onsdag 12. april 2017

Löplabbets PåskeHareMaraton - Baktruppsgeneralens lille epistel

Med hodet fullt av gode tanker etter dagens 42 195 meter fra Löplabbet Ski til Löplabbet Sandvika, ble dagens premier inntatt og påsatt rett etter ankomst Sandefjord etter en lang dag.
Nidars Kolibristenger, lettere kamuflert som Påskemarsipan, og den svært så kledelige rosa buffen gjorde kvelden til en fest i heimen.

Vikarierende Baktruppsgeneral - nok en gang...

Geir Frykholm er leder i butikken til Löplabbet Sandvika og selvskreven general for Baktruppen.
En skade hadde nok en gang satt denne langløpingens hedersmann på sidelinjen og jeg påtok meg det ærefulle vervet som Baktruppsgeneral.
Vel vitende om at denne tittel tilhører Geir som helt sikkert kommer sterkt tilbake når skaden er leget.
Det mysset av påskeglade løpere utenfor butikken på Ski Storsenter rett før klokken 10.
137 løpere var påmeldt.
Ikke alle kom til start og 107 løpere fullførte hele turen til Sandvika. Et imponerende tall med tanke på at denne tirsdagen var en vanlig arbeidsdag (nesten), for de fleste av oss.

Inntekten av løpet går til Petters Innsamling!

Deltageravgiften på PåskeHareMaraton og RibbeMaraton går alltid til et veldedig formål og denne gangen gikk den til innsamlingen min. Det blir spennende å se det endelige resultatet og jeg er svært takknemlig for at Löplabbet valgte å støtte innsamlingen til Barnekreftforeningens Barn i Sentrum.

"Avløp" og avmarsj kl. 10:15

Presis klokken 10:15 sendte løpsgeneral Geir Frykholm oss av gårde i nydelig vårvær med noen friske morgengrader i vinden fra nord. Det var flere som hadde sagt at de skulle være med i Baktruppen og de første kilometerene var det ganske mange innom hos oss der bak.
Det fine med Baktruppen er at tempoet tilpasses den som ønsker å bruke god tid og det blir en fin blanding av løp, jogging og gåing. Målet for Baktruppen er at det skal være mulig å fullføre en maraton uansett hastighet og med godt humør når det butter i mot.

I dag tilbragte jeg mest tid sammen med Edna Gerardo Brun og vi pratet om løst og fast slik løpere gjerne gjør. Vi løste ikke noen verdensproblemer, men sammen løste vi oppgaven som var å fullføre enda en maraton.
Edna gjorde en kjempejobb i dag med en 10 km som årets hittil lengste løpetur.
Jeg er mektig imponert!
Her er vi på matstasjonen på Ekeberg.
De spreke ungdommene i bakgrunnen er Oline Yksnøy (snart 75) og Lukris Grønntun (80).
Edna og jeg hadde også gleden av å løpe litt sammen med Oline og Lukris. To spreke damer på snart 75 og 80 år.
Jeg håper at jeg er like sprek som de når jeg blir 80!
Damene hadde litt høyere fart enn oss og klarte kunststykket å løpe seg litt bort på den siste strekningen fra Aker Brygge og ut til Sandvika. De endte opp med 3-4 ekstra kilometer og PåskeHareUltraløp.
Slik kan det gå når dere ikke har tid til å vente på Baktruppsgeneralen som har løperuta på GPS!

Noen glimt fra siste del av turen mot Sandvika

Til tross for enkelte krampetendenser og noen negative tanker, tråklet vi oss nedover til Operaen, over Rådhusplassen, forbi Aker Brygge og helt til Lysaker.
Byggeaktiviteten er stor på Sørenga

Tøying er viktig når krampen ligger og lurer i musklene.
Ikke langt igjen! Kyststien mellom Vækerø og Lysaker
Ved Lysaker møtte vi Gry Løberg og Napa som hadde løpt noen ekstra kilometere. De var veldig glade for å få følge med oss i innspurten mot Sandvika.
Gry og Napa var glade for selskap.
Vår!
Vi runder den siste svingen med "lettbente" løpesteg.
Fornøyd firkløver etter målgang. Napa sovnet i butikken rett etterpå.

Godfølelsen etter å ha fullført

Uansett hvor mye vi har slitt gjennom et løp, så er det en vanvittig god følelse å komme i mål.
Det verker i legger og lår, føttene er såre og kroppen gir klar beskjed om at nå er det helt greit at det er slutt.
Etter noen få sekunder eller minutter, bobler hodet nesten over i pur glede over å ha fullført et nytt løp.
"Er det slutt alt??"
Når endrofinene løper rundt i hjernen i sprintfart er Löplabbet så viselig anlagt at det er mulig å handle litt også. Gode tilbud er lette å bli fristet av.
Det ble nye sko til min kjære supersupporter, Åse. Hun ble helt salig i øynene da hun fikk prøve et par Altra Escalante.
De ble med hjem...
Den vikarierende Baktruppsgeneralen fikk ny klokke.
Han fyller jo 60 år om bare 25 dager, må vite :)

Denne ble også med hjem.

Tusen takk!

Tusen takk til alle som var med på løpet og som på den måten bidro til innsamlingen min.
Tusen takk til alle fra Löplabbet som arrangerer disse løpene for oss med konstant løpetid.

Det betyr veldig mye å ha sosiale løp som dette der det ikke er så viktig med supertider.
Det viktige er at vi løper!

Årets første løp

Dette var årets første løp på veien mot målet mitt om å løpe mer enn 60 mil (600 km) i konkurranser til inntekt for Barnekreftforeningen.
Neste løp blir Kristiansand Ultra 60 km om 10 dager. Det blir stas!
Jeg gleder meg allerede.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar