Forfjamsede reinsdyrbukker observert i Femunden nasjonalpark
Det er en flott sommernatt i fjellet. 2 staselige reinsdyrbukker mumser fornøyd på noen tuster med reinlav.
Plutselig stopper de opp – her er noe på ferde.
Litt lenger nede i fjellsida klamrer en gråsprengt og krumbøyd gubbe seg til en steinblokk.
Han har løpetightsen nede på knærne mens han slipper en solid fjellfjert med tendenser fyrrige slaggutkast over vidda.
Magen er ikke helt topp etter timer på tur og ensidig meny med slitne salamibrødskiver, lefser og nøtteknipper.
Han har løpetightsen nede på knærne mens han slipper en solid fjellfjert med tendenser fyrrige slaggutkast over vidda.
Magen er ikke helt topp etter timer på tur og ensidig meny med slitne salamibrødskiver, lefser og nøtteknipper.
 |
| Fornøyd gubbe etter fjellfjert. |
XREID Femunden – 115 km fra Elgå til Røros
Foranledningen til salutten foran de forfjamsede reinsdyrbukkene var at jeg meldte meg på dette løpet etter noen år med lite løping på grunn av skader. Et par testløp tidligere i år styrket troen på at dette kunne la seg gjennomføre.
Jeg gjennomførte!
Jeg gjennomførte!
Det tok meg 28 timer 56 minutter og 14 sekunder.
 |
| Min kjære Åse og meg før start |
I en bisetning nevnte jeg at det var et løp også.
Hun er blitt vant til slike bisetninger...
AirBnb
For første gang hadde vi bestilt overnatting via AirBnb. En leilighet på 70 m2 var helt super. Skikkelig luksus og en bonus med løpeinteressert husvert.
Det blir ikke siste gangen vi bruker et slikt overnattingstilbud.
Faktisk reiser vi snart til Bergen og inntar en ny AirBnb-leilighet. Da skal vi være med i staben av frivillige og skal ta i mot løperne som tar turen fra Oslo til Bergen under Oslo Bergen Trail.
Vi gleder oss.
Fredag 25. juni 12:06 – Start
Drøye 2 timers kjøring fra Røros til det sjarmerende tettstedet Elgå ved Femunden gikk som en drøm med Åse bak rattet. Jeg satt og slumret og kjente etter vondter og tegn på at kroppen var med på notene eller ei. Rart med det – alltid på jakt etter en unnskyldning hvis det ikke skulle gå så bra.
 |
| Bare minutter igjen til start |
Det er mer stas med de analoge løpene.
Jan-Sigurd Sørensen og løypeleggerstaben hadde lagt en flat sløyfe på rundt 4 km som en innledende runde. Bred og fin var den også. Sikkert fristende for mange til å kjøre på i stor fart.
Jeg lot meg ikke friste og tok det pent og rolig – helt etter planene.
En erfaren baktroppsløper vet å smøre seg med tålmodighet og vaselin på utsatte steder...
 |
| Baktroppsløper i kontrollert trav mot det ukjente. |
De første 21 km var relativt lette og vi hadde en tidsfrist på 6 timer for å få lov til å fortsette etter CP1 – sjekkpunkt 1.
Første delmål var Svukuriset DNT hytte etter ca 12 km. Oppover, oppover og oppover.
Heldigvis slak stigning så det var ikke for anstrengende. De sprekeste beinfløy denne strekningen.
Heldigvis slak stigning så det var ikke for anstrengende. De sprekeste beinfløy denne strekningen.
Jeg tok det rolig.
 |
| I bakgrunnen troner Storsvuku |
 |
| Svukuriset DNT-hytte |
Ved Svukuriset var det deilig grusvei et ørlite stykke. Selv jeg løp litt der.
Nå bar det nedover mot den gamle husmannsplassen Haugen Gård. På veien ned kunne jeg kose meg med dette panoramaet i solskinnet:
 |
| "Stairway to Heaven"! |
 |
| En idyllisk liten plass på veien mot Haugen gård. |
Etter 21 km kom jeg – som siste løper – inn til sjekkpunktet på Haugen gård. Helt etter planen på ca 3 timer og 30 minutter.
Her var det upåklagelig oppvartning med mat og drikke.
Også var det en god gammeldag utedass!
En velsignelse for en halvgammel gubbe med tendenser til oppmagasinert tarmgass og utløpstrang.
En velsignelse for en halvgammel gubbe med tendenser til oppmagasinert tarmgass og utløpstrang.
 |
| Gubben er klar for avmarsj. |
CP1 - CP 2 ca 54 km
Nå ventet det tøffeste partiet med mye stein og stigning. Heldigvis hadde jeg fått i meg godt med mat og drikke på sjekkpunktet, så energien var på topp. Humøret likeså.
Tidligere i år har jeg vært plaget av en akilles som absolutt har vært humørsyk. Den hadde blitt bedre, men på veien oppover i strekningene med mye stein begynte den å murre litt.
Det ble mange vers og etter hvert en ny tekst...
Killing med softly with these stones
Killing med softly with these stones
Killing med softly with these stones
Killing med softly with these stones
Killing med softly with these stones...
 |
| Til tider følte jeg meg som en morken gammel stubbe – gubbe – på vei oppover i steinrøysa. |
Og plutselig var alt glemt! Tenk å få lov til å oppleve et slikt landskap. Tenk at jeg kan!
Et lite øyeblikk lurte jeg på om jeg var helt ute av kurs, men det var bare Telia hos Søta Bror som ville erverve noen tellerskritt 😀
Ljøsnåvollen DNT-hytte har veiforbindelse til Feragen og vi var blitt fortalt at dette var det siste stedet det var mulig å bli hentet ut av løpet på en grei måte med bil. Dro vi lenger opp i fjellet, var helikopter eneste mulighet...
Været holdt seg helt fantastisk. Det gjorde ikke beina mine. Det begynte å gjøre vondt over alt og gleden var stor – eller kanskje det var frustrasjonen som var stor – da det obligatoriske XREID-vadestedet dukket opp.
 |
| Idyll |
 |
| Stikryss med retning Ljøsnåvollen |
Ljøsnåvollen DNT-hytte har veiforbindelse til Feragen og vi var blitt fortalt at dette var det siste stedet det var mulig å bli hentet ut av løpet på en grei måte med bil. Dro vi lenger opp i fjellet, var helikopter eneste mulighet...
 |
| Spennende morenerygg som deler to små innsjøer |
Været holdt seg helt fantastisk. Det gjorde ikke beina mine. Det begynte å gjøre vondt over alt og gleden var stor – eller kanskje det var frustrasjonen som var stor – da det obligatoriske XREID-vadestedet dukket opp.
Og ikke nok med det – det var ett til!
Det gjorde faktisk godt å få kjølte ned beina litt og vondtene forsvant en liten stund.
 |
| En kritthvit strand kl. 22:33 – Idyll! |
Selv om idyllen ved den hvite stranda var ganske så overveldende, begynte mørke tanker å dukke opp i hodet mitt. Beina verket og det var vondter over alt. De mørke tankene sto i kø...
"Jeg bryter ved Ljøsnåvollen fordi jeg må tenke på den gamle kroppen min.
Kan ikke risikere å skade meg."
Kan ikke risikere å skade meg."
"Det vil Åse forstå."
"Vær fornøyd med at du klarte 53 km."
"Det begynner å skye til. Tåka kommer. Det er ikke trygt for deg å gå alene opp i fjellet!"
"Det begynner å skye til. Tåka kommer. Det er ikke trygt for deg å gå alene opp i fjellet!"
"Se til å bestemme deg. Gi opp!"
 |
| Ljøsnåvollen DNT – etter 53 km |
Ljøsnåvollen kl. 01:09:34 – 13 timer etter start
En liten stopp, drikke litt, se på grusveien mot redningen, spise en lefse...
"Skal, skal ikke, skal, skal ikke fortsette oppover i fjellet?"
"Pokker heller! Tenk så deilig å gi seg nå!"
"Et skritt fram er et skritt nærmere målet"
"OK, ett skritt til."
Så var jeg på vei oppover. Det fikk bære eller briste. Kanskje en liten sang hjelper?
Jeg vandrer med freidig mo-ot
Jeg har ikke vondt i min fot
For på toppen, der blir det belønning
etter alt slitet og all slags stønning
Da blir det Gullbrød fra Nidar fabrikker.
Det er ganske så, ganske så sikker (på)
Det er ikke alltid så lett med rim, men hvem bryr seg om det når ingen andre hører.
 |
| Baktroppen – meg – ligger litt etter de andre... |
 |
| Tåken kommer – og det regner litt. |
Fra Ljøsnåvollen opp til toppen av Viglpiken er det 7 km og en stigning på 600 meter.
Dette ble en tøff tur for "unge" herr Vabog og det var her oppe reinsdyrbukkene opplevde en gammel gubbe med fri eksos og slark i eksosanlegget.
Endelig kunne jeg se Viglpiken i det fjerne. Var spent på hvordan oppstigningen ville være og ble gledelig overrasket. Her var det ikke mange steiner og steinblokker men en fin blanding av grass, lyng, mose og stein.
 |
| Viglpiken – 1361 moh |
XREID er sponset av Red Bull og på alle XREID-løp er det et høydepunkt å bli fotografert under Red Bull buen. Den er alltid plassert på en av fjelltoppene som skal bestiges.
Da jeg løp XREID Fjordruta ved Kristiansund for 4 år siden var aggregatet tomt for drivstoff og vi måtte holde buen selv...
 |
| 1. juli 2017 |
Denne gangen skulle jeg ha skikkelig bue og en skikkelig fotosession på toppen.
Da jeg kom opp på toppen kl. 05:28, så jeg en slunken Red Bull bue helt uten futt og en oransje presenning med "noe" under.
"Noe" viste seg å være to sovende herremenn – Løpsgeneral Jan-Sigurd Sørensen og Joakim Dokka.
Jeg kremtet fram et forsiktig – "Hallo,- er det noe liv her?"
Og de våknet til liv. Nå ble det futt i sakene. Aggregatet ble startet og etter noen minutter kunne jeg stolt posere under buen. Gjett om det var stas!
Plutselig hadde jeg glemt at jeg egentlig hadde bestemt meg for å bryte. Utrolig hva godt påfyll av kaffe, Cola, potetgull og litt annen næring har å si for hode og kropp. Naturligvis det å komme inn i varmen en stund også.
Og de våknet til liv. Nå ble det futt i sakene. Aggregatet ble startet og etter noen minutter kunne jeg stolt posere under buen. Gjett om det var stas!
 |
| Kos med tomanns-telt på fjelltopp! |
"Nå er det bare 7,5 km ned til sjekkpunkt CP2. Du har veldig god tid til å klare tidsgrensen på 24 timer."
Deretter bar det nedover fjellsiden i "freske firsprang" med ny energi etter treffet med de to på toppen. De skulle nå pakke sammen og gå ned fra fjellet med hver sin ryggsekk på 40 kg. Jeg var glad det ikke var meg.
Noen meter ned i lia kom jeg på Gullbrødet som lå i sekken. Gjett om det smakte til gull!
Nå kunne jeg feire at jeg var over halvveis til Røros...
Litt etterpå skulle jeg kryssen en litt vilter bekk og jeg gikk over ende.
Kneet mitt dunket kraftig i en stein under vannet.
Kneet mitt dunket kraftig i en stein under vannet.
Jeg ble iskald på flere måter.
"Nå var løpet kjørt!"
Jeg kjente på kneskåla. Den skranglet ikke.
Jeg så på buksa. Ingen hull og ikke noe blod som sprutet ut.
Jeg kjente på leggen. Jeg kjente ingen ting. Ingen tydelig og merkbar skade.
Jeg så på buksa. Ingen hull og ikke noe blod som sprutet ut.
Jeg kjente på leggen. Jeg kjente ingen ting. Ingen tydelig og merkbar skade.
Jeg kjente at dette går bra og fortsatte nedover mot Feragen som var neste sjekkpunkt.
Turen ned dit vil jeg ikke skrive så mye om.
Kanskje noen stikkord?
- Bratt
- Vondt i beina
- Vondt i viljen
- Feilnavigering
- Vått
- Sølete
- Gjørmete
- Mere søle
- Myrete
- Mere gjørme
- Glatt
- Dårlig balanse
- En fjert som ikke var en fjert...
 |
| Feragen Samfunnshus – CP 2 – kl. 07:31 – 19 t og 25 min på farten |
På Feragen ble jeg møtt med jubel av Åse og de to hyggelig damene som betjente sjekkpunktet.
Også fikk jeg komme inn i varmen. Også fikk jeg gå på do på en sivilisert måte uten fare for løsslupne fjerter som seilte under falskt flagg...
Ja, jeg fikk skiftet klær også. Tørre sko, tørre sokker, tørre og reine ...
Du skjønner sikkert hva jeg mener.
 |
| Gammel og sliten gubbe med tørre klær og godt utvalg av mat og drikke. |
 |
| Bare 36 km til Røros. Bare litt "småkupert"... |
Plutselig hadde jeg glemt at jeg egentlig hadde bestemt meg for å bryte. Utrolig hva godt påfyll av kaffe, Cola, potetgull og litt annen næring har å si for hode og kropp. Naturligvis det å komme inn i varmen en stund også.
Nå gikk turen på litt vei før det bar oppover, – igjen!
Spennende gammelt gruveområde
Den neste delen av turen gikk gjennom et gammelt gruveområde med mye spennende å se på. Det gikk opp og det gikk ned. Jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk. En baktroppsløper som meg bruker det meste av tiden på å gå. Et skritt fram er et skritt nærmere målet.
På veien mot Røros traff jeg to andre løpere som slet med gangsår og strekk. De tok også et skritt av gangen mot målet. Det er trist å møte løpere som har slike vondter, men samtidig gir det ekstra energi å ta igjen løpere. Jeg var ikke lenger sist i løypa!
Det feiret jeg ved å gumle i meg det siste Gullbrødet.
Det feiret jeg ved å gumle i meg det siste Gullbrødet.
"Ska det væra fest, så ska det væra fest!"
 |
| På vei oppover mot gruveområdet. |
 |
| En av de mange gruveåpningene. |
 |
| Kl. 13:01 – En blidfis som har vært våken og på farten i 25 timer! |
Røros i sikte etter 27 timer!
Tårene rant i strie strømmer da jeg endelig kunne se Røros.
Jeg kom til å nå målet – gjennomføre løpet på under 30 timer. Trøtt og sliten etter over 27 timer. Er det rart det kom noen – les mange – tårer?
 |
| 111 km på tur for å få tatt 1 stolpe! |
Åse og jeg er ivrige stolpejegere og hadde funnet ut at det lå en stolpe midt i løypa ned mot Røros.
Den husket jeg på og fikk registrert. Da Åse fortalte det til andre i målområdet sa løpets lege –
"Ja,- husket han det, så er han så oppegående og klar at han ikke trenger noen medisinsk sjekk etter målgang!"
2,6 km før målgang bød løypeleggeren på en riktig godbit – 1 km med myr!
Det skvalpet og surklet og svuppet i sko.
Jeg bannet og svertet og gråt og lo.
Jeg snublet og sklei og måtte på do.
1 km igjen.
Passerte slagghaugene, opp til kirken, ned paradegaten der 4 løpere heier på meg med hver sin duggfriske halvliter – egentlig 0,4 – opp mot Essostasjonen, stopper på rødt lys ved fotgjengerovergangen, en bilist stopper og vifter meg over på rødt og jeg spurter – ja, jeg løper – mot mål. Jeg klarte det!
Tusen takk til alle som var med på å gjøre denne turen mulig.
 |
| Endelig! |
Kjære Gud jeg har det "godt".
Tusener på tusener av skritt har jeg gått...
Tusener på tusener av skritt har jeg gått...
Etter målgang var det påfyll av Cola, potetgull og en deilig halvliter – med Litago sjokolademelk.
En lang og hyggelig prat med løpsgeneralen sjøl, Jan-Sigurd, ble det også tid til.
Takk for at du tok deg tid til det 😀
Åse vartet opp med det fineste koldtbordet i leiligheten etter at jeg fikk dusjet. Bedre enn den fineste hotellmiddag og etter et par glass vin, stolpret jeg meg til sengs og sloknet med en eneste gang.
Du skal holde hviledagen hellig...
Frokosten ble laaaang og brødskivene maaaange på søndag morgen. Vi ble velsignet med strålende vær og hadde bestemt oss for å prøve å ta noen stolper ved Storwartz gruver så langt beina holdt.
Det ble 7,5 km og en overordentlig flott tur.
Ekstra morsomt var det at vi kunne se Viglpiken i det fjerne. Jeg syntes den var fryktelig langt unna...
 |
| Takk for turen, Åse. Drar gjerne på tur med deg igjen... ... med og uten bisetninger 😍😍😍 |
Takk for oppmerksomheten.
Før...
... og etter...
... og etter...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar