oldemor!
Like ved oss sitter Bjørn Tore Kronen Taranger. Norges ubestridte ultrakonge av Bislett 24t med 5 seire.
Han har løpt 256 km i løpet av 24 timer og er soleklar vinner av løpet og Norgesmesterskapet.
GRATULERER!
Norgesmester Bjørn Tore Kronen Taranger feirer med en liten slurk med bobler.
Jeg klarte det!
Tårene renner og jeg er så stolt over å ha klart å gjennomføre et 24 timers løp. Det verker over alt i kroppen og det er så deilig å sitte ned uten å bevege meg. 122 km
86 400 sekunder
163 687 skritt.
Jeg samler sammen sakene mine og rusler veldig sakte rundt banen til sekretariatet. Rydder saaaaaaaaakte. Drikker to halvlitre med sjokolademelk. Spiser en banan. Spiser litt sjokolade.
Pakker. Tar fram våtservietten for å fjerne smink.....
Jeg så et lite glimt av Melvin i speilet der jeg kom til meg selv iført en svett t-skjorte, illeluktende boxer og med noen gigantiske bandasjer på føttene. Hva i all verden? Fant meg et ledig handicap-toalett der jeg kunne vaske av meg det verste og ta på rene klær.
Rein t-skjorte og en liten hårvask. Herlig.
Litt mer sjokolade. Noen byr på enda en banan.
Slukes rått!
Premieutdeling - folk ligger som slakt!
Folk lå strødd før premieutdelingen
Kl. 11:30 er resultatene klare og folk har samlet seg til premieutdeling. Det er utrolig mange artige ganglag å se. Tydelig at de har gitt alt og at kroppen er tømt for krefter og full av vondter.
Premielutdelingen starter...
"Den første premien for klassevinner deles ut i en helt ny klasse her under Bislett 24. Klasse K1 - Første klovneklasse. Klassevinner er Klovnen Melvin Tix!"
Hva er det den fyren har fått til? Klassevinner og pokal? Så gøy!
I og med at Melvin har pakket sammen og dratt (eller kanskje,- er pakket sammen...), må jo jeg bare sprinte fram å ta i mot pokalen på Melvins vegne. Stor stas og gøy med applaus fra de andre løperne.
Frank Løke var helt i kjelleren etter løpet og klarte ikke å reise seg. Imponerende distanseforbedring med over 50 km etter fjorårets debut på 163 km. 208 km ble det i år!
Klassevinner K1 - Klovnen Melvin Tix - 122,638 kilometer på 24 timer
Honnør til arrangøren og alle de frivillige
Uten de frivillige stopper Norge opp!
For en ultraprestasjon av arrangørstaben med Marit og Olav i spissen. De har stått på i lang tid før løpet, de stod på under hele løpet og de ryddet opp etter oss! For en gjeng med herlige mennesker! Tusen, tusen takk for det dere gjorde for oss løpere.
Her er noen av staben samlet på fredag kveld. Dagen før løpet. Jeg fikk lov til å være med som ballongdekoratør. Vel blåst, alle sammen!
Petters innsamling har nådd alle mål!
Legg til bildetekst
I skrivende stund har innsamlingen passert 127 000 kroner og topper listen over innsamlinger til trivselstiltak i regi av Barnekreftforeningen. Det er fortsatt mulig å vippse til 95243774 eller gi et bidrag på innsamlingsiden.
60 år har jeg blitt - mer enn 60 tusen har jeg samlet inn til Barnekrefteforeningen - over 60 mil har jeg løpt i konkurranser.
Det står alltid en kvinne bak
Jeg har brukt mer enn 400 timer på trening og løp det siste året. Opp til 5 eller 6 dager i uka. Mange helger. Veldig mye tid. Veldig mye penger også :)
Jeg har tøyd supporterstrikken lang og lengre enn lang de siste 11 månedene. Jeg er utrolig heldig og takknemlig for oppbackingen jeg har fått av min kjære Åse.
Ultrasupporter og støttespiller. Du har vært med på mange løp, heiet, passet på meg og transportert meg rundt omkring. Du har passet på ting jeg har glemt og alltid husket på å kjøpe sjokolademelken som jeg glemmer i kjøleskapet når vi drar. Et løp uten sjokolademelk ved målgang er det dårlig løp!
Din ultrarekord er å tilbringe mye mer enn 39 timer i bil mens jeg løp X-reid.
"Førr ei dame!" Er det rart jeg elsker deg?
Åse og meg på ballongkurs
Nå er "året jeg fylte 60" snart slutt og neste år fyller Åse ...
... 29.
Jeg skal prøve å være like god supporter for "29-åringen" som du har vært for 60-åringen. Det skylder jeg deg!
Åse i supporterantrekk
Nok er nok...
Ja, nå er det nok med løp og løping for i år og det blir løpefri i mange uker. Den halvgamle gubbens løpekropp må restitueres godt og Åse og jeg skal flytte inn i ny leilighet.
Der skal vi nyte jula uten svette løpeklær, treningsprogram som skal følges og treningsprogramlagte løpeturer. Det blir deilig.
