I år valgte jeg "sprint"-distansen på 46 km fordi jeg skal løpe 83 km på Telemarks Tøffaste i Treungen om 3 uker. Tenkte dette kunne være en fin langkjøring før løpet i Telemark.
Arrangementet i Hof er så mye mer enn ultraløp. Det startet i 2009 med Duatlon 5 Topper og 10 Topper (sykkel og løp). Sykling fram til stien før toppen, løpe/gå til topps og ned til sykkelen og deretter sykle videre til neste sykkelparkering.
I 2015 hadde arrangørene, Hof IL, bestemt seg for å prøve å arrangere ultraløp samtidig. Hof 7 Topper på 75 km og Hof 5 Topper på 46 km. Da var det 8 startende på 46 km og 13 på 75 km.
I år fullførte 13 på 46 km og 10 på 75 km.
 |
| Rett før starten på Duatlon hadde en av deltagerene bestemt seg for å klare en flying start. Han balanserte i over 2 minutter og ledet løpet i hele 10 meter :) |
Nå skal det sies at de siste dagene før lørdag 13. august hadde utstyret blitt sjekket både en og to og tre ganger. Klær for flere mulige værvarianter var lagt fram, drikke og mat under løpet var planlagt og pulsklokken var nyladet med både strøm og GPS-spor.
Det siste var naturligvis helt unødvendig fordi løypene i Hof er svært godt merket.
 |
| HULK-en er sjekket og dobbeltsjekket. HULK = Holmstrand Ultraløperklubb. |
Jeg kom til Hof i god tid før start og fikk med meg starten for syklistene som skal både sykle og løpe/gå opp den siste biten til alle toppene.
Ha-ha! Topper i Vestfold!?!
Der er det jo helt flatt, hadde noen sagt til en av ultraløperne.
Vel,- det er da noen forhøyninger i terrenget her og der.
2500 m stigning på 75 km og 1600 m på 46 km kjennes godt i beina både under og etter løpet.
Der er det jo helt flatt, hadde noen sagt til en av ultraløperne.
Vel,- det er da noen forhøyninger i terrenget her og der.
2500 m stigning på 75 km og 1600 m på 46 km kjennes godt i beina både under og etter løpet.
 |
| Ole Kristian Velstadbråten Bangås fra HULK skulle også løpe 46 km. Vi fikk tid til en hyggelig prat før start og noen traff hverandre noen ganger under veis. |
Presis kl. 11:30 gikk starten for 13 spente løpere i alle aldre. De to eldste var 59 år og jeg var den ene av de. Artig å være eldst i feltet av spreke mennesker. Noen sier også at vi er ganske gale som holder på med slik løping. Sprek og gal,- helt i orden for meg.
Topp 1 og 2
De 2 første toppene er litt spesielle. Topp 1 er vi ikke helt oppå. Den bare passerer vi.
Fra starten går det oppover, oppover og oppover i 6 km. Nesten 400 høydemetere.
Fra starten går det oppover, oppover og oppover i 6 km. Nesten 400 høydemetere.
 |
| Oppover... |
 |
| Heldigvis er utsikten fin og mulighetenr er mange for å stoppe og ta et bilde. |
Viktig å holde litt igjen i starten for ikke å brenne av for mye drivstoff.
En nedoverbakke etter 6 km gjør det mulig å få løsnet litt i småstive lår før det bærer oppover igjen til Topp nr. 2 på 632 m.o.h, Skibergfjell.
 |
| Topp nr. 2 er besteget på faretruende kort tid! 11km - 1:32 |
I bakkene oppover mot Skibergfjell hadde jeg gasset på litt ekstra. I stedet for å gå i det meste av motabakkene, laget jeg min egen lille intervallplan.
Løpe 50 skritt og gå 50 skritt.
Det fungerte fint og jeg brukte planene mange ganger i løpet av ekspedisjonen min denne lørdagen.
Løpe 50 skritt og gå 50 skritt.
Det fungerte fint og jeg brukte planene mange ganger i løpet av ekspedisjonen min denne lørdagen.
 |
| Alltid flott med heiagjeng langs løypa. Gjengen her viste ekstra "møe" entusiasme. Jeg synes i alle fall de kunne ha stilt om med en skikkelig kubjelle! |
Topp 3 Hovåsen
Etter Skibergfjell var det konstant nedoverbakke i 7 km. Kilometertiden raste ned til 5-tallet og det er kjapt til å være meg på slike lange løp. Nå skal det sies at jeg hadde ei spretten løperjente bak meg en del av veien og jeg ville ikke la ungdommen ta meg igjen altfor fort!
Men, som den halvgamle gubben på snart 60 jeg er, måtte jeg bare så ........, veldig plutselig.
Men, som den halvgamle gubben på snart 60 jeg er, måtte jeg bare så ........, veldig plutselig.
Etter å ha lettet på trykket, så jeg en rosa dameshorts laaaangt nede i bakken, tenkte et ørlite øyeblikk på forfølgelse, men valgte å lunte videre i mitt eget, velpassende tempo.
La ungdommen løpe!
 |
| Snart er det passering Eidsfoss Kirke. |
 |
| Rett i nærheten av Eidsfoss Hovedgård. |
Rett før matstasjonen ved oppstigningen mot Topp 3 ble halvmaraton (21,1 km) passert på 2:32. Et kjapt inntak av litt cola på matstasjonen og så bar det opp til Topp 3 Hovåsen.
På veien opp passerte jeg en av Turistforeningens uregistrerte og svært så ubemannende selvbetjeningshytter. Den var ikke pusset opp siden i fjor.
 |
| Enkel standard uten "havsutsikt". |
Sluttid på rett rundt 6 timer!!
Nei, slutt med slike tanker.
Målet ditt er 6 timer og 30 minutter.
Du skal ikke slite deg helt ut bare 3 uker før Telemarks Tøffaste.
"Skjærp dæ, gut!"
Jeg skjerpet meg og tok en "Topp-fie" i stedet.
 |
| Halvveis! Topp 3. |
Rosablogger? Nei!
Noen rosablogger blir jeg ikke,- men jeg synes nå disse rosa halmballene var riktig så søte der då lå og solte seg i veikanten.
Damtjern - Topp 4 - En perle!
Da jeg løp i fjor, kom jeg til en perle av de sjeldne på topp nr. 4. Damtjern.
Jeg må innrømme at jeg gledet meg til å komme opp dit denne gangen også.
Jeg må innrømme at jeg gledet meg til å komme opp dit denne gangen også.
Ble jeg skuffet? Nei!
Nesten trolsk stemning møtte meg og det var faktisk fristende med et bad før jeg dro videre :)
 |
| Lett å glemme på tur... Jeg puttet den i løpesekken og kastet den på dertil passende sted senere. |
 |
| Topp 4 - Damtjern. Bare en topp til! |
Frivillighetssentralen er alfa og omega!
En hyllest til de frivillige er på sin plass.
Massevis av hyggelige mennesker over alt. Ved start og mål og ved alle mat- og drikkestasjonene.
De strålte om kapp med både regn og sol. Tusen takk for innsatsen deres.
Det betyr utrolig mye for oss som sliter oss framover, oppover og nedover mot målseilet. Bra jobba!
 |
| De frivillige før oppstigningen mot Topp 4 - Damtjern. ...og etter nedstigningen fra Topp 4 - Damtjern. |
Da jeg luntet videre nedover fra matstasjonen etter Damtjern, hørte jeg en stemme bak meg som neste nhvisket; "En, to, tre" og så kom et unisont brøl fra gjengen: "GOD TUR!".
Jeg må innrømme at jeg humret godt og la inn et høyere gir nedover bakken da.
I alle fall til jeg var sikker på at de ikke så meg lenger...
Da var det ned i krabbegir igjen.
Gamle kjente på siste stasjon.
Det er nesten 8 km fram til siste topp etter matstasjonen på Damtjern.
Tunge kilometre. Vonde kilometre. Kjedelige kilometre.
Hvor blir det av de positive tankene?
Løpe 50 skritt, gå 50 skritt, løpe 50 skritt, gå 50 skritt, drikke litt, løpe 50 skritt, gå 50.....
Løpe 50 skritt, gå 50 skritt...
Svosj! Hva var det?
Jo, det var Jeanette Vika på vei mot seier i dameklassen på den lengste distansen.
Hun brukte en annen taktikk. Hun løp hele tiden, hun. Sprek dame!
 |
| Artig med en sølepytt. Det var noen av de :) |
Svosj! Hva var det?
Jo, det var Jeanette Vika på vei mot seier i dameklassen på den lengste distansen.
Hun brukte en annen taktikk. Hun løp hele tiden, hun. Sprek dame!
 |
| Jeanette Vika i horisonten på vei på seier! |
 |
| Stemning langs veien. Ikke så mye fart her heller! |
 |
| Røsslyngen blomster og høsten er rett rundt hjørnet. |
Jeg var litt spent på betjeningen på matstasjonen. Var det de samme hyggelige karene som var der i fjor? De som oppmuntret meg da jeg, som siste mann, passerte.
Ja! Hurra,- der var de!
En kjapp liten prat,- og jeg "spurtet" oppover de siste 900 metrene til Topp 5 - Ravnåsen.
 |
| Endelig! |
 |
| Siste topp! |
På vei ned til matstasjonen møtte jeg de løperne som hadde ligget bak meg i løypa. Noen oppmuntrende ord og glade, men trøtte smil ble utvekslet.
Dette var noe jeg virkelig satte pris på denne gangen. Jeg traff så mange som var ute i samme ærend. De kjappeste traff jeg på vei opp til alle toppene og de tøffeste (som bruker lang tid) traff jeg på vei ned.
Jeg fikk til og med tid til en "high five" med Frank Løke da han spurtet ned fra Topp 2 på vei mot en råsterk andreplass i den lengste klassen. Tøft!
 |
| Det ble tid til en selfie med de to hyggelige karene på siste matstasjon før sjarmøretappen. En baktroppsløper har alltid tid til et bilde eller ti! |
Sola skinte og et rask blikk ned på pulsklokken viste meg at jeg kunne nå målet mitt på 6 timer og 30 minutter med god margin.
Det ga litt ekstra krefter og det var en svært godt fornøyd halvgammel gubbe med løpetid, ømme muskler, blå stortånegl, et par små gnagsår og et stort smil som passerte målseilet og fikk velfortjent T-skjorte og medalje.
Offisiell tid: 6 timer 26 minutter og 29 sekunder.
 |
Ultraløp nr. 9 var fullført og jeg belønnet meg selv med 2 halvlitere!
....(med sjokolademelk!)
Også ble det en vaffel i kiosken til Hof IL. Må jo støtte arrangøren litt :)
I tillegg fikk jeg brukt vipps for første gang. Artig!
Første restitusjonsdag - turorientering
Min kjære Åse har uttalt at hun liker å ta en turorienteringstur sammen med meg dagen etter et slikt løp.
Det er den eneste dagen jeg ikke helt klarer å holde samme tempo som henne! :)
Det ble turorientering i dag. 4 timer ute, 15 poster og 10 km til sammen.
Det var vondt,- på en god måte. Trivelig tur var det også.
Det er den eneste dagen jeg ikke helt klarer å holde samme tempo som henne! :)
Det ble turorientering i dag. 4 timer ute, 15 poster og 10 km til sammen.
Det var vondt,- på en god måte. Trivelig tur var det også.
 |
| Turorientering søndag 14. august. |
Nå må jeg slutte.
Håndballjentene skal spille kamp i OL og jeg må snart legge meg.
Viktig med mye søvn og god restitusjon.
Håndballjentene skal spille kamp i OL og jeg må snart legge meg.
Viktig med mye søvn og god restitusjon.
I morgen feirer vi 13 års bryllups dag.
Da må jeg være restituert...
Blunk, blunk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar