Er det rart jeg er fornøyd?
 |
| Godt fornøyd halvgammel gubbe med snev av løpetid på Fredriksvern festning i Stavern. |
34 000 kroner er passert
I løpet av uken har innsamlingen min passert 34 000 kroner. Nå er det bare 26 000 kroner igjen til jeg når målet mitt på 60 000 kroner til inntekt for Barn i Sentrum, Barnekreftforeningen. Må nok snart heve målsummen. Skal jo holde på helt til nyttår!
Ta en titt på Petters innsamling.
Ta en titt på Petters innsamling.
Løpesamling med Romerike Ultraløperklubb
En fullstappet bag med 3 par løpesko og løpeklær for alle salgs værforhold var hovedbagasjen da Åse kjørte meg til Stavern på fredag ettermiddag. Et par sommerfugler i magen var også med. Her satt jeg, en halvgammel gubbe med løpetid, og var på vei til min første løpesamling. Ville jeg klare å holde følge med de andre? Var det trivelige folk? Var det ...?
Ja da! Det var det,- og vel så det.
Vi skulle bo på Politihøgskolens anlegg. Den gamle militærforlegningen på Frediksvern Festning.
Jeg fikk tildelt rom 5118 i bygning Briggen og installerte meg med bag og løpesko på rommet.
En kjapp titt ut av vinduet avslørte to løpevillige damer fra klubben og jeg spurte naturligvis om jeg fikk være med på turen. Omkledning i rekordfart, lynrask vurdering av fottøy som kunne passe i plaskregn utover kyststien og plutselig var jeg løpeklar.
Marianne og Marita var hyggelig selskap og vi plasket, plumpet og løp oss gjennom over 14 km av kyststien mellom Stavern og Nevlunghavn.
Det er gøy å løpe i regnvær, det er gøy å plaske i søledammer og det er gøy å plumpe ut i gjørme.
Og,- det er så deilig å stå lenge under dusjen etterpå. Varm dusj, varmekabler i gulvet og godfølelse i kroppen etter en flott løpetur.
Jeg fikk tildelt rom 5118 i bygning Briggen og installerte meg med bag og løpesko på rommet.
En kjapp titt ut av vinduet avslørte to løpevillige damer fra klubben og jeg spurte naturligvis om jeg fikk være med på turen. Omkledning i rekordfart, lynrask vurdering av fottøy som kunne passe i plaskregn utover kyststien og plutselig var jeg løpeklar.
Marianne og Marita var hyggelig selskap og vi plasket, plumpet og løp oss gjennom over 14 km av kyststien mellom Stavern og Nevlunghavn.
Det er gøy å løpe i regnvær, det er gøy å plaske i søledammer og det er gøy å plumpe ut i gjørme.
Og,- det er så deilig å stå lenge under dusjen etterpå. Varm dusj, varmekabler i gulvet og godfølelse i kroppen etter en flott løpetur.
Pizza på Skipperstua
Etterhvert kom også de andre løperne til Stavern og vi møttes til et lite foredrag med Ove Haugen fra Nanset Tri, arrangøren av Farris Ultra. Samtidig ga det oss en mulighet til å bli litt bedre kjent.
Marit, Marita, Marianne, Marianne, Magnus, Sam, Roar, Tone, Petter og Andrea. Alle sammen fra Romerike Ultraløperklubb.
Jeg meldte meg inn i klubben tidligere i år for å kunne delta i veteran NM i terreng ultra og NM 24 timers løp senere i år. For veteraner, altså. Klassen for "Vi over 60" :)
Dobbeltmedlem,- i HULK (Holmestrand Ultraløperklubb) og RULK (Romerike Ultraløperklubb).
Marit, Marita, Marianne, Marianne, Magnus, Sam, Roar, Tone, Petter og Andrea. Alle sammen fra Romerike Ultraløperklubb.
Jeg meldte meg inn i klubben tidligere i år for å kunne delta i veteran NM i terreng ultra og NM 24 timers løp senere i år. For veteraner, altså. Klassen for "Vi over 60" :)
Dobbeltmedlem,- i HULK (Holmestrand Ultraløperklubb) og RULK (Romerike Ultraløperklubb).
 |
| Takk til Ove for fin foredrag om Farris Ultra og om løping. |
Etter foredraget var det pizzakveld for løpenerdene på Skipperstua.
"Vil du se på løpeæppen min?".
"Hvilke sko løper du med?".
"Løpesekk da?".
"Over terskel eller under terskel?"
"Hvorfor løper vi?".
"Hva spiser du på 24-timers løp"
"Få se på klokka di!"
"Under et løp i England så jeg mange krokodiller og litt senere mobiltelefoner som lyste opp løypa"
(Hallusinasjoner etter mange, mange, mange timer i et ultralangt løp)
Vi skravlet, fortalte historier og enkelte skrøner, lo av oss selv og hverandre.
Og,-spiste 1,2,3,4... pizzaer og...
...hadde det helt supert.
 |
| Koselig på Skipperstua! |
Det ble ikke sent fordi vi skulle ut på langtur etter frokost
Terrengmaraton på en lørdag
Stavern-Larvik, Halvmaraton i løypa til Farris Ultra, Larvik-Stavern = 42.2 km
Det var lørdagens plan da de fleste av oss la ut fra hovedporten på Fredriksvern Festning kl. 10:30 lørdag morgen. Og for en tur det ble!
Jeg lar bildene tale for seg selv.
Jeg lar bildene tale for seg selv.
 |
| Her er gjengen klar for avløp fra Fredriksvern. 2 fra Nanset Tri (guider) og 7 fra Romerike Ultraløperklubb. Mannen ytterst til høyre er bloggforfatteren :) |
 |
| Nesten inne i Larvik. Farris Bad i det fjerne. |
 |
| I bakkene opp mot Bøkeskogen møtte vi denne meldingen. Den medførte riktighet! |
 |
| Alle løperne samlet før avløp ved klubbhuset til Nanset IL. Nå ventet 21,1 km i "Farrismarka". |
 |
| Godt utvalg av forskjellige løpesko. Artig med løpeskogruppebilde. |
Turen innover i marka gikk mye på grusveier med enkelte partier på asfalt og stier. Det var en super tur med matpause på Lauvesetra.
 |
| På vei oppover mot Lauvesetra |
 |
| Matpakka smakte godt på Lauvesetra. |
Praten går om løst og fast på slike turer og det var en pratsom gjeng som tråklet videre etter å ha rastet i solsteika. Før vi visste ordet av det var vi tilbake ved klubbhuset og kunne legge ut på de siste 10 kilometerene tilbake til Stavern. Feltet ble litt mer spredt da og vi kom fram til Festningen i ganske spredt orden. Sam og Magnus ville løpe litt mer og Magnus stoppet først etter å ha løpt mer enn 60 kilometer.
"Folk er gærne!"
"Folk er gærne!"
Festbankett på hotell Wassiliof
En halvliter sjokolademelk, en Bounty sjokolade, en dusj og en liten ettermiddagsdupp gjør underverker etter en utflukt som dette. Dagen ble avsluttet på ærverdige Hotell Wassiliof der vi fikk tildelt et eget rom i resturangen. En selvfølge at en Ultraløperklubb må ha et Chambre Séparée.
Det ble festmåltid med nydelig mat, godt drikke og en stemning som nådde de store ultrahøyder.
Det ble festmåltid med nydelig mat, godt drikke og en stemning som nådde de store ultrahøyder.
For en gjeng, for et humør, for en dag!
 |
| Jeg valgte kamskjell som forrett. Herrrrlig! |
Søndagstur etter frokost
En gjeng med ultraløpere gir seg ikke så lett. Etter en deilig frokost var det tid for restistusjonstur etter gårsdagens langtur. Vi hadde 2 timer til disposisjon før utsjekk og lunsj og da var valget lett.
Kyststien.
Strålende sol, god temperatur og fine løpeforhold.
Kyststien.
Strålende sol, god temperatur og fine løpeforhold.
Det var ekstra gøy å se på typiske flatløpere (de som liker asfalt og flatt terreng best) slå seg løs og sprette over svaberg og rullesteiner som ballettdansere med våryre løpesteg og smil om munnen.
 |
| Løpere i vår sol. |
 |
| Løpere på svaberg |
 |
| Mini jettegryte. Vi er jo ved enden av raet, må vite. (Etter siste istid) |
 |
| Tone Yvonne fanget dette herlige bildet av en del av kyststien. |
Rett bortenfor dette stedet møtte vi en dame som var ute og luftet sofahunden sin (den hadde perlehalsbånd).
"Ja, men blir dere ikke våte på bena, da?"
"Ja, men blir dere ikke våte på bena, da?"
"Jo, det gjør vi!,- jublet tre ultraløpere som var klissvåte på bena og plasket videre mot nye svaberg.
Lunsj og så avreise
En deilig lunsj avsluttet oppholdet vårt på Fredriksvern og Romerike Ultraløperklubbs vårsamling i 2017.
I løpet av året kommer vi til å møtes igjen på forskjellige løp i inn- og utland. De første treffes allerede om 9 dager i Löplabbets PåskeHare Maraton der inntekten av løpet går til innsamlingen min.
Lykke til, Roar, med å løpe hele Rondanestien fra Operaen og helt til Hjerkinn. Det er 405,2 km som han skal tilbakelegge helt alene uten support av noe slag.
Lykke til, alle dere andre som skal ut på korte og lange ultraløp i 2017.
Jeg gleder meg til å treffe dere igjen.
"De gærne har det godt!"
Tusen takk for en fantastisk helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar