Siden London maraton i 2012 har det blitt mange og lange løp.
Du kan si at jeg har kommet i siget :)
De siste 3 årene har det blitt 7 maraton og 4 ultraløp og jeg har et par maraton til før nyttårsrakettene fyres løs. Risør Konvoimaraton i oktober og Ribbemaraton 3. juledag
Etter årets Ecotrail Oslo (78 km) ble det til og med skrevet en hyggelig artikkel i Jarlsberg Avis om meg og Melvin Tix (mitt alter ego). Det var stor stas for meg og jeg er veldig stolt av reisen jeg har gjort.
Jeg er en HULK
Holmestrand Ultraløperklubb (HULK) har den tøffeste klubbdrakta i landet. Som Sandefjording var dette eneste alternativ for meg til å bli med i en klubb.
Drakta vekker oppsikt og ikke minst, den lokker fram smilet hos de fleste som ser den.
Nettopp smilet er viktig for meg når jeg er ute og løper.
Jeg skal smile og ha det gøy.
Jeg skal kose meg og ha fantastiske løpspplevelser uansett vær og føreforhold.
Her kommer en liten rapport fra årets 3. og siste ultra...Hof 7 Toppers - Baktroppens fortelling
Lørdag 8. august gikk Hof 7 Toppers ultra av stabelen. 75 km, 7 topper og 2500 høydemetre.
Det ble en lang dags ferd mot mål for en baktroppsløper som meg. Men,- du verden så gøy.
På fredag kveld gjorde jeg de siste forberedelsene.
Sjekk av utstyr. Værmeldingen var god, så det ble ikke så mye klær denne gangen.
Sjekk av utstyr. Værmeldingen var god, så det ble ikke så mye klær denne gangen.
Alt sammen ble lagt ut på gulvet. Løpevesten ble fyllt med godsaker og drikke.
Selv om det skulle være mange drikke- og foringsstasjoner i løypa tok jeg med nok med mat:
3 brødskiver, 5 WinForce gel, 1liter drikke (WinForce) og 5 små pakker med salte nøtter og rosiner.
Foringsregimet mitt er som vanlig på lange løp,- spis litt hver halvtime.
En god porsjon med Pasta Carbonara med kylling og litt is til dessert var god fredagsmiddag før jeg satte klokka på 05:00.
Etter en god natts søvn våknet jeg greit, fikk meg en god porsjon havregrøt med hasselnøtter, rosiner og litt syltetøy.
Jeg var heldig og fikk sitte på til Hof med René Thomas Hansen fra Sandefjord. Han viste seg å være et hyggelig bekjentskap og vi skravlet oss oppover til Hof der vi møtte mye tåke...
René så jeg ikke mye til resten av dagen. Han løp inn til en sterk 4. plass.
Thomas Stordalen hadde bestilt ballong av meg før start og naturligvis hadde jeg med en med smil. Begge to er svært enige om at smilet er noe av det viktigste vi tar med oss ut på en løpetur.
Et smil gir energi og et smil sprer glede.
Første delen av løpet gikk langs veien på asfalt og jeg hadde bestemt meg for å starte så langsomt at jeg nesten ble flau. Det var ikke flaut å ligge helt sist og jeg fant et tempo som passet meg veldig bra. Litt spent på hvordan leggen min var etter en strekk for en uke siden. Leggen holdt!
De første 3 kilometrene var flate og fine før turen gikk opp mot Kanelen som var første topp (5,5 km) for oss løpere (egentlig topp 6).
Her er noen stemningsbilder fra denne delen av løpet:
De siste 1,7 km opp til toppen gikk fint og jeg gikk for det meste avbrutt av noen lette løpesteg innimellom. Gjett om det var stas å nå topp nr. 2!
Etter den var det bare å slippe håndbrekket og "suse" tilbake til Hof Skole.
De 12 kilometerene tilbake til Hof skole gikk i greit tempo og jeg var faktisk under 6 min på et par av de. Påfyll av drikke og en brødskive ved Hof skole gjorde godt. Det var begynt å bli godt og varmt og det var viktig å fylle på med sportsdrikk og vann. 29km unnagjort. 47 igjen.
Turen opp til Skibergfjell var den tøffeste for meg denne dagen. 11 km med over 500 meter stigning er drøyt og det ble mye gåing oppover.
For å holde humøret oppe sang jeg litt for meg selv for i en grei marsjtakt:
Jeg var skikkelig sliten og holdt motet oppe ved å kjøre "ultraintervall". Løp forbi 2 stolper - gikk til den tredje. Det lærte jeg av Geir Frykholm under fjorårets Ribbemaraton i bitende kulde mellom Sandvika og Ski. Da var vi med på å lose Roger Evensen gjennom hans første maraton.
De første 3 kilometrene var flate og fine før turen gikk opp mot Kanelen som var første topp (5,5 km) for oss løpere (egentlig topp 6).
Her er noen stemningsbilder fra denne delen av løpet:
 |
| Tåkestemning |
 |
| Jeg slapp å betale bompenger |
 |
| Deilig med solskinn |
 |
| Løpere på vei ned |
 |
| Nede i Hof ligger tåka. |
 |
| Første topp er registrert. |
Tuftfjell
Så bar det nedover i drøye 5 km og jeg holdt grei fart på rundt 06:30 hele veien. Etter et lite strekk på hovedveien ventet ca 7 km med stigning opp til Tuftfjell. Da jeg kom til drikkestasjonen før den siste stigningen opp mot toppen møtte jeg de fleste andre løperne for siste gang. Det var gøy å se hvor kjapt de beveget seg i terrenget. En helt annen divisjon enn en halvgammel gubbe med "løpetid", slik som meg.De siste 1,7 km opp til toppen gikk fint og jeg gikk for det meste avbrutt av noen lette løpesteg innimellom. Gjett om det var stas å nå topp nr. 2!
Etter den var det bare å slippe håndbrekket og "suse" tilbake til Hof Skole.
 |
| 5 nøtteporsjoner som dette hadde jeg i sekken. Litt salte nøtter og rosiner sørger for ekstra energi. |
 |
| Lite aktivitet på glattkjøringsbanen til NAF |
 |
| Alltid stas med fine blomster på tur. Bilde, bilde, bilde! |
 |
| Mange turmuligheter her, gitt :) |
 |
| Følg pilen! |
 |
| Thomas Stordalen sørger for opprettholdelse av væskebalansen på drikkestasjonen etter Tuftfjell. |
 |
| Hele løypa var svært godt merket. |
 |
| Øyunn var siste løper jeg så på en svært lang stund. |
 |
| Topp nr. 2, Tuftfjell. ca 17,5km unnagjort. |
Skibergfjell
På grunn av strekken i leggen hadde jeg tatt det helt med ro den siste uken. Bare en ørliten testtur kvelden før løpet. Leggen holdt og det er nok takket være det rolige tempoet mitt. Det lønner seg å bruket hodet også,- ikke bare beina!De 12 kilometerene tilbake til Hof skole gikk i greit tempo og jeg var faktisk under 6 min på et par av de. Påfyll av drikke og en brødskive ved Hof skole gjorde godt. Det var begynt å bli godt og varmt og det var viktig å fylle på med sportsdrikk og vann. 29km unnagjort. 47 igjen.
Turen opp til Skibergfjell var den tøffeste for meg denne dagen. 11 km med over 500 meter stigning er drøyt og det ble mye gåing oppover.
For å holde humøret oppe sang jeg litt for meg selv for i en grei marsjtakt:
Napoleon med sin hær løp et ultraløp i Hof
Napoleon med sin hær løp et ultraløp i Hof...
Du verden så deilig det var å komme til skiltet som fortalte.... Sykkelparkering 200 meter.
Drikkestasjon med vann, sportsdrikke, brødskiver med svett salami og sjokoladepålegg.
Og deretter bare 1 km med bratt stigning opp til toppen. Da visste jeg at den tøffeste toppen var beseiret. Bare 3 igjen!
(Vi hadde nemlig passert topp nr. 1 på vei til topp nr. 2)
(Vi hadde nemlig passert topp nr. 1 på vei til topp nr. 2)
 |
| Hestekrefter på ladestasjon |
 |
| Min kjære Åse er glad i ved. Derfor liker jeg å ta slike bilder som dette. Da blir Åse glad :) |
 |
| Tåka hadde lettet og utsikten var fantastisk. |
 |
| Det var mange stemningsfulle steder langs veien. |
 |
| Ett, to, Ett, to , en støvel og en sko. En fot fram er et skritt nærmere målet. |
 |
| Halvveis etter 5 timer og 22 minutter. |
 |
| Rett før toppen av Skibergfjell. Vestfolds høyeste topp. |
 |
| Skibergfjell. 40 km unnagjort. 35 igjen. |
Hovåsen
Fra Skibergfjell ventet 9 km ned til Eidsfoss. Det meste av dette var nedoverbakke og jeg begynte å kjenne det godt å lårene. De ble ganske ømme og stive. Noen små gnagsårtendenser var det også. Heldigvis hadde jeg smurt føttene veldig godt med vaselin før start og det holdt skikkelige gnagsår unna.
En deilig tanke når jeg luntet nedover alle bakkene var at det bare var 3 topper igjen og ingen av de hadde så stor stigning som jeg nettopp hadde unnagjort. Viktig å fokusere på alt positivt på en tur som dette.
Jeg har også veldig fokus på å spise og drikke nok. Hver halvtime er det enten brødskive, energigel eller nøtteblanding. I tillegg drikker jeg jevnt hele tiden. Det fungerte helt topp denne dagen og jeg gikk ikke tom for krefter. Ikke humør heller :)
En deilig tanke når jeg luntet nedover alle bakkene var at det bare var 3 topper igjen og ingen av de hadde så stor stigning som jeg nettopp hadde unnagjort. Viktig å fokusere på alt positivt på en tur som dette.
Jeg har også veldig fokus på å spise og drikke nok. Hver halvtime er det enten brødskive, energigel eller nøtteblanding. I tillegg drikker jeg jevnt hele tiden. Det fungerte helt topp denne dagen og jeg gikk ikke tom for krefter. Ikke humør heller :)
Da jeg kom til drikkestasjonen før Hovåsen visste jeg at jeg var sistemann i løypa og kunne ikke annet enn å skryte uhemmet av de frivillige som satt tålmodig og ventet på meg med drikke og solbrente brødskiver.
Bra jobba!,- til alle frivillige som gjorde dagen flott for oss deltagere!
 |
| "Knerten" passet på det røde huset |
 |
| Ganske kuult publikuum langs løypa. |
 |
| Eidsfoss Kirke |
 |
| Masse blåbær i skogen. |
 |
| Jeg både plukket og spiste. |
 |
| Hovåsen. 51 km unnagjort. Bare 24 igjen! |
Djupdalskjenn
Etter Hovåsen kom det kjedeligste på hele turen. 5 varme kilometere på asfalt i stekende sol med grillduft fra alle hager jeg passerte. Kaldt øl var det noen som hadde også!
Det var deprimerende til tusen. Nei da!,- bare litt...
Det var deprimerende til tusen. Nei da!,- bare litt...
Jeg var skikkelig sliten og holdt motet oppe ved å kjøre "ultraintervall". Løp forbi 2 stolper - gikk til den tredje. Det lærte jeg av Geir Frykholm under fjorårets Ribbemaraton i bitende kulde mellom Sandvika og Ski. Da var vi med på å lose Roger Evensen gjennom hans første maraton.
Det fungerte fint for meg i dag også. Jeg kom meg greit til drikkestasjonen før stigningen opp til Djupdalskjenn.
Til min store overraskelse møtte jeg 2 løpere der. Thomas Stordalen med sin kameraførende løpevenn Marius Jørgensen. Thomas hadde gått på en smell i sin første terrengultra og vi hadde en liten prat før de dro videre mot siste topp og jeg beveget meg oppover 2 bratte kilometere til Djupdalskjenn. Lite visste jeg da hvilken perle som ventet meg på toppen!
Til min store overraskelse møtte jeg 2 løpere der. Thomas Stordalen med sin kameraførende løpevenn Marius Jørgensen. Thomas hadde gått på en smell i sin første terrengultra og vi hadde en liten prat før de dro videre mot siste topp og jeg beveget meg oppover 2 bratte kilometere til Djupdalskjenn. Lite visste jeg da hvilken perle som ventet meg på toppen!
 |
| Selvbetjent hytte på veg ned fra Hovåsen |
 |
| En hyggelig representant for de frivillige. Her kunne jeg "mævle" salami for å fylle på salt. Den trivelige damen hadde vært hjemme og hentet saft når de gikk tom for sportsdrikk :) |
 |
| Djupedalstjenn var en fantastisk perle. 59 km unnagjort. Bare 16 igjen. |
Ned fra Djupdalskjenn til drikkestasjonen gikk det sakte på stive bein. Jeg tok ikke sjansen på å løpe fordi jeg var redd for å falle og skade meg. Stasjonsbetjeningen bød på iskald brus før jeg "hastet" videre mot dagens siste topp.
Ravnåskollen
8km transportetappe bragte meg til to hyggelig karer som hadde cola på lur. Nyyyydelig!
Marius Jørgensen stod på drikkestasjonen og ventet på Thomas som var på vei ned fra toppen. Under en kilometer til topp med en stigning på ca 100 meter. Barne "barnemat" etter alt jeg hadde vært gjennom.
Det gikk sakte men sikkert mot toppen. Litt oppi bakken så jeg en løper som stod helt stille med hendene på knærne og bøyd hode. Thomas hadde det ikke godt!
Han hadde slitt med kramper og andre uhumskheter i 3-4 mil, men gi seg skulle han ikke.
Han så meg ikke før jeg var rett ved han og da dukket det opp et stort smil.
"Hei, Melvin. Så hyggelig å se deg!"
Begge to trengte motivasjon og en liten pep-talk. Jeg skrøyt av Thomas og Thomas skrøyt av meg.
Marius Jørgensen stod på drikkestasjonen og ventet på Thomas som var på vei ned fra toppen. Under en kilometer til topp med en stigning på ca 100 meter. Barne "barnemat" etter alt jeg hadde vært gjennom.
Det gikk sakte men sikkert mot toppen. Litt oppi bakken så jeg en løper som stod helt stille med hendene på knærne og bøyd hode. Thomas hadde det ikke godt!
Han hadde slitt med kramper og andre uhumskheter i 3-4 mil, men gi seg skulle han ikke.
Han så meg ikke før jeg var rett ved han og da dukket det opp et stort smil.
"Hei, Melvin. Så hyggelig å se deg!"
Begge to trengte motivasjon og en liten pep-talk. Jeg skrøyt av Thomas og Thomas skrøyt av meg.
Vi utvekslet noen motivasjonsmantraer og fortsatte med smil og litt latter. Han nedover og jeg oppover.
Det morsomme var at jeg småløp oppover til toppen etter dette møtet. Hadde nok fått litt på fyll av mental energi :)
På toppen kom noen tårer fordi jeg var så stolt over det jeg hadde prestert i løpet av dagen. Jeg hadde passert 70 km og nå vare det bare noen usle kilometere igjen!
Det morsomme var at jeg småløp oppover til toppen etter dette møtet. Hadde nok fått litt på fyll av mental energi :)
På toppen kom noen tårer fordi jeg var så stolt over det jeg hadde prestert i løpet av dagen. Jeg hadde passert 70 km og nå vare det bare noen usle kilometere igjen!
 |
| Ravnåskollen. Siste topp og siste stopp på dagens utflukt. |
 |
| Rett kurs mot Hof! |
 |
| Endelig er jeg i mål. Ballonger er med, naturligvis. Noe annet ville vært dumt for en Ballongbutikk-direktør! |
 |
| Finisher-trøye og medalje er fantastisk belønning ved målgang. |
 |
| "De virkelige heltene i ultraløp er de som bruker lengst tid. De har holdt ut lengst og mest." To stolte helter,- Thomas Stordalen og meg etter målgang i Hof 7 Toppers! Vi er rå! |
 |
| Etter en dusj og litt mat fikk jeg låne Åses powerbank for å lade meg opp igjen. |
Hof 7 Toppers
75 kilometer
Sluttid: 11:43:16
2372 høydemeter i følge min pulsklokke.
De første dagene etter løpet var det svært morsomt å se på at jeg gikk opp og ned trapper.
Det var vondt overalt.
Nå har det blitt torsdag og jeg går uanstrengt rundt i verden.
Det var vondt overalt.
Nå har det blitt torsdag og jeg går uanstrengt rundt i verden.
Jeg har tatt det helt med ro og bare tatt noen få spaserturer for å få kroppen i lage igjen.
Jeg kjenner at løpelysten kommer tilbake og gleder meg til å komme i gang igjen.
Neste løp blir Risør Konvoimaraton i oktober.
Det blir stas og vi skal ta oss en langhelg i den deilige byen. Åse tilbragte mange somre i barndommen hos tante Augusta som bodde i det gamle sjømannshjemmet i Buvika. Nå har det blitt en del av Det Lille Hotell og vi skal bo i suiten der tante Augusta hadde sine 2 små rom.
Vi gleder oss.
For de spesielt interesserte avslutter jeg med kart over løpeturen:
Det blir stas og vi skal ta oss en langhelg i den deilige byen. Åse tilbragte mange somre i barndommen hos tante Augusta som bodde i det gamle sjømannshjemmet i Buvika. Nå har det blitt en del av Det Lille Hotell og vi skal bo i suiten der tante Augusta hadde sine 2 små rom.
Vi gleder oss.
 |
| Løpetøyet vaskes naturligvis med Omo ULTRA! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar