søndag 29. oktober 2017

Klovnedebut i ultraløp! Melvin Tix i Backyard Ultra.

Endelig ble det klovnejogg!

Backyard Ultra by Fjellsport.no er et herlig arrangement her i Sandefjord.
I år hadde de sponset meg med gratis deltagelse for å støtte innsamlingen min til Barnekreftforeningen. Derfor hadde jeg lyst til å gjøre dette løpet til noe spesielt og prøvde tidlig å få kontakt med min mangeårige "samlever", den pensjonerte klovnedirigenten Melvin Tix.
Jeg hadde tumlet med noen tanker om at han burde stille opp på et løp, men møtte ingen entusiasme i det hele tatt hos klovnefiguren som nøt pensjonisttilværelsen i to skreddersydde transportkasser i andre etasje i Ballongbutikken.
Han hadde det helt flott, sa han, der han hvilte på sine laubær og lett parfymerte klovnesko.

"Kom igjen, da! Nå må du også bidra til innsamlingen min!!", sa jeg hardt til han en tidlig tirsdags morgen.
"Det er bare en liten runde i Runarløypa, og jeg kan garantere at det fikser du lett.
Klovner fikser alt, vet du!"

Og det var forhistorien til at denne fyren dukket opp til frokost på hytta en grytidlig lørdagsmorgen i slutten av oktober...

Uventet frokostgjest.
En lett lattermild fru Vabog serverte den rødhårete framtoningen en kraftbombe av en grøttallerken for å sikre et godt energigrunnlag for dagens "tur i parken". Med sin lange fartstid som supersupporter, så vet Åse hva som er en god løperfrokost.
Kroppen med gulrothåret ante fortsatt ikke hva oms ventet et par timer senere. Og godt var det!
Kraftfor!
Nå overlater jeg tastaturet til dagens ultradebutant, klovnejogger Melvin Tix:

Hvor i all verden har det blitt av Petter?

Jeg fikk et par korte glimt av Petter før jeg plutselig møtte meg selv i speilet under morgenstellet.
Da jeg kom opp fra badet møtte jeg Åse som ga meg beskjed om å spise grøten min og at det snart var avreise til Backyard Ultra by Fjellsport.no.
Backyard Ultra by what, lissom !?!

På vei inn til byen fortalt hun at Backyard Ultra var en "lite løp" ved Runarhallen og at jeg skulle løpe så mange runder jeg hadde lyst til. Hver runde var bare på 6,7 km og hver gang jeg klarte å fullføre en runde på under en time fikk jeg lov til å starte på neste runde. Farten kunne jeg bestemme selv, men Petter hadde sagt at rundetiden måtte ligge mellom 45 og 55 minutter.
Det var ikke værre enn det.
På tur til byen med ballong i baksetet
Skikkelig løpesko hadde jeg fått låne av Petter. Litt mindre enn jeg var vant til, men med bred forfot, 0-dropp og god demping skulle Altra Olympus 2.0 være helt ypperlig for en ultradebutant med anlegg for gnagsår og stive haser.

Snart er det alvor...

En lett betenkt klovnejogger på vei mot Runarhallen. Fartsholderballongene er med :)

Da vi kom fram til Runarhallen fikk jeg bag og ballonger av Åse.

"Alt er i bagen som Petter pakket i går. Dette går så bra, så!"

Dette går så bra, så. Det kan Åse si.
Nei,- Det går nok galt, skal du se 😀, sier alltid jeg!

Enda en klovn

Da jeg kom inn i hallen traff jeg mange mennesker i løpetøy. Mange av de smilte til meg, mens andre satt dypt konsentrert over flasker med Tigerbalsam, sportsdrikk og energigel.
Også gnagsårplaster, da.
Og ekstra sokker.
Og ekstra sko.
Og ekstra klær

For et sirkus!
Jeg traff en annen klovn også. Han er ganske stor i kjeften, har en god replikk, men sminke er han veldig dårlig på!
Frank Løke ville vinne og da er det godt med noen profesjonelle løpetips fra en gammel "sirkushest"!


Startskuddet går,- Melvin Tix sensasjonelt i tet!

Frank var bekymret for hvordan han skulle komme raskt nok i gang og jeg hadde lovet å være hare den første delen av løpet. Det viste seg å være en genistrek, for ingen så snurten av Frank de neste timene.
Derimot så de mye til snurten av Melvin etter hvert som timene gikk.
Her viser jeg riktig startposisjon mens Frank "Løpe" og de andre ambisiøse løperne følger årvåkent med!

Tove Nordby Haugland har fanget Frank og meg i det startskuddet går. Her har vi allerede en god ledelse foran resten av feltet. Den ledelsen skulle holde helt til mål... for Frank!


Sjekk det steget!

Runde 1, runde 2, runde 3...

Jeg hadde fått beskjed av Petter at dette løpet egentlig skulle være en god treningsøkt for han som opplading fram mot 24-timer løpet på Bislett i slutten av november. Derfor måtte jeg prøve å holde rundetidene mellom 45 og 55 minutter.
Hvorfor det?
Det var jo ikke jeg som skulle løpe på Bislett? Eller?

Jeg oppdaget fort at det var hyggelig å løpe sammen med alle de andre.
Etter å ha fått Frank opp i ønsket marsjfart la jeg meg litt bak i feltet og løp akkurat så fort at jeg kunne prate med de som hadde lyst på en liten prat. I de bratteste bakkene gikk jeg og ellers småløp jeg.
Plutselig var første runde ferdig og jeg hadde ikke brukt mer enn 44 minutter! Jeg var ikke sliten en gang. Klart jeg skulle ta en runde til.
Supersupporter Åse passet godt på meg og mange andre.
Stian Haugan er mannen bak blinkskuddet.


God bevertning mellom hver runde

Sjekk den buffeten!

Da jeg kom inn etter første runde ble jeg møtt av en gedigen buffet med mat og drikke. Og blide frivillige. Ikke noe problem med påfyll av energi for noen.
Jeg fikk også tid til å sette meg ned litt og riste løs musklene.

Tusen takk til alle de frivillige som gjorde denne dagen til en fest for meg og alle de andre deltagerne.
Uten de frivillige blir det ikke noe av arrangementer som dette.
De frivillige,- ved tre av de. Takk, takk, takk!

Bare 6 runder til,- så er det medalje!

På den første runden fikk jeg vite at det var medalje til alle som fullførte 7 runder og ultradistanse.
Et ultraløp må nemlig være lenger enn en maraton og 7 runder = 46,9 km.
Medalje er gøy og jeg bestemte meg der og da for at 6 runder til skulle jeg klare å fullføre.

Her er glimt fra de neste rundene og mange av bildene er tatt av Stian Haugan.
Gøy med smil og latter i løypa :)
Fornøyd klovnejogger
Spretten klovn i furuskog. Fortsatt er det mye futt i klovneskrotten.
Hyggelig besøk av foreldrene til Petter i løypa.
Åse har tatt dette bildet.

Ekstra moro var det da jeg plutselig fikk øye på foreldrene til Petter på en benk like ved Runarhallen. Jeg ble overrasket og de ble kjempeoverrasket over at det var meg og ikke Petter som var ute og luftet joggeskoene denne dagen.
Det ble tid til en god klem før jeg "suste" videre.
Sol og vind i luggen.


Sikringskost 

Det er ikke bare løperne som trenger energipåfyll i løpet av dagen. Her er eksempel på skikkelig sikringskost for supersupporter Åse :)

Det mørkner

"Nå må alle ta på seg refleksvest",- ja, det var beskjeden fra arrangøren før runden som startet klokka fem.
Elegant antrukket med med silkebukser og refleksvest.

Bare 5 runder igjen og jeg hadde holdt gode rundetider slik Petter hadde bedt meg om.
44 - 47 - 48 - 50 - 49 - 50 - 52 minutter.
Jeg hadde kommet i siget og funnet marsjfarten med en fin blanding av lett løping og energisk gange.
Hodelykt ødelegger frisyren, men er nødvendig for sikkerheten.


Heiagjenger i løypa

Når det begynte å knipe med kreftene på de siste rundene var det motiverende å vite at noen trofaste heiagjenger ventet på oss. Etter hvert som mørket senket seg, kunne vi se bålpanner og høre heiagjengenes lystige rop. Stemningen hevet seg for hver runde og ga oss viktig energipåfyll.
Det er artig å merke heiaropenes psykiske virkning i en sliten skrott og et sliten hode.
Et heiarop koster så lite og gir så mye!
Heiagjengen rett ved Runarhallen før vi løp gjennom skogen. Tusen takk for innsatsen!

Runde nr. 11 - siste runde med tidsgrense

Det kostet mer og mer å motivere meg for en ny runde og til å holde fokus på tidsgrensene som Petter hadde gitt meg. Vondt i kroppen gjorde det også.
Hvor gjorde det vondt?
I ...
I ...
I ...
Umulig å bestemme. Det gjorde bare vondt.
Det verket.
Overalt.

Nei, jeg hadde ikke vondt i hodet. Så flott!
Hodet fungerte fortsatt.
Bare noen få minutter igjen av 11. runde.
Godt med tid igjen.
51 - 52 - 53
I mål på 54 minutter. 6 minutter til å fylle opp drikkeflasken og spise litt.

Siste runde - ikke noen tidsgrense. Kanskje jeg skulle gå?
Petter hadde gitt beskjed Åse beskjed om å gi meg beskjed om at jeg ikke skulle stresse på siste runde.
Bena skulle få hvile så mye som mulig.
Det bare 4 uker Bislett 24t.
Ja, men det er jo Petter som skal løpe der!
Eller?

Runde 12 - en parademarsj!

5-4-3-2-1 God Tur! Startsirenen blåste for siste gang.

Jeg ruslet over startstreken og ga publikum tydelig beskjed om at nå skulle jeg gi meg god tid.
Vi avtalte at de skulle være klar til målgang om en drøy time.
Da skulle det jubles!

Rett foran meg var to løpere. Bård fra Gjøvik og Andreas fra Sandefjord.
Jeg spurte om det var greit at jeg slo følge med de og så ruslet 3 glade og slitne ultramusketerer ut i mørket og de siste 6,7 km av Backyard Ultra.
Bård hadde løpt maraton tidligere mens Andreas aldri hadde løpt lenger enn 10 km!
Nå var de i ferd med å klare sitt første ultraløp.

Det ble en utrolig hyggelig tur for en halvgammel klovnegubbe på 60 og to unggutter på rundt 30.
Vi skravlet om alt og ingenting. Om livet, om løping, om utfordringer, om den gang da Andreas hadde ringt på døra vår på Mosserød for å prate med mini-Melvin (sønnen min) og om hvor utrolig heldige vi tre var som kunne fullføre et løp som dette.

3,3 km.
Halvveis på siste runde.
Heiagjengen ved Runarhallen lurte på om det "skulle være no´ mer før vi stenger"!
Vi takket for fremmøtet og ga de fri resten av kvelden.

Kaffe og kanelbolle - 500 meter igjen

En annen trofast heiagjeng hadde hatt utefest hele dagen og på nest siste runde bestilte jeg kaffe og kanelbolle til siste runde.
Det hadde begynt å regne og jeg regnet ikke med å få kaffe og kanelbolle.
Jeg hadde fortalt dette til Bård og Andreas og det var med spenning vi rundet svingen på toppen av den siste bakken...
"Der kommer klovnen! Fram med kaffen!"

Det ble kaffe og det ble kanelbolle.
For en heiagjeng!
For en glede!
Her kommer de tøffeste av de tøffe. Vi som brukte lengst tid av alle.
Vi fullførte Backyard Ultra by Fjellsport.no, 12 runder!
Jeg laget verdens mest eksklusive ballonghunder til de to ultradebutantene før vi løp over mål.
For første gang i verdenshistorien fikk to løpere en slik premie og for første gang hadde en klovnejogger fullført et ultraløp i full klovnedrakt.
Jubelen var stor hos heiegjengen som hadde samlet seg ved mållinjen og vi toget sammen inn i Runarhallen og premieutdelingen.
De tre ultramusketerer på seierspallen med våre ballongpremier.
Takk for turen, Bård og Andreas.

Oppsummering - Ultrafornøyd!

Tenk at en pensjonert klovn har debutert som ultraløper! Det var gøy, det var slitsomt, det var...
...ultrarått!
Tenk at en pensjonert klovn fikk være med på å samle inn kroner til Petters innsamling til Barnekreftforeningen.
Tenk at innsamlingen har passert 108 000 kroner!
Tusen takk til alle som bidro med å vippse til 95 24 37 74 eller direkte på innsamlingssiden.
Et koselig bilde før løpet.
2 glade løpere etter fullført 50 miles.
Gratulerer med seieren, Frank!
Så flott at du fulgte rådet mitt :)

mandag 2. oktober 2017

Veteran-Norgesmester? Ja! Norges Beste Veteran? Ha, ha, ha,- nei :)

Norgesmesterskap i Maraton for veteraner

For første gang i mitt liv har jeg vært med i et norgesmesterskap.
For første gang i mitt liv har jeg fått en gullmedalje.
For første gang i mitt liv kan jeg kalle meg Norgesmester i maraton for veteraner i klasse M60-64. Det er halvgamle gubber i begynnelsen av 60-årene som har løpetid rett som det er.

Norgesmester - Norges beste?
Nei, nei, nei og langt derifra!
Det finnes mange halvgamle gubber som løper maraton raskere enn meg.
Og,- i dag var det jeg som stilte opp og det var jeg som var raskest.
Det er jeg veldig glad for.

Et kne til besvær

Etter Hof 5-topper fikk jeg problemer med kneet mitt og jeg måtte melde avbud til Telemarks Tøffaste. Det var det eneste fornuftige å gjøre, men det var veldig tungt. TT var et av årets store mål og det var også et norgesmesterskap.
I stedet ble det mange uker med fysioterapeut, bøy-, tøy- og styrkeøvelser og forsiktig løping.
Det var lenge usikkert om jeg i det hele tatt kunne starte i Risør.
En testløpetur hjem fra jobb for en drøy uke siden ga meg troen på at det ikke ville være galskap å starte. I samråd med coach Sondre Amdahl bestemte vi at jeg skulle prøve. Hvis kneet ble vondt fikk jeg heller gå til mål.
Jeg hadde bestemt meg for at til mål skulle jeg!

Optimistisk værmelding

I løpet av de siste 8 årene har jeg hatt mange løpeturer i drittvær. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har overbevist meg selv om hvor heldig jeg var som kunne trene på å løpe i dårlig vær.
I så måte var det en super værmelding for søndag 1. oktober i Risør.
Vind og store nedbørsmengder.
Kanskje jeg endelig skulle få løpe maraton i det været jeg hadde trent i så mange ganger?
Supersupporter Åse er klar for supersupport i regn og vind!

Regnvær med kul i kastene

Regnet trommet mot soveromsvinduet på Det Lille Hotel på Solsiden 26 der Åse og jeg hadde tatt inn for helgen.
Vinden suste rundt hushjørnene og jeg var fornøyd da jeg stod opp kl. 07:00 for å innta min styrkende kalde kjøleskapsgrøt som hadde godgjort seg i kjøleskapet over natten.

Havregrøt pimpet opp med blåbær, mandler og bananbiter smaker kjempegodt,- som vanlig.
Godt drivstoff for en mer og mer sliten skrott utover dagen.
Lett oppvarming på vei mot start

Min egen fartsholderballong

Jeg ville skape så mye blest om innsamlingen min som mulig og hadde tatt med meg egen fartsholderballong. Et av ordene på ballongen var "SKJEMA".
Med en slik ballong ville jeg ligge "foran skjema" det meste av løpet.

I alle fall der det var motvind.
I den kraftige medvinden som var enkelte steder, ble jeg liggende "bak skjema".

Ballongen skapte mye moro for meg og andre.

"Mamma! Der kommer ballongmannen igjen!",- ropte ei lita jente hver gang jeg passerte henne og moren.
Jeg humret for meg selv, smilte og vinket til jenta og fikk litt ekstra energi til å fortsette.


Foran skjema etter halvmaraton

I Risør Konvoi Maraton er det 8 runder på drøye 5,27 km. Halvveis i runden kommer noen bakker som blir mer og mer slitsomme etter hvert som antallet runder øker.
De første 4 rundene gikk veldig bra og jeg passerte halvmaraton på 1:54 og med utsikt til å klare en sluttid på 4 timer.
Åse tok dette bildet av meg. Fint driv oppover en av motbakkene. "Foran skjema"!

Åses flagg inspirerte andre

Åse hadde med seg flagg, ballong, sauebjelle og massevis av heiarop. Faktisk ble noen av de andre tilskuerne inspirert til å dra hjem og hente flagg for å heie på deltagerne.
Alle deltagerne fortjente flagg og heiarop.
Åse heier for Morten Sørensen, en god venn av oss. Han har løpt Risørmila!

Kranglete kne eller en unnskyldning for å ta det roligere?

I den bratteste bakken på den 5. runden begynte jeg å få vondt i kneet.
Og i låra.
Og i hoftene.
Og i leggen.
Og...
...det var vel egentlig som vanlig i et langt løp.
Etter en stund gjør det vondt over alt.

Da er det fristende å begynne å gå litt.
Avtalen min med Sondre var at jeg skulle passe på kneet. Hvis det ble vondt skulle jeg gå.
Jeg måtte tenke på sesongens hovedmål,- 24-timers løp på Bislett i november.
Jeg gikk opp den siste kneika før jeg kunne "rulle" nedover bakkene mot runding.


Nest første halvgamle gubbe

Jeg hadde blitt passert av startnummer 13, Lars-Ove Nordnes, som løp i klassen 65-69 år. Jeg visste at han var en bedre løper enn meg og det var helt greit. Vi konkurrerte jo i hver vår NM-klasse.
Jeg måtte bare passe på at jeg ikke ble passert av en annen løper i min egen klasse.
Var det ikke startnummer 22 han hadde?
Jo, det var det visst.
Jeg kastet bekymrede blikk over skuldra.
Nei,- ingen i sikte.

Runde 6: Tungt
Runde 7: Tyngre, men det hadde jo sluttet å regne!

Runde 8 - nå skal jeg gå resten

Ved runding siste gang hadde jeg så vondt at jeg har bestemt meg for å gå den siste runden.
Jeg ga beskjed til Åse at siste runden kom til å ta tid.

Ultra intervall - løpe 100 skritt - gå 100 skritt - løpe 100 skritt - gå 100 skritt
Bekymret blikk over skuldra.
Er det ikke en halvgammel gubbe som kommer luntende langt der bak?

Motbakke
Egentlig bare en liten kneik.
Akkurat nå var den bratt.

Plutselig var den halvgamle gubben bak meg.
Jeg snudde meg rundt for å heie på han for å ønske han godt tur.

Startnummer 22!?!
Han er da i min klasse?
Skal han likevel slå meg?

Jeg girer ned og trykker gassen i bånn!

Så skjer noe jeg aldri har opplevd før.
Alle vondtene mine forsvinner, jeg setter opp tempoet og passerer startnummer 22 uten problemer.
Kanskje han har det like vondt som meg?
Etter noen få hundre meter er han lagt bak meg og jeg koster på meg en liten tissestopp.
Bekymret blikk over skuldra.
Startnummer 22 er ikke å se..

Ned en liten bakke.
Drikkestasjon.
En kopp med Cola, litt potetgull og en liten sjokoladebit.
Ekstra energi.
Bare 2 motbakker igjen.
2,5 km til mål.

Første motbakke.
Kom igjen.
Dette klarer du.

Jeg tør, jeg vil, jeg kan!

En rygg foran meg oppe i bakken.
Er ikke det?
Ja, det er Lars-Ove Nordnes som sliter med krampe i beina.
Vi veksler noen ord.
Vi har sett hverandre mange ganger i løpet av de siste timene.
Han er bedre i nedoverbakker enn meg og jeg er bedre oppover.
Akkurat nå er jeg bedre enn han.
Jeg har ikke krampe i beina.

Siste kneika.
Bare nedoverbakke nå.
Jeg ser en rygg foran meg.
Langer ut og passerer løperen som har enda en runde igjen.
Plukker fram smileballongen som jeg alltid har med meg.
Ballongblåsing etter 42 kilometer.
Flere tilskuere måper der jeg løper mot mål og blåser ballong!
Jeg småspurter mot mål i min 16. maraton. 
Åse venter med sauebjelle, flagg og smileballong.
Jeg har klart det.
42 195 meter er tilbakelagt på 4 timer 15 minutter og 59 sekunder.
Bare 1 meter igjen!

Og vinneren er...

Supersupporter Åse er på plass og det er Morten også.
Han har satt ny pers på mila og er kjempefornøyd.
Det blir klemmer og en iskald halvliter!
En halvliter Litago Sjokolademelk!
En tankefull halvgammel gubbe etter 42 195 meter i Risørs gater.
Jeg får på meg tørre klær.
Får et sitteunderlag av Åse.
(Hun husker jo alt!)
Blir sittende noen minutter med verkende kropp og mange tanker i hodet.
Jeg er glad.
Jeg er sliten.
Jeg er stolt.
Jeg har klart det.

Premieutdelingen tar tid.
Det er mange klasser og medaljer som skal deles ut.
Det rotes litt med lister og resultater, men omsider er alt klart.

"Veteran-norgesmester i klasse Menn 60-64 år er Petter Vaborg!"
Øverst på pallen. Stas!
Det var to løpere fra Sandefjord. Odd Ivar Solvold og meg.
Mesterkokken Solvold vant sin klasse og jeg min. Det må sies å være full pott for Sandefjord.
Kokken og klovnen slo til!
Kokken og klovnen - Veteran-norgesmestre i maraton!
Risør Konvoi Maraton hadde sin egen klasseinndeling i tillegg til NM og jeg gikk til topps i klassen Menn 60-69 år.
Enda en medalje!
Enda en gang på toppen av pallen!
3 medaljer på en dag.

Rene maraton-kinder-egget!
Dette måtte feires.
Morten, med pers på mila.
Åse, med fantastisk supporterinnsats.
Jeg, med ny pers i bestigning av seierspaller


Det ble besøk på kinaresturangen slik Åse og jeg har gjort de årene jeg har løpt her.
Deilig mat, trivelig personale og en fin stund for oss tre.

Det ble en ny halvliter også...
... ikke litago, men en stor og god...
... ikke bare en, men to...

Status for innsamlingen

I skrivende stund har innsamlingen passert 97 000 kroner. Helt fantastisk!

Har du lyst til å bidra?
Du kan vippse til 95243774 eller gi ditt bidrag på innsamlingssiden.

Takk til arrangørene og de frivillige

Tusen takk for innsatsen dere gjør for oss deltagere.
Risør Festuke har et imponerende program og det krever mye av alle som er med.
Lykke til videre!