Klovn med joggesko...: Nattultra til Kodal og morgenjogg i New Orleans

Store kontraster i løpet av få dager.
Fra 18 km morgentur i New Orleans og sommertemperatur 11. april, til noen få varmegrader og nattlig tur fra Sandefjord til Kodal 20. april.

Jeg tar den siste turen først.

Rett i nærheten av der jeg bor, ligger Hjertåsskogen med et nett av stier, lysløype og Turistforeningens blå merker.
På en rolig langtur lørdag 16. april så jeg et fristende skilt: Heisetra 20.
Turistforeningen har merket løype helt til Heisetra. Hmmm,- hva med en løpetur dit?

Langturen ble logget og nevnt på Facebook, og en som var kjapt ute med en kommentar, var Stian Haugan, fra Sandefjord. Også han er påmeldt Xreid Senja. Ingen av oss hadde testet nattløping før.

"Jeg har fri på torsdag og tar gjerne en natt-tur på onsdag", skrev Stian i en kommentar.
"Jeg har ikke fri på torsdag og tar gjerne en natt-tur på onsdag", skrev jeg tilbake.

En ultra på natten med full dag på jobben dagen etter = super test på hvordan kropp og hode oppfører seg etter over et døgn uten søvn.

Start kl. 21:00 på førstkommende onsdag ble avtalt.

Lett match,- Bare å følge blåmerket løype fra Sandefjord til Heisetra og tilbake...
...trodde jeg. Det ble litt vanskeligere enn som så.

Turistforeningens kart med løypa.

To svært fornøyde og optimistiske karer før "avløp" kl. 21:00. Fortsatt var det lyst.

Både Stian og jeg stilte med fullstappede sekker etter spesifikasjoner fra Salomon Xreid.
Mat, drikke, førstehjelpspakke, varmefolie, regnjakke og regnbukse, undertøy i ull og varselfløyte.

Ingen av oss hadde løypa på GPS... (en liten bommert, skulle det vise seg).

5kg veide sekken min.
Staver var også med. Jeg hadde aldri løpt med staver før og er glad jeg prøvde.
For meg er de gull verdt nå. Skal bare få kjøpt meg noen som er litt lettere :)

De først kilometerene gikk lett, med en fin blanding av løping og gange.
Akkurat som det blir på Senja.
Det tok ikke lang tid før det ble mørkt og det ble vanskeligere å se blåmerkene.
"Om natten er alle merker grå."
Etter en snau time, gjorde vi den første bommerten. Vi gikk litt i ring og havnet på et jorde der vi hadde vært før.
Så flott! Vi ble bedre kjent i området :)
Viktig å finne noe positivt i noe negativt.

Lystig informasjon i gammel skog.

Stian søker oppmuntring i teksten om Døde Trær :)

Bjørnummyra

Plutselig dukket det opp en liten perle etter at vi hadde vasset litt i myrvann.
Gapahuken på Bjørnummyra. Herlig stemning i en sen kveldstime.

Bjørnummyra

Vi bestemte oss for å droppe overnatting i gapahuken selv om den var velegnet til det formålet.
Løypa videre var en fin blanding av teknisk sti, bredere traktorspor, kjerreveier og grusveier.

Artig å være på tur med en nesten ukjent turkamerat også, gitt.

Praten gikk og det var lett å glemme påfyll av væske og mat. Viktig å være streng med drikke- og spiseregimet på Senja om noen uker. Glemmer vi å spise og drikke da, får vi kjapt problemer.

Kodal - dagens veivalgsbom

Etter snaue 2,5 timer kom vi nært Kodal sentrum og et viktig veiskille i skogen. Jeg var bomsikker på at vi skulle til høyre og Stian fulgte lydig med. Vi skulle løpt til venstre.
Bonusen med dette veivalget var at vi fikk se mye mer av omgivelsene enn planlagt. I tillegg møtte vi 2-3 rådyr ute på et jorde. De glippet med øynene og lurte veldig på hvilke bortkomne kropper som var ute så sent. Ikke fred å få!

Pilen pekte til venstre. Jeg pekte til høyre...

3-4 ekstra kilometere gjorde ikke så mye. Vi hadde jo natten til disposisjon...

Turen tilbake mot Kodal sentrum gikk på riksveien og vi bestemte oss for å følge den til neste mulighet for å komme inn på Turistforeningens løyper igjen.

Artig med prat på en tur som dette. Familie, unger, jobb, utdannelse, løp, løp, løp, skader, løp, løp, småskader, gamle løp og fremtidige løp.
Det bli bare "litt" prat om Xreid Senja også.

Årets store mål for begge to og en kjempeutfordring.

Vi skal løpe sammen. Konene våre skal også være med i støtteapparatet.
Support er en viktig del av et vellykket løp.

Husk ekstra batteri til hodelykta på lange turer!

Plutselig begynte hodelykta mi å blinke faretruende. Et sikkert tegn på at batteriet er i ferd med å miste kraften. Ikke så lenge etter ble det helt mørkt for meg. Stian hadde fortsatt futt i lampa og vi ble enige om å komme oss bort fra skogen og ned til riksveien igjen. Et klokt valg.

Vi fant en super rasteplass på en bussholdeplass. Ullundertrøye kom på, energibarene kom fram og jamen hadde ikke Stian ekstra batterier også. Jeg så lyset igjen!

Vi hadde brukt 3,5 timer dit og bestemte oss for å droppe målet Heisetra og heller sette kursen tilbake mot Sandefjord på veien.

Et lurt valg, på et vis...

Godt veilys, men litt for hardt underlag og gnagsårene begynte å gjøre seg gjeldende for meg. Altra Olympus 2 er ikke en asfaltsko.
En nødvendig stopp med sokkeskift og vaselinpåføring av såre undersåtter, gjorde underverker. Det samme gjorde Stians selvlagede energibarer.

Stians Superbarer...

De var kjempegode!

Vi var møre og gode ("not!") i beina begge to og det meste av veien hjemover gikk i kjapp gange. Ikke noen vits i å kjøre opp tempoet. Målet med denne turen var å løpe/gå i noen timer om natta. Farten hadde ikke noe å si.

Vannpost ved Goksjø. Ikke så langt hjemmefra.

Etter snaue 6 timer var vi tilbake i Beiteveien der Stian holder til sammen med sin familie. Han takket fornøyd for seg og vi var enige om at vi hadde hatt en fantastisk tur. Vi hadde lært mye og det viktigste av alt, -vi fungerte fint sammen. Xreid Senja skal vi klare!

Ultra om natten...

Vi hadde ikke helt nådd ultradistansen...

Det skjedde plutselig noe i hodet mitt rett før jeg var hjemme. Kroppen var grei, hodet var forholdsvis klart, stavene ble plassert i garasjen hjemme og jeg bestemte meg for å ta en ekstra runde for å passere de magiske 43 kilometerene og godkjent ultradistanse.

Det ble en flott runde i Hjertåsskogen i lyset fra reservebatteriene til Stian. Det ble lett jogg og jeg merket ikke noe til gangsårene mine. Kanskje jeg klarte å koble ut tanken om at jeg hadde gnagsår? Tankene om at jeg snart var i mål var sterkere enn de negative tankene. Tøft!

Og så, etter 7 timer og 45 minutter stoppet jeg klokka. Distansen ble 43,48 km.

Langt fra noen distansebragd.
Jeg hadde klart å gjennomføre 7 timer og 45 sekunders fysisk aktivitet om natten.
Det var en bragd for meg! Det er jeg stolt av.

Og jeg er stolt av at Stian og jeg klarte å gjennomføre en fin tur i nattens mulm og mørke uten å ha løpt en meter sammen tidligere. Ikke krangla vi heller!

Fornøyd ultrafyr.

Kl. 04:50. Premien er to stoore glass med sjokolademelk

Etter påfyll av litt energi med to glass sjokolademelk, en energibar og et par porsjoner med nøtter og rosiner er det klart for dusj og fotpleie.

Det ble noen gnagsår og det positive med de er at jeg vet akkurat hvor jeg skal beskytte føttene når Senja skal erobres om noen uker. 1. juli smeller startskuddet. Det blir slitsom, vondt, langt, spektakulært, vannvittig og en vill opplevelse. Gøy blir det også!

På jobben holdt jeg ganske greit ut til etter lunsj. Da var det stopp og jeg måtte ta en "liten" haneblund mens Åse klukket og lo av den slitne skrotten som ikke orket mer.
Likevel ganske greit etter rundt 30 timer uten søvn. Bortsett fra en liten "powernap" før start onsdag kveld.

Sliten skrott på ballongkontoret.

Morgenturer i New Orleans

Fra 3. til 11. april var Åse og jeg i New Orleans for å delta på World Balloon Convention. Vi driver www.ballonger.no (Ballongbutikken AS) og dro dit for å få inspirasjon og nye idéer.
Over 900 mer eller mindre ballong-gale mennesker var samlet for å lære nytt om ballonger.

Tidsforskjellen mellom Sandefjord og New Orleans er solid og resultatet var at jeg våknet grytidlig hver eneste morgen. Planen var morgenturer på ukjente veier de fleste dagene og det fikk jeg gjennomført. Spennende å se byen våkne til liv og møte soloppgangen i lett jogg langs velkjente gatenavn som Basin Street, Bourbon Street og St. Louis Street.
Det ble i alt 91 km med løping og gåing de 9 dagene vi var der. Et flott ukeresultat.
Her er noen smakebiter fra en fargerik by i noen tidlige morgentimer.