søndag 29. oktober 2017

Klovnedebut i ultraløp! Melvin Tix i Backyard Ultra.

Endelig ble det klovnejogg!

Backyard Ultra by Fjellsport.no er et herlig arrangement her i Sandefjord.
I år hadde de sponset meg med gratis deltagelse for å støtte innsamlingen min til Barnekreftforeningen. Derfor hadde jeg lyst til å gjøre dette løpet til noe spesielt og prøvde tidlig å få kontakt med min mangeårige "samlever", den pensjonerte klovnedirigenten Melvin Tix.
Jeg hadde tumlet med noen tanker om at han burde stille opp på et løp, men møtte ingen entusiasme i det hele tatt hos klovnefiguren som nøt pensjonisttilværelsen i to skreddersydde transportkasser i andre etasje i Ballongbutikken.
Han hadde det helt flott, sa han, der han hvilte på sine laubær og lett parfymerte klovnesko.

"Kom igjen, da! Nå må du også bidra til innsamlingen min!!", sa jeg hardt til han en tidlig tirsdags morgen.
"Det er bare en liten runde i Runarløypa, og jeg kan garantere at det fikser du lett.
Klovner fikser alt, vet du!"

Og det var forhistorien til at denne fyren dukket opp til frokost på hytta en grytidlig lørdagsmorgen i slutten av oktober...

Uventet frokostgjest.
En lett lattermild fru Vabog serverte den rødhårete framtoningen en kraftbombe av en grøttallerken for å sikre et godt energigrunnlag for dagens "tur i parken". Med sin lange fartstid som supersupporter, så vet Åse hva som er en god løperfrokost.
Kroppen med gulrothåret ante fortsatt ikke hva oms ventet et par timer senere. Og godt var det!
Kraftfor!
Nå overlater jeg tastaturet til dagens ultradebutant, klovnejogger Melvin Tix:

Hvor i all verden har det blitt av Petter?

Jeg fikk et par korte glimt av Petter før jeg plutselig møtte meg selv i speilet under morgenstellet.
Da jeg kom opp fra badet møtte jeg Åse som ga meg beskjed om å spise grøten min og at det snart var avreise til Backyard Ultra by Fjellsport.no.
Backyard Ultra by what, lissom !?!

På vei inn til byen fortalt hun at Backyard Ultra var en "lite løp" ved Runarhallen og at jeg skulle løpe så mange runder jeg hadde lyst til. Hver runde var bare på 6,7 km og hver gang jeg klarte å fullføre en runde på under en time fikk jeg lov til å starte på neste runde. Farten kunne jeg bestemme selv, men Petter hadde sagt at rundetiden måtte ligge mellom 45 og 55 minutter.
Det var ikke værre enn det.
På tur til byen med ballong i baksetet
Skikkelig løpesko hadde jeg fått låne av Petter. Litt mindre enn jeg var vant til, men med bred forfot, 0-dropp og god demping skulle Altra Olympus 2.0 være helt ypperlig for en ultradebutant med anlegg for gnagsår og stive haser.

Snart er det alvor...

En lett betenkt klovnejogger på vei mot Runarhallen. Fartsholderballongene er med :)

Da vi kom fram til Runarhallen fikk jeg bag og ballonger av Åse.

"Alt er i bagen som Petter pakket i går. Dette går så bra, så!"

Dette går så bra, så. Det kan Åse si.
Nei,- Det går nok galt, skal du se 😀, sier alltid jeg!

Enda en klovn

Da jeg kom inn i hallen traff jeg mange mennesker i løpetøy. Mange av de smilte til meg, mens andre satt dypt konsentrert over flasker med Tigerbalsam, sportsdrikk og energigel.
Også gnagsårplaster, da.
Og ekstra sokker.
Og ekstra sko.
Og ekstra klær

For et sirkus!
Jeg traff en annen klovn også. Han er ganske stor i kjeften, har en god replikk, men sminke er han veldig dårlig på!
Frank Løke ville vinne og da er det godt med noen profesjonelle løpetips fra en gammel "sirkushest"!


Startskuddet går,- Melvin Tix sensasjonelt i tet!

Frank var bekymret for hvordan han skulle komme raskt nok i gang og jeg hadde lovet å være hare den første delen av løpet. Det viste seg å være en genistrek, for ingen så snurten av Frank de neste timene.
Derimot så de mye til snurten av Melvin etter hvert som timene gikk.
Her viser jeg riktig startposisjon mens Frank "Løpe" og de andre ambisiøse løperne følger årvåkent med!

Tove Nordby Haugland har fanget Frank og meg i det startskuddet går. Her har vi allerede en god ledelse foran resten av feltet. Den ledelsen skulle holde helt til mål... for Frank!


Sjekk det steget!

Runde 1, runde 2, runde 3...

Jeg hadde fått beskjed av Petter at dette løpet egentlig skulle være en god treningsøkt for han som opplading fram mot 24-timer løpet på Bislett i slutten av november. Derfor måtte jeg prøve å holde rundetidene mellom 45 og 55 minutter.
Hvorfor det?
Det var jo ikke jeg som skulle løpe på Bislett? Eller?

Jeg oppdaget fort at det var hyggelig å løpe sammen med alle de andre.
Etter å ha fått Frank opp i ønsket marsjfart la jeg meg litt bak i feltet og løp akkurat så fort at jeg kunne prate med de som hadde lyst på en liten prat. I de bratteste bakkene gikk jeg og ellers småløp jeg.
Plutselig var første runde ferdig og jeg hadde ikke brukt mer enn 44 minutter! Jeg var ikke sliten en gang. Klart jeg skulle ta en runde til.
Supersupporter Åse passet godt på meg og mange andre.
Stian Haugan er mannen bak blinkskuddet.


God bevertning mellom hver runde

Sjekk den buffeten!

Da jeg kom inn etter første runde ble jeg møtt av en gedigen buffet med mat og drikke. Og blide frivillige. Ikke noe problem med påfyll av energi for noen.
Jeg fikk også tid til å sette meg ned litt og riste løs musklene.

Tusen takk til alle de frivillige som gjorde denne dagen til en fest for meg og alle de andre deltagerne.
Uten de frivillige blir det ikke noe av arrangementer som dette.
De frivillige,- ved tre av de. Takk, takk, takk!

Bare 6 runder til,- så er det medalje!

På den første runden fikk jeg vite at det var medalje til alle som fullførte 7 runder og ultradistanse.
Et ultraløp må nemlig være lenger enn en maraton og 7 runder = 46,9 km.
Medalje er gøy og jeg bestemte meg der og da for at 6 runder til skulle jeg klare å fullføre.

Her er glimt fra de neste rundene og mange av bildene er tatt av Stian Haugan.
Gøy med smil og latter i løypa :)
Fornøyd klovnejogger
Spretten klovn i furuskog. Fortsatt er det mye futt i klovneskrotten.
Hyggelig besøk av foreldrene til Petter i løypa.
Åse har tatt dette bildet.

Ekstra moro var det da jeg plutselig fikk øye på foreldrene til Petter på en benk like ved Runarhallen. Jeg ble overrasket og de ble kjempeoverrasket over at det var meg og ikke Petter som var ute og luftet joggeskoene denne dagen.
Det ble tid til en god klem før jeg "suste" videre.
Sol og vind i luggen.


Sikringskost 

Det er ikke bare løperne som trenger energipåfyll i løpet av dagen. Her er eksempel på skikkelig sikringskost for supersupporter Åse :)

Det mørkner

"Nå må alle ta på seg refleksvest",- ja, det var beskjeden fra arrangøren før runden som startet klokka fem.
Elegant antrukket med med silkebukser og refleksvest.

Bare 5 runder igjen og jeg hadde holdt gode rundetider slik Petter hadde bedt meg om.
44 - 47 - 48 - 50 - 49 - 50 - 52 minutter.
Jeg hadde kommet i siget og funnet marsjfarten med en fin blanding av lett løping og energisk gange.
Hodelykt ødelegger frisyren, men er nødvendig for sikkerheten.


Heiagjenger i løypa

Når det begynte å knipe med kreftene på de siste rundene var det motiverende å vite at noen trofaste heiagjenger ventet på oss. Etter hvert som mørket senket seg, kunne vi se bålpanner og høre heiagjengenes lystige rop. Stemningen hevet seg for hver runde og ga oss viktig energipåfyll.
Det er artig å merke heiaropenes psykiske virkning i en sliten skrott og et sliten hode.
Et heiarop koster så lite og gir så mye!
Heiagjengen rett ved Runarhallen før vi løp gjennom skogen. Tusen takk for innsatsen!

Runde nr. 11 - siste runde med tidsgrense

Det kostet mer og mer å motivere meg for en ny runde og til å holde fokus på tidsgrensene som Petter hadde gitt meg. Vondt i kroppen gjorde det også.
Hvor gjorde det vondt?
I ...
I ...
I ...
Umulig å bestemme. Det gjorde bare vondt.
Det verket.
Overalt.

Nei, jeg hadde ikke vondt i hodet. Så flott!
Hodet fungerte fortsatt.
Bare noen få minutter igjen av 11. runde.
Godt med tid igjen.
51 - 52 - 53
I mål på 54 minutter. 6 minutter til å fylle opp drikkeflasken og spise litt.

Siste runde - ikke noen tidsgrense. Kanskje jeg skulle gå?
Petter hadde gitt beskjed Åse beskjed om å gi meg beskjed om at jeg ikke skulle stresse på siste runde.
Bena skulle få hvile så mye som mulig.
Det bare 4 uker Bislett 24t.
Ja, men det er jo Petter som skal løpe der!
Eller?

Runde 12 - en parademarsj!

5-4-3-2-1 God Tur! Startsirenen blåste for siste gang.

Jeg ruslet over startstreken og ga publikum tydelig beskjed om at nå skulle jeg gi meg god tid.
Vi avtalte at de skulle være klar til målgang om en drøy time.
Da skulle det jubles!

Rett foran meg var to løpere. Bård fra Gjøvik og Andreas fra Sandefjord.
Jeg spurte om det var greit at jeg slo følge med de og så ruslet 3 glade og slitne ultramusketerer ut i mørket og de siste 6,7 km av Backyard Ultra.
Bård hadde løpt maraton tidligere mens Andreas aldri hadde løpt lenger enn 10 km!
Nå var de i ferd med å klare sitt første ultraløp.

Det ble en utrolig hyggelig tur for en halvgammel klovnegubbe på 60 og to unggutter på rundt 30.
Vi skravlet om alt og ingenting. Om livet, om løping, om utfordringer, om den gang da Andreas hadde ringt på døra vår på Mosserød for å prate med mini-Melvin (sønnen min) og om hvor utrolig heldige vi tre var som kunne fullføre et løp som dette.

3,3 km.
Halvveis på siste runde.
Heiagjengen ved Runarhallen lurte på om det "skulle være no´ mer før vi stenger"!
Vi takket for fremmøtet og ga de fri resten av kvelden.

Kaffe og kanelbolle - 500 meter igjen

En annen trofast heiagjeng hadde hatt utefest hele dagen og på nest siste runde bestilte jeg kaffe og kanelbolle til siste runde.
Det hadde begynt å regne og jeg regnet ikke med å få kaffe og kanelbolle.
Jeg hadde fortalt dette til Bård og Andreas og det var med spenning vi rundet svingen på toppen av den siste bakken...
"Der kommer klovnen! Fram med kaffen!"

Det ble kaffe og det ble kanelbolle.
For en heiagjeng!
For en glede!
Her kommer de tøffeste av de tøffe. Vi som brukte lengst tid av alle.
Vi fullførte Backyard Ultra by Fjellsport.no, 12 runder!
Jeg laget verdens mest eksklusive ballonghunder til de to ultradebutantene før vi løp over mål.
For første gang i verdenshistorien fikk to løpere en slik premie og for første gang hadde en klovnejogger fullført et ultraløp i full klovnedrakt.
Jubelen var stor hos heiegjengen som hadde samlet seg ved mållinjen og vi toget sammen inn i Runarhallen og premieutdelingen.
De tre ultramusketerer på seierspallen med våre ballongpremier.
Takk for turen, Bård og Andreas.

Oppsummering - Ultrafornøyd!

Tenk at en pensjonert klovn har debutert som ultraløper! Det var gøy, det var slitsomt, det var...
...ultrarått!
Tenk at en pensjonert klovn fikk være med på å samle inn kroner til Petters innsamling til Barnekreftforeningen.
Tenk at innsamlingen har passert 108 000 kroner!
Tusen takk til alle som bidro med å vippse til 95 24 37 74 eller direkte på innsamlingssiden.
Et koselig bilde før løpet.
2 glade løpere etter fullført 50 miles.
Gratulerer med seieren, Frank!
Så flott at du fulgte rådet mitt :)

1 kommentar:

  1. Takk for hyggelige km på lørdag :) Du er en stor inspirasjon, både med løpingen og sakene du kjemper for!

    SvarSlett