mandag 22. mai 2017

Ecotrail Oslo 2017 - 80 km

Frokost er viktig før et langt løp

Herlig med et hotell som serverer frokost fra 06:30 på en lørdags morgen.
Skulle tro det var en ultraløper som styrte åpningstidene i frokostsalen.
Viktig med masse godt energipåfyll før et langt løp.

Åse og jeg hadde tatt inn på rom 927 på Thon Hotell Opera der vi har bodd to ganger tidligere i forbindelse med Ecotrail.

Det var kø i frokostsalen.
Ikke bare en eller to eller tre kinesere, men et par busslaster som virret rundt som ivrige arbeidsmaur på jakt etter føde.

Jeg fikk min havregrøt og andre godsaker uten problemer. Apetitten var god selv om det var et par ørsmå sommerfugler i magen.

Denne gangen var jeg ekstra spent fordi tiden etter nyttår har vært fylt med mye mer trening enn noen gang tidligere. Coach Sondre Amdahl har passet godt på meg mens jeg har trent, trent, trent og hvilt.
Jeg hadde satt meg et hårete mål om å løpe raskere enn 11 timer.
23 minutter raskere enn jeg gjorde for to år siden.
Den gangen var jeg i 50-åra. Nå har jeg bikket 60 :)

Å passere 60 år var forøvrig et av målene i innsamlingsaksjonen min.
Målet er nådd!

Hovedmålet var å samle inn minst 60 000 kroner.
Det målet er også nådd og naturligvis endret til 60 000 x 2!
2 spente løpere før start. Frank Løke tok seg av fortroppen mens jeg var en god bit foran Baktruppen denne gangen.

Start kl. 09:00

Rundt 300 løpere var samlet på Elgplassen ved Akerselva og det summet av forventning.
Alltid gøy rett før start.
Da møtes gamle løpervenner og det er også mulighet å gjøre noen nye bekjentskaper.

I dag ble det en god mulighet for meg til å bli bedre kjent med Erlend Jenssen. Vi hadde truffet hverandre så vidt i forbindelse med PåskeHareMaraton i april.
Erlend skulle ut på sitt lengste løp noensinne og vi ble enige om å holde hverandre med selskap.
Starten er bare sekunder unna.
Vi fant et greit tempo og løp lett oppover langs Akerselva. Der er det utrolig fint og en god start på en lang dag med løping. Tempoet var helt supert for begge to og praten gikk mens vi tilbakela kilometer etter kilometer. Viktig å passe på å ikke løpe for fort. Kreftene skal holde i mange timer.

"Start så seint at du blir flau", sa en ultraløperveteran til meg for noen år siden.
"Når du blir flau, så slakker du litt på tempoet og du har funnet riktig tempo"

Jeg ble ikke flau selv om jeg var veldig bevisst på at det ikke skulle gå for fort. Så lenge det er lett å prate med de rundt meg er det fint tempo.
Åmot bru med innlagt trampolineeffekt for ivrige løpere.
Ved enden av Maridalsvannet
Det var deilig å komme inn i skogen ved enden av Maridalsvannet på ferden videre mot Hønefoten og  første drikkestasjon som lå etter ca 14 km.
Tempoet var upåklagelig og jeg hadde aldri vært der så tidlig som denne gangen.

Kanskje?
Ny pers?
Bare jeg klarer å...

Tankene gikk kjapt og det var viktig å fokusere på at nå begynte den tøffe delen med mye stigning og deretter nedstigning mot Sognsvann. Ikke bli for ivrig!
Oppover i skogen. Erlend viser tommel opp. Dette går bra!
Etter Sognsvann bar det oppover og oppover og oppover til Frogneseteren.
Jeg begynte å kjenne det litt, men fortsatt var kroppen fin og beina lette.
Jeg klarte å løpe mye mer denne gangen og da forsvant meter etter meter ganske kjapt.
Grus i skoen er ikke bra. Neste gang bruker du gamasjer, Erlend :)
Du verden for en følelse å komme opp den siste kneika rett nedenfor Frogneseteren.
Like herlig hver gang.
Den verste stigningen var unnagjort og nå bar det nedover mot matstasjonen ved toppen av Midtstubakken. Der skulle også starten på 45 km gå klokka ett.

Jeg hadde satt et mål å komme dit etter ca 4,5 time.

Tiden hadde ikke gått så fort som fryktet og vi skjønte at vi faktisk kunne rekke starten.
Du verden, for en ekstra boost det var å se startfeltet gjøre seg klar til å suse av gårde.
Erlend og jeg jublet på vei nedover med nye krefter mot matestasjonen for påfyll av drikke og nystekte vafler med jordbærsyltetøy.
Det smakte himmelsk.

Nå visste vi at vi hadde et stort felt med 45km-løpere å jakte på videre. Det ga ekstra motivasjon.
Obligatorisk bilde ved Holmenkollen

Tryvann - høyeste punkt

Holmenkollen til Tryvann.
Oppover.
Oppover.
Oppover.
Nedover.
Oppover igjen!
35 km - 36 km - 37 km - 38...
Oppover, oppover, oppover...
I bakkene oppover nedover fra Tryvann begynte jeg å kjenne litt til den vonde skinnleggen min.
Jeg var kjempefornøyd med at den ikke hadde latt høre fra seg tidligere og ønsket den velkommen og ga klar beskjed om at den ikke fikk lov til å ødelegge noe i dag.

Planen og instruksen fra Sondre, var at jeg skulle ta det rolig i de bratte bakkene nedover fra Tryvann og videre til bunnen av Wyllerløypa.
Løping nedover kan være drepen for slitne bein.

Ikke lett å holde igjen da bakkene innbød til å slippe løs. Tankene på at det faktisk var 40 km igjen gjorde det lettere.

I bunnen av bakkene skulle jeg starte på dagens andre delmål:

Løpe mer enn tidligere på veien mot neste drikkestasjon og passering 50 km i innerst i Sørkedalen.

Det gikk flott og jeg holdt fint tempo sammen med Erlend.
Erlend i lett trav nedenfor Wyllerløypa. Vi fikk noen meter med snøløping også.

Sørkedalen - Fossum idrettspark

Sørkedalen matstasjon med påfyll av drikke og et kjapt dobesøk for å gjøre plass til mer mat og drikke. Da vi kom til matstasjonen var det ikke noe mat der. Bare vann.
Heldigvis hadde jeg sekken full med godsaker og skjenket ikke mat-"mangelen" en tanke.
Jeg hadde viktigere ting å tenke på.
Noe jeg hadde gledet meg til i lang tid...

Delmål 2: Løpe mye i den 3 km lange oppoverbakken etter Sørkdalen.
En lang og seig motbakke som jeg tidligere bare hadde gått i.

Erlend takket for seg og lot meg løpe oppover. Han ville spare krefter.

Jeg startet med min form for bakkeintervaller.
Løpe 100 skritt og gå 100 skritt.
1-2-3-4, 2-2-3-4, 3-2-3-4, 4-2-3-4....
Passe på at pulsen ikke blir for høy og passe på at jeg ikke stivner i beina.

Det gikk kjempebra og jeg tok igjen mange løpere.
Skinnleggen oppførte seg bra.
Hurra!

I skogen videre ned mot Fossum idrettspark tok jeg det roligere. Stedvis glatt og sølete og stedvis nedoverbakker på teknisk sti som ikke var behagelig for en vond skinnlegg.

For de som ikke vet det,- teknisk sti er en herlig blanding av røtter, steiner, oppoverkneiker og nedoverkneiker, små bakker og litt større bakker. Sti som krever litt løpeteknikk.

De beste suser av gårde på slike stier, mens en som jeg, tråkler oss fram med antydning til redsel for å gå på trynet!

I ukene før Ecotrail hadde jeg trent mye ute i skogen på stier som dette og jeg gledet meg over at nå var jeg mye modigere enn tidligere.

Fossum Idrettspark - bare 20 km til mål!

Samtidig som jeg ankom matstasjonen ved Fossum idrettspark kom Erlend susende som om han hadde styggen sjøl i hælene.
Han hadde virkelig fått opp dampen og vi ble enige om at han skulle løpe videre på den bølgen.

I sin debut på 80 km klarte han å komme i mål på 10 timer og 8 minutter.
Fantastisk bra gjort Erlend.
Takk for hyggelig samløp så lenge det varte.

Etter Fossum var det noen greie kilometere med grusvei og asfalt. Jeg begynte å kjenne det godt i beina, men tanken på at det ikke var langt igjen holdt meg i gang.

En bit nedover langs Lysakerelva er det er "artig" parti med noen kilometer med smal sti. Der er det rekkverk og gode muligheter for å skli litt.
Ekstra gode muligheter var det nå med ganske mange gjørmete partier. Det ble til at vi gikk i kø og det innbød ikke til mye løping størstedelen av dette partiet..
Dette var absolutt ikke av de mest utfordrende partiene.
Endelig tilbake i sivilisasjonen. Hurra!
Vel nede ved Lysaker var det ganske deilig å komme på flatmark igjen.
Selv om bein og kropp verket, var det godt å kunne løpe litt uten stadig å være på vakt etter kvist og kvas, søle og sleipe røtter.

Da jeg passerte starten for 10 km på Sollerudstranda kom tankene og tårene fossende. Jeg var så sliten og så stolt over det jeg hadde klart til nå.
70 km var tilbakelagt og det var bare sjarmøretappen igjen langs kyststien mot Vækerø og en liten runde ut til Bygdøy Sjøbad før innspurten...
Bygdøy Sjøbad.
Litt treig og omtåket hoderegning fortalte meg at jeg kom til å passere målstreken på rundt 10 t og 40 minutter der jeg vekselvis gikk og løp forbi Hjortneskaia, over Rådhusplassen, rundt Vippetangen og så noen få hundre meter til mot MÅL!

Tradisjonen tro blåste jeg opp to knallgule smileballonger.
En ballonggrossist som meg må jo avslutte med stil og smil!
Løping er gøy!


Supersliten 60-åring etter 10 timer 40 minutter og 1 sekund.
Du verden så deilig å krysse mållinjen og vite at denne gangen løp jeg raskere enn noensinne.

47 minutter foran bestenoteringen min fra 2015.
2. plass i klassen for "Vi over 60!"
Jeg innrømmer gladelig at det var stas å være på den delen av resultatlista.

Denne gangen "sviktet" jeg Baktruppen og ble med i Mellomtruppen.

Deilig å kjenne at alle treningstimene jeg hadde nedlagt i år under oppsyn av coach Sondre Amdahl, hadde gitt resultater.
Det lover godt mot neste utfordring som er Salomon Xreid 2017.
126 km ved Kristiansund i månedskiftet juni/juli.
Da skal jeg være i sving i over 30 timer!

Min kjære Åse ventet som vanlig i målområdet med Litago Sjokolademelk og tørre klær, slik at jeg både fikk litt varme i en sliten kropp og også litt næring.
Jeg var ganske tom.
En stol fant jeg også.
Eller var det Åse som fant den til meg?
Jeg husker ikke.
Herlig å sitte ned noen minutter. Ikke fullt så herlig å skulle reise meg opp etterpå. Da gikk jeg som en eldgammel olding.
På hotellrommet ventet et stort badekar på en sliten skrott som ble behørig lagt i bløt.
Skitne føtter ble skrubbet forsiktig for ikke å utfordre den solide vannblemmen under høyre stortå og på lilletåa.
Bagateller etter over 80 000 meter og 95 000 skritt...
Luksus med badekar på rommet før middag.
Etter en liten stund med vask og pleie, ble det middag på Egon og en fin oppsummering av dagen sammen med Åse.
Hun hadde gått over 1,5 mil i løpet av dagen og vært på gamle tomter rundt om i sentrum.
Massevis av fine bilder hadde hun tatt også slik at jeg kunne bli med henne på rundturen.

Det smakte godt med en solid porsjon pasta og godt drikke.
Viktig med væskebalansen etter et løp som dette.
Det ble dessert også.

  • Snickers-is
  • Karamellsaus
  • Peanøtter
  • Sjokoladesaus
  • Vaffelkjeks

Artig med hovedformål å fylle opp noen av de mer enn 5000 kaloriene som var brukt i løpet av dagen.
Jeg er veldig glad i is :)

Gi gjerne et bidrag til Petters Innsamling

"Hei Petter! Hvordan går det med innsamlingen? Har du nådd målet?"
"Er ikke du han derre 60-60-60? Jeg kommer med et bidrag jeg også!"

Det er mange som har bidratt i løpet av årets 5 første måneder.
I skrivende stund har det kommet inn neste 79 000 kroner til innsamlingen min.
Nye bidrag mottas med takk. Hver krone kommer godt med.
Det er som et ultraløp. En fot foran den andre betyr et skritt nærmere målet.

Vi fortsetter helt til nyttårsaften og du kan bidra direkte på innsamlingssiden eller vippse til 95243774.

Akkurat nå er det eneste som er sikkert.
Akkurat nå er det som gjelder.
Gjør det du kan akkurat nå
Lev akkurat nå!
Lev av alle krefter!
Akkurat nå :)

Akkurat nå er jeg veldig glad for at du tok deg tid til å lese bloggen min.



Tusen takk for oppmerksomheten.