KRSUltra – Årets første ultraløp

Årets første ultraløp for meg og Åse gikk av stabelen i traktene rundt Kristiansand 15. april.

KRSUltra – Langt løb i heiane rundt Kristiansand

I 2017 løp jeg KRSUltra for første gang. Da brukte jeg 9 timer og 47 minutter og det var hovedmålet mitt denne gangen. Den gangen var det strålende vær og tørre stier.

Det var det ikke i år...

Stolpejakt på Odderøya

Åse og jeg er glad i stolpejakt og vi hadde blinket oss ut en runde på Odderøya dagen før løpet.

– Det er en lett og grei tur, tenkte vi.

Vi hadde ikke studert kartet så veldig mye på forhånd og ble litt overrasket over hvor kupert det var.
Det ble en flott 3-timers tur i godt vær og vi fant alle stolpene.

Fornøyde stolpejegere

Keep smiling! Alltid viktig på tur og alltid viktig på ultraløp

Hight Five – enten du kommer til å løpe, gå eller krabbe gjennom løypa til KRSUltra!

Vi var innkvartert på Clarion Hotel Ernst en liten spasertur unna startområdet ved Aquarama. Fredagskvelden ble brukt til obligatorisk sjekk, sjekk og sjekk av utstyr og bekledning. Ikke noe skal være overlatt til tilfeldighetene!

En god natts søvn?

Det er sjelden jeg sover veldig godt natten før løp. Denne natten var ikke noe unntak, men jeg var ganske uthvilt da jeg hentet frokostpakkene våre i resepsjonen på hotellet.

Etter frokost tuslet vi bortover til startområdet i silende regn. Full klaff for både Storm og Yr denne dagen.

Det mysset av løpere og frivillige inne på Aquarama og det var ekstra stas å møte ultrafamilien igjen.

Åse hadde meldt seg som frivillig og skulle være på Hommeren – første matstasjon – og hun fant kjapt sjåføren som skulle frakte henne dit etter start.

Endelig!

Blide løpere fra Romerike Ultraløperklubb.
Marianne Nesje – Tone Øksenvåg – Petter Vabog – Øyunn Bygstad

Presis klokken 08:00 gikk startskuddet og vi var i gang. Noen hadde veldig dårlig tid og raste av gårde, mens andre – les jeg – tok det rolig ut fra start.

Åse tok dette bildet av meg 127 meter etter start. Tommel opp!

De første 2 km av løypa var helt flate før vi klaret opp i høydene for å følge elven Otra oppover mot sykehuset og senere fram til Hommeren etter 12 km.

Det viste seg ganske fort at dette kom til å bli en ganske så sølete og våt tur. Jeg har et formidabelt utviklingspotensiale når det gjelder å løpe lett og uanstrengt over glatte røtter, sølete pytter og våte steiner.

– Når jeg blir 66 gjør jeg som jeg vil!

Jeg ville komme fra dette med livet i behold og løp defensivt med lavt tyngdepunkt og årvåkent blikk på stien foran meg hele veien fram til mål. Løpets eldste deltager tok ingen store sjanser!

Dette løpet skulle jo være en fin langtur og trening på veien mot løpet Soria Moria til Verdens Ende i slutten av mai.
Da blir det over 166 km...

Jeg hadde med meg staver og de var til stor hjelp. I en av de bratte hellingene lånte jeg bort den ene staven til en jente som hadde litt for glatte sko. Hun kom seg trygt ned.
Viktig å hjelpe andre løpere på veien.
Enten det er å låne bort en stav eller å dele ut et smil :)

Hommeren – 12 km

Etter ca 12 km kom jeg til Hommeren som var første matstasjon. Der stod Åse sammen med mange blide og hjelpsomme frivillige. En stor takk til alle som var med som frivillige!

Hommeren – Here I come!

Godt med en brødskive med salami og en kopp med saft før turen går videre.

Turen videre

KRSUltra er ikke en "Walk in the park". Løypa er ganske kupert og det er nesten 2400 høydemetere som skal klatres opp og klatres ned fra. Det viste seg ganske raskt at jeg ikke kunne satse på å komme i mål på under 10 timer. Derfor tok jeg det rolig og forsiktig på turen videre. Ingen grunn til å ta sjanser.

Vi er vant til uttrykket Buss for Tog. 

Bekk for Sti ble helgens uttrykk for meg. 

Jeg ble fort våt på beina, men holdt meg god å varm. Med gode sokker ble det et lite og kaldt sjokk først og litt senere kom varmen igjen hver gang jeg plumpet ut i en vanndam, bekk eller pytt.
Denne gangen slapp jeg også unna vannblemmer.
Kanskje det var fordi skoene stort sett var fylt med vann?

Etter sti etter bekk og etter sti etter bekk over myr, var det en mental boost å komme ut på grusvei eller annen vei. Endelig kunne jeg sette opp farten!

... i 48 meter.
Deretter inn i skogen på sti og bekk og myr og hei!

Forbudt område! Ikke ned her. Ta til venstre og så i til høyre på stien...

Åse er glad i ved – og meg! Derfor sender jeg alltid et bilde av ved når jeg er ute og løper.

Lang dags ferd mot mål!

Jeg fant et riktig tempo på 4-5 km i timen og tok et skritt av gangen. Det er oppskriften på å komme fram til mål. 

En enkel oppskrift.

Jeg hadde god kontroll på tidsfristen til passering av Hommeren og kunne fortsette de siste 14 km mot mål etter et fint stopp med påfyll av mat og drikke.

Oppe i Bymarka var det litt ekstra sølete og oppløpt etter at samtlige løpere på både 21 km og 60 km hadde forsert stiene. Jeg sklei og snublet og klatret og lo og tenkte på hvor heldig jeg var som kunne være med på noe slikt. Det er et privilegium.

På siste drikkestasjon i Ravndalen bare noen få km før mål, fikk jeg høre at det var en løper en liten bit foran meg. Jeg visste at Tone fra Romerike Ultraløperklubb var rett bak meg og jeg satte inn et ekstra gir det siste strekket inn mot mål. 239 meter før mål tok jeg igjen Truls Lurås og vi hadde en hyggelig prat før vi bestemte oss om å gå i mål sammen.
Jeg blåste opp smileballonger og vi krysset målstreken sammen etter 12 timer og 45 minutter. og 29 sekunder.

To fornøyde fyrer etter målgang.

Inne på Aquarama var det godt og varmt og vi fikk deilig kjøttsuppe og litt å drikke. Det gjorde godt for en sliten skrott!

Sliten skrott!

Her er hele løypa. Blått er sakte, rødt er raskt...

Pizza på rommet og softis i Risør

Det var deilig å komme på rommet, skrelle av seg sko og tøy og skrubbe beina rene for søle, myrgrums og myrvann.

Åse sørget for nystekt pizza og en slurk rødvin før det ble – Natta da!

Vi sov mye bedre denne natta 💤💤💤

På vei hjemover tok vi turen nedom Risør og jeg fikk min faste Risør-softis 🍦

Medalje og flott arrangørbilde

Alle løperne fikk en fin og bærekraftig medalje i tre:

Her er løpets eldste deltager i godt driv noen km ut i løypa. Foreviget av arrangørens egen fotograf.

Tirsdagsløp med overraskende godt resultat.

I dag er det tirsdag og den lokale Dammen1182 Sandefjord Løpeklubb inviterte til første løp i årets løpskarusell.
5,4 km i Bugårdsparken her i Sandefjord.

Jeg hadde meldt meg på før KRSUltra og med tanken om at en svært rolig 5 km ville være grei restitusjonstur etter utflukten i Kristiansand.

Våryre og bare legger i sen kveldssol

Det var godt frammøte med over 30 løpere som priste vårsola.
Lindis Iwar Brekke hadde bakt boller som kunne nytes ved målgang. Det smakte godt!

Jeg hadde som mål å ligge på rundt 6 minutter pr. km.
Det målet holdt ikke!

Første km gikk på 5:10.
Kroppen føltes bra og hodet var også med. 
Kjør på!

Neste km hadde mer stigning og gikk på 5:24. Stå på!

Deretter fulgte 5:04, 5:13, 4:56 og de siste 480m gikk unna i 4:53 fart.
Sluttid 28:07 og passering 5km på 25:48!

Det er svært bra til meg å være og det var helt herlig å kjenne at kropp, bein og hode var på plass etter KRSUltra.
Tror likevel det er fornuftig med en rolig og avslappende onsdag før jeg fortsetter mot Verdens Ende.

Neste løp – 20. mai – Soria Moria til Verdens ende

KRSUltra var en fin start på oppladningen fram mot turen fra Soria Moria i Oslo til Verdens Ende på Tjøme om snaue 5 uker.
Først blir det en rolig uke før jeg skal ut på tre langturer i SMVE-løypa de neste 2 ukene.

Det blir spennende å se om all snøen har smeltet da...