Ecotrail Oslo 2016 - Knoll og Tott på testtur!

Vi har blitt kalt Knoll og Tott, Stian Haugan og jeg. Helt i orden for oss.
To løpeglade karer fra Sandefjord som har satt oss et sprøtt mål.
Vi skal løpe over Senja 1.-2. juli som deltagere i Salomon Xreid 2016.
122 km og 5500 høydemetre skal forseres i løpet av noenogtredve timer.
Stian kunne vært sønnen min med sine 39 år mot mine 59+.
Jeg får snart tilbud om abonnement på "Vi over 60" i postkassa...
Vi har bestemt oss for å bruke ultraløpet Ecotrail Oslo som trenings- og testtur for å sjekke hvordan vi fungerer sammen under store påkjenninger over lengre tid.

Oslo 20. mai

Det blir en kort dag på kontoret for Åse og meg, før vi setter kursen mot Oslo og innsjekk på Thon Hotell Opera og Ecotrail Oslo 2016. 

Sekken er forlengst pakket og utstyret sjekket både en, to og tre ganger- Viktig at logistikken er i orden når 80 km skal tilbakelegges.
Åse skal være løypevakt og har pakket sekken sin med det hun tror hun trenger for en dag i frivillighetens tjeneste.

Sjekk av utstyr før avreise.

Alltid artig med startnummerutdeling. Er det noen gode tilbud i butikken, tro?

En ekstra bonus i år er et par med Altra Superiour terrengsko fra en av løpets sponsorer, Altra.

Fantastisk! I tillegg blir et 2 par strømper og et par med Altra gamasjer.

Bonussko og startnummer på plass.

Karboloading!

Viktig med fulle lagre av karbohydrater før en kraftpåkjenning som 80 km i terrenget. Vi finner oss en liten italiensk resturang på Oslo S og det smaker fortreffelig med en god porsjon Pasta Carbonara.

Det er min favoritt :)

Alltid spennende med siste natt før et løp. Denne gangen klaffer det godt og jeg sover brukbart fram til rett før kl. 06:00. En god hotellfrokost, påkledning, smøring av utsatte kroppsdeler både her og der med vaselin, snøring av sko, siste kontroll av sekk med både mat og drikke og jeg er klar.

Noen minutters avslapping og mental oppladning før start :)

Stian Haugen er klar til noen timer i marka.

HULK-Vabog er også klar.
Holmestrand Ultraløperklubb har landets tøffeste klubbdrakt!

Rett før start er det et yrende liv i Vaterlandsparken. Nye og gamle løpervenner treffes. Det diskuteres form, skader, ernæring, skovalg og vær. Iveren etter å komme i gang er påtagelig og flere og flere trekkes mot startflaggene. Som om det spiller noen stor rolle med plassering i startfeltet...

...i alle fall ikke for oss i Baktroppen. De tøffeste av de tøffe. Vi som bruker lengst tid av alle :)

Start kl. 09:00

Nedtelling de siste 10 sekunder, nervøs klapping og et unisont jubelrop og vi er i gang.

Rett før start

Feltet strekker jeg kjapt ut og blir en lang rekke av løpere oppover langs Akerslva. Dette området er en perle midt i Oslo. Er du i Oslo, ta deg en spasertur langs Akerselva. Det er fine stier i flere kilometer oppover.

Lang, lang rekke...

Bakken oppover mot Hønse-Lovisas hus. Vi er i "Oscar Braaten land".

En liten detalj for å glede min kjære Åse. Hun er gal etter ved!
(og etter meg...)

Fram til første drikkestasjon oppe i Maridalen er det 14 kilometer og det går lett oppover. Underlaget er greit og været er supert. Det er mange fine detaljer som ikke alle får med seg. Stian og jeg har god tid og det blir tid til bilder.

En av de mange frivillige som fortjener en takk for innsatsen :)

Skulptur ved Akerselva neste oppe ved Maridalsvannet.

Er det noen av løperne som husker hvor dette er?

Stian poserer fornøyd ved Maridalsvannet og Oset vannverk.

I enkelte deler av løypa er det mange tilskuere. Her er en hel tue med flittige arbeidsmaur som har stilt seg opp og jubler høyt når vi passerer. I bakgrunnen en "pissemaur" fra Sandefjord...

Lenger opp i Maridalen møter vi denne familien som Åse har fotografert. Hun fikk lov til å offentliggjøre bildet av alle 4 som venter på pappa :)

Det spirer og gror flere steder langs løypa.

Åsa hadde fylt sekken med mye rart og hun gjør seg bemerket som løypevakt flere steder langs løypa. Med ballong og heiarop viser hun vei til stor munterhet og glede hos mange av løperne.

Ved første matstasjon i Maridalen drar vi raskt videre. Ingen av oss har behov for påfyll. Vi har nok med mat i sekken og godt med drikke. Drikkerutinen vår er noen slurker med vann eller energidrikk hvert 15. minutt. Jeg spiser i tillegg et eller annet hver halvtime. Brødskiver med ost og spekeskinke, energibar, nøtteblanding eller energigel. Godt og variert.

Oppover til Frognerseteren og Holmenkollen.

Nå kommer noen tøffe partier. Opp til Fagervann er det ca 3 km og 240 høydemetere før det går nedover igjen til Sognsvann. Så er det oppover til Frognerseteren og nye 240 høydemetere. Gleden er stor når vi kommer til fram til Holmekollen og den første store matstasjonen. Der blir vi heiet fram av Kristian Jahre fra Holmestrand Ultraløperklubb og med i arrangørkomiteen. Jeg får til og med lov til å bruke VIP-doen før vi trasker videre. Ja, vi trasker videre. 5 km med god stigning opp til løypas høyeste punkt, Tryvannstårnet.

I bakkene oppover mot Tryvann butter det litt i mot for Stian. Det går tungt. Jeg motiverer så godt jeg kan og får god hjelp av to glade HULK-er. 

Dag-Olav og Mads Emil bød på Quiz i bakkene opp mot Vettakollen

Dag-Olav har vært ute på løp tidligere. Han foreslår plutselig en liten Quiz!! Ja, hvorfor ikke? Så blir det noen artige minutter med spørsmål og mer eller mindre velfunderte svar. Stian ser litt betuttet ut og jeg sprø hvorfor. Jo, han trodde Dag-Emil ville by på twist! Stian var veldig skuffet over at posen var tom og det ikke var noen biter igjen...

Vi fikk en god latter og stavret oss videre oppover mot toppen. Dag-Olav og Mads Emil satte opp farten mens "Knoll og Tott" tok livet og bakkene med ro.

Vi måtte passe oss for rødt lys!

Tryvannstårnet markere både løypas høyeste punkt og at vi er halvveis. Vi er godt fornøyd når vi kan posére med tårnet i bakgrunnen.

Nå starter vi nedtellingen 40,1 kilometer er tilbakelagt. Bare 39,9 igjen til Operaen.

Nedoverbakke

8 km med veldig mye nedoverbakke sliter godt i lårmusklene. Det ligger fortsatt snø i flere av skibakkene og i en av dem er det faktisk et kjempestort snølager som skal danne grunnlaget for neste vinters første preparering av bakkene.

Snølageret venter på vinteren.

Vel nede etter alle bakkene, møter vi en hest som kanskje burde tatt en tur til Specsavers. Den ser absolutt ikke bra og har forvekslet hestedekken med sebradekken. Det er jo krystallklart at den ikke ser bra når den tror den er en sebra og ikke en hest. Vi ler godt når vi passerer mens hestesebraen mumser videre på noen vårfriske gresstuster.

Sebra-hest på vårbeite.

Matstasjon Sørkedalen

For meg er matstasjonene høydepunkter på løp. Der er det mulighet for påfyll av vått og tørst og ofte veldig blide mennesker. Etter 50 kilometer dukker Sørkedalen idrettsplass opp og der venter denne trivelige gjengen med en styrkebuffet av ypperste klasse.

Tommel opp og glade smil er også energipåfyll for en sliten skrott.

Oppover, oppover, oppover.... og oppover

3 km med seige oppoverbakker er og blir kjedelig. I tillegg suger det krefter. Dette er den kjedeligste delen av Ecotrail-løypa synes jeg. Hverken Stian eller jeg har krefter til spretne løypesteg og splitthopp i stigningene etter matstasjonen. I tillegg begynner det å regne og blåse litt. Vi hutrer oss oppover og trekker på de geniale armvarmerene våre. Avklippede sokker. De fungerer utmerket og vi får litt varme i kroppen igjen. Det hjelper jo også litt at vi går raskt oppoverbakke hele tiden.

Jeg studerer naturen, mens....

...Stian kvitter seg med overskudd av væske :)

Deprimerende oppoverbakker krever dypdykk i motivasjonslageret.

Endelig på toppen!

Det er en herlig følelse når vi når toppen. Nå er det bare noen få kilometer igjen til Fossum idrettspark og neste matstasjon. Denne delen av løypa byr på noen flotte naturperler og en super overraskelse.

Stian og jeg har pratet om hvor fint det er at vi har holdt oss tørre på beina. Vi husker begge to den sugende myra vi måtte passere i fjor og visste at vi ville bli våte,- skikkelig våte.

Nei! Ikke denne gangen.
Ved enden av myra viser løypebåndet veien inn i skogen på fin sti. Hurra!!
Gleden er stor og ekstra energi sprudler fram i trøtte kropper i takt med jubelropene våre :)

Veien videre til Fossum går som en lek. Etter 62 km runder vi den siste svingen rett over klubbhuset og blir nok en gang møtt av en smilende gjeng. De byr på kaffe! Varm og deilig kaffe!
Jeg blir så glad at jeg nesten tisser på meg og spør om veien til toalettet. 

"Inn døra og ned trappen til kjelleren!"
Ned trappen! På skjelvende løperben med murrende krampetendenser?
Nedover går det greit.

Trappen opp fra toalettet på Fossum.

Oppover går det,- helt OK :)

Stian har satt seg ned på en stol mens han venter på gamlefar. Jeg tror nesten har har større problemer med å komme seg opp av stolen enn jeg hadde opp trappa :)
Så ler vi litt igjen og stavrer oss videre nedover mot Bogstadvannet og de 8 km nedover til Lysaker langs Lysakerleva.

Regnværsidyll ved Bogstadvannet

Det regner fortsatt, men vi holder varmen der vi vekselvis går og småløper langs Bogstadvannet mot stien nedover langs Lysakerelva.

Det er egentlig en flott del av løypa, men kreftene mine begynner å ta slutt og jeg synes ikke det er så gøy lenger. Nå er det Stian sin tur til å komme med oppmuntrende ord. Det fungerer bra og vi kommer oss gjennom denne delen av løypa også. Det går opp og ned og heldigvis er det godt med rekkverk langs denne kronglete delen.

Stian leder an i en av de bratte kneikene.

Ferdig med stien!

Sjarmøretappen

Fra Lysaker og inn til Operaen er det "bare" 10 km. Det er 10 harde kilometere i dag. Vi er våte og jeg er kald. Da er det fantastisk å ha en plastpose med en knusktørr og varm langarmet trøye av merinoull i sekken. Nydelig!
Vi løper noen "ultraintervaller" innover. Løpe forbi 3 lysstolper, gå forbi 3 stolper og fortsette med det så langt vi orker. Stian har kviknet skikkelig til og har nok lyst til å suse videre i ekspressfart. Jeg henger på så godt jeg kan.
Avtale er avtale og vi har avtalt at vi skal krysse mållinjen sammen på samme måte som målet vårt er på Senja om 6 uker.

Ved Maxbo på Vækerø står noen trivelige jenter fra WWF (en av sponsorene) og skjenker vann. En hyggelig liten prat, en vannskvett og bare 7 km til mål.

På Aker Brygge tar vi fram litt ekstra krefter og løper "lett og uanstrengt" forbi alle resturanggjestene som stirrer forundret på to smekre mannskropper i tights i friske firsprang en tidlig lørdagskveld i mai. "Bare noen få kilometer igjen!", roper et par stykker som vet hva som foregår. "Bra jobba!"

"Bra jobba!?!"
Vanvittig bra jobba av alle som har deltatt denne dagen. Frivillige, arrangører og alle løperne.
Bra jobba!

"Senja-kameratene" i mål med smil om munnen og smil i hånd!

I mål venter Åse med 2 duggfriske halvlitere til hver.
Og aldri har vel en halvliter smakt så godt for noen av oss!

Halvlitere?
Ja, 2 halvlitere med Litago Sjokolademelk til hver.

Noen vi fantaserte om de siste kilometerene.

After Run

Åse forteller at hun har hatt en fantastisk dag som frivillig løypevakt og litt ekstrahjelp her og der. Haugevis av fornøyde og smilende løpere. Hun gjør det gjerne igjen...

Vel tilbake på hotellet vrenger jeg av meg løpetøyet, tar en forundret titt på nyfødte vannblemmer og små gnagsår som jeg ikke har sett før, men likevel føler at jeg kjenner godt. De var ikke så mange, ei heller så store som jeg hadde trodd. Et stort pluss og en positiv erfaring.

Aldri så galt at det ikke kan snus til noe positivt!+!

En liten matbit i hotellbaren og et par trivelige timer sammen med gamle og nye løpervenner avrunder en fantastisk dag i Oslo.
Sjokolademelken ble byttet ut med andre halvlitere før dagen ble til natt og lørdag ble til søndag.

Opprettholdelse av væskebalansen er viktig.

Medaljens forside og "medaljens" bakside :)

Dagen derpå

Frokosten dagen etter et løp som dette, er ofte fornøyelig. Det er ikke vanskelig å se hvem som har løpt. En spektakulær forestilling med ymse utgaver av "silly walks", mens utøverene forsøker å se uanstrengt ut.
Dagens frokost var intet unntak. Gnagsår og vannblemmer ble diskutert, krampetendenser behørig kommentert og mye prat om kommende løp.

Neste Ecotrail Oslo er 20. mai 2017...

Takk for en herlig tur, Stian. Nå er det bare 40 dager til Xreid på Senja. 

122 km, 5500 høydemetere og over 30 timer til disposisjon...

Det blir rått!
Gleder meg masse fordi du er en herlig turkamerat.