onsdag 5. juli 2017

Gripdagen - Grip dagen - Salomon Xreid Fjordruta!

Fiskeværet Grip

39 timer - 140 080 meter - 188 037 skritt - Xreid 2017

Gripdagen til Åse og meg var torsdag 29. juni.
Vi tok Grip-ruta ut til det lille fraflyttede fiskeværet som nå er som en feriekoloni å regne. En times
båttur ut til øya, 1,5 time med rolig vandring blant sjarmerende hus og en times båttur tilbake i strålende sommervær, var som balsam for sjelen før årets lengste ekspedisjon.
Salomon Xreid Fjordruta fra Valsøybotnen til Tømmervåg langs Turistforeningens løypenett Fjordruta.

På papiret var det 126,7 km og ca 6500 meter oppover og 6500 meter nedover.
I virkeligheten,- noe helt annet.
En enorm utfordring for både løpere og støtteapparat.

Løpet var hovedmålet som del av innsamlingen 60 tusen - 60 mil - 60 år og jeg hadde trent samvittighetsfullt siden januar for å klare påkjenningen og gjennomføre løpet. Jeg prøvde meg i fjor på Senja og måtte gi meg etter 15 timer og rundt 40 km. Jeg visste at Xreid er et løp som ikke alle klarer å fullføre.
Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle klare det i år, uansett hvor tøft det ville bli.

Startnummerutdeling

På ettermiddagen etter Grip-turen, var det utdeling av startnummer og informasjonsmøte på Kristiansund Rådhus. Det var en spent stemning blant de 92 påmeldte og det kriblet ekstra i magen min da jeg fikk startnummer og måtte undertegne på dokumentet som bevis på at jeg var med mine fulle fem og at jeg visste hva jeg hadde begitt meg ut på.
Jeg skrev skjelvende under og fikk mitt startnummer 60.

Om jeg var ved mine fulle fem og visste hva jeg hadde begitt meg ut på, er vel heller tvilsomt, men jeg hadde i alle fall forberedt meg så godt som mulig.

Arrangøren hadde velvillig sponset startkontingenten min slik at jeg kunne gi pengene til innsamlingen og jeg fikk startnummeret jeg ønsket :)

30. juni - Løpsdagen

Jeg sov veldig godt natten før løpet og våknet ved 6-tiden. God tid for påkledning og en lang og god frokost. Viktig med mye energi før en kraftprøve som et ultraløp. Starten skulle gå kl. 12 i Valsøybotnen. 2 timers reise fra Kristiansund.
Jeg var så utrolig heldig at Åse var med som support og vi hadde kjørt med egen bil. Det er luksus!
Vi ankom startstedet ved 10-tiden og hadde veldig god tid før start. Jeg fikk sjekket, dobbeltsjekket og trippelsjekket at alt utstyret var på plass i sekken.
Jeg var klar. Let the games begin!
Viktig med et godt forhold til pressen.
10 - 9 - 8 - 7 - 6 - 5 - 4 - 3 - 2 - 1 - kjør!
Jeg er i gang.
92 utålmodige løpere løp, jogget, tuslet og gikk ut fra startområdet. De første hadde så hastverk at de løp feil etter 40 meter til resten av feltets jublende latterbrøl.

Nå var tiden inne for å gripe dagen!

Valsøybotnen - Vinjeøra, 39 km - Tidsfrist 10 timer

De første 10 km gikk jevnt oppover fra 9 meter over havet til ca 760 og jeg hadde fått oppgave av coach Sondre Amdahl om å ta det rolig og effektivt. Holde et godt tempo og løpe litt der det var mulig. Det gikk som en drøm og jeg hentet inn mange verdifulle bonusminutter i forhold til cut-off (tidsgrensen) for første del.
Været var strålende og alt var en fryd.
Ved Hardbakkhytta etter ca 10 km.
Hardbakkhytta
Årets Xreid passerte Turistforeningens hytter med ganske jevne mellomrom. Det ga meg ypperlige delmål. I stedet for å tenke på at det var 126 km igjen så var det bare 10 km til neste hytte.
Jeg hadde stor nytte av dette gjennom de 39 timene jeg var på farten.
Turistforeningens røde merker ledet oss trygt fram det meste av veien.
Det var en herlig følelse å komme inn til første sjekkpunkt på Vinjeøra etter 7 timer og 50 minutter. Over 2 timer foran cut-off.
Åse hadde satt fram stol til meg, hentet droppbagen der jeg hadde påfyll av mat, kles- og sokkeskift og andre nødvendigheter for litt pleie før ferden gikk videre.
Jeg tok meg god tid og brukte en snau halvtime.
Fornøyd løpegubbe før andre etappe.
Medisinsk sjekk av løperne er viktig. Etter av medisinsk ansvarlig, Knut, hadde sjekket puls, sett meg dypt inn i øynene og fått svar på spørsmål om drikke, mat, svimmelhet, hodepine, avføring og vannlating, fikk jeg lov til å løpe ut på etappe nr. 2

Vinjeøra - Aure - 75 km? - Nei,- 80! - Tidenes nedtur og opptur.

Denne etappen startet med en kraftig stigning gjennom et hogstfelt og jeg passet på å ta det veldig rolig. Jeg ønsket ikke å få beina fulle av melkesyre.
Vinjeøra
Vått og godt! Nytter ikke å holde seg tørr på beina her.
Sollia Turistforeningshytte - 11 timers løping
Snart midnatt på fjellet. Det var så lyst at jeg ikke brukte hodelykt i løpet av natta.
Og mens jeg luntet rundt i fjellheimen kjørte Åse videre til sjekkpunkt 2 og tok seg en velfortjent blund i bilen. Ikke mye luksus for en ultrasupporter, nei!
Mens Åse sov søtt, så plumpet jeg rett ut i et dypt gjørmehull i en myr.
Godt å få "vaska" seg litt.
Timene gikk raskt om natten og jeg var skikkelig trøtt. Passet likevel på å drikke og spise. Hver hele time skulle jeg spise noe. Maten smakte overhodet ikke midt på natta. Jeg truet det i meg fordi jeg visste at det kunne bety alfa og omega for om jeg kunne fullføre eller ikke.
Jeg slet og slet. Det gikk opp og ned og det var ikke så mange partier der jeg kunne sette opp farten.
Endelig kom sola opp igjen. Et nydelig skue oppe på fjellet.
Klokka tikket faretruende mot cut-off for andre etappe da jeg endelig kom ned til Aure. Bare 1 km til sjekkpunktet og hele 20 minutter igjen til cut-off. Supert!

Jeg fikk opp farten og ble møtt av en smilende dame.
"Hvor langt er det til sjekkpunktet?" spurte jeg.
"4-5 km", sa hun.
"Hva!?!?!"
Rask hoderegning,- 5 km på 20 minutter er 4 minutter pr. km. Det klarer jeg aldri! Umulig!
Umulig?
Ikke før jeg har prøvd.
Jeg satte opp et vanvittig tempo til meg å være. Jeg spurtet, så på klokka, prøvde å regne ut i hodet. Dette går ikke. Jeg klarer det ikke. Jeg kommer ikke til å fullføre. Jeg har mislyktes.

Plutselig møtte jeg en bil der noen vinket frenetisk til meg mens de ropte: "Ta det rolig! Cut-off er endret til kl, 11. Du har veldig god tid!"
Kortslutning i hodet mitt. Jeg bannet høyt og begynte å gråte.
Tårene rant da det gikk opp for meg at jeg ville få lov til å fortsette.
Jeg ville få en ny sjanse til å fullføre målet mitt.
Jeg ville få lov til å fortsette å løpe til inntekt for Barnekreftforeningen.
Jeg ville beinfly videre av ren glede.

Jeg gjorde noe fornuftig og gikk de siste kilometerene til sjekkpunktet i et svært rolig tempo i stedet for å beinfly. Fikk følge av en annen løper og vi hadde en hyggelig samtale der vi ruslet bortover asfalten, gjennom et par tuneller og ankom sjekkpunkt 2 der Åse ventet med nytt påfyll av mat, klær og drikke.
Deilig kjøttsuppe er energipåfyll for en sliten løper etter ca 80 km og nesten 20 timer på farten.
Klokka var blitt nærmere 8 på morgenen og jeg benyttet sjansen til en ørliten powernap før forberedelsene før neste etappe startet.

3. etappe - bare 19 km, eller?

5 ekstra km på forrige etappe betød at tredje etappe bare var på 19 km. Den er helt grei sa folk på sjekkpunktet. Dette blir en fin tur.
Det ble en fin tur.
Det ble en lang tur.
Over 6 timer tok det og her er noen glimt fra det jeg opplevde.
Første møte med tåke. Skulle bli mer av det de neste timene.
Flekkmarihand - en av blomstene i orkidefamilien.

To do or not to do - Et himmelsk dobesøk i fjellheimen

Etter å ha lirket meg til et nødvendig dobesøk bak en steinblokk oppe på fjellet, besøkt doene på 2 av sjekkpunktene begynte magen å uroe seg litt. Det romlet og buldret intenst og jeg tviholdt på en fjert i lang tid fordi jeg ikke var helt sikker på om det var en fjert som var på vei eller noe helt annet...
Gleden var stor da jeg kom til en av turisthyttene og der var det en himmelsk oase av en utedo.
En doase!
KNT Utedo på Fjordruta
Jeg entret dette utrolige byggverket og avfyrte en ultrasalutt av de sjeldne for å markere at jeg var reddet og kunne fortsette ferden. Du verden så deilig det var å sitte ned noen minutter.
Pinnsvin, villsvin eller en bjørn? Mange figurer i eventyrskogen.

Her møter jeg Tonje Andersen og Steinar Løvås.
Etter å ha gått lang tid på egenhånd, møtte jeg Tonje og Steinar og senere Monica og Amund. Vi slo følge på den siste delen av denne etappen. Det hadde skyet til og blitt en del kaldere. Noen regndråper kom også. Vi klarte å gå litt feil, men kom omsider på rett vei mot siste sjekkpunkt.

Jeg tok en telefon til Åse og hun fortalte meg at siste ferge til Kristiansund gikk kl 23 og at vi ville få store problemer med å rekke den.

Jeg sa kjapt at da fikk hun ta ferga selv og at jeg ville overnatte ved mål for deretter komme over dagen etter.
Jeg ville ikke gi meg nå som jeg var så nær målet.
Jeg kunne ikke.
Jeg skulle fullføre.

Sliten, kald og våt kom jeg til siste sjekkpunkt etter 27 timer og 15 minutter.
Da var det utrolig deilig å få på en regnduk og få litt varm suppe og annet energipåfyll.
Jeg skiftet sko og droppet sokkeskift denne gangen. Gnagsårene var plastret godt på forrige sjekkpunkt og det fungerte fortsatt bra.
Været var blitt dårligere og jeg tok på 3 lag med tøy for å holde varmen. I sekken var det også regntøy og andre beredskapsplagg dersom det skulle bli enda mer ufyselig vær.
Hvem skulle tro at denne gubben har vært ute i over 27 timer!

Siste etappe - en "drøm" for en med høydeskrekk!

Tonje og Steinar var klar til å gå omtrent samtidig med meg og vi var blitt enige om at vi skulle holde sammen. De første kilometerene av siste etappe var asfalt, asfalt og asfalt. Vi holdet et veldig bra tempo før vi kunne bryte av og ta stien mot fjellet Skarven.
Klar for siste etappe.
"Den glade vandrer kalles jeg og sorgløst går jeg på
den endeløse ultraveg, til toppen skal jeg nå!"
Rett før vi kom inn i skogen ble vi tatt igjen av Jan-Sigurd Sørensen, løpsgeneralen. Han fortalte oss at det var ruskevær på toppene og at de hadde bestemt av de 5 siste løperne skulle få følge av noen fra staben. Dette var for å opprettholde sikkerheten og ikke ta noen sjanser.
Vi skulle bare fortsette oppover i skogen mot fjellet og deretter stoppe når vi hørte de andre kom.

Jeg ble veldig glad da jeg hørte det, fordi min svært så aktive høydeskrekk kunne bli en utfordring i tåke på fjelltoppene. Nå skulle vi gjennom de mest utfordrende fjellpartiene også.

Etter en stund fikk vi følge av Monica og Amund pluss Jan-Sigurd, Knut og Andreas fra staben.
Her er gjengen før vi starter klatringen oppover mot toppen av Skarven.
Myr, søle, myr og mer myr.
Steinur oppover, steinur nedover.
Myk skogbunn som balsam for slitne føtter.
Loddrett stup 1 meter til høyre for meg.
Loddrett stup 1 meter til venstre for meg.
Snacks for en med solid høydeskrekk!
Fokus, fokus, fokus. Et skritt fram, staver til støtte.
Med fokus klarte jeg å holde høydeskrekken på avstand.

Et skritt nærmere målgang.
Det er bare et eneste skritt som skal til for å føre meg fram til målet.
Den ene foten foran den andre. Så enkelt er det.

Da vi kom til toppen og skulle posere under den store Red Bull buen, var aggregatet tomt for bensin.
Vi klarte naturlig vis å fikse vår egen bue. Det er en stolt gjeng her.
Det regnet skikkelig og jeg hadde tatt på meg regndress og vindtette votter. På den måten holdt jeg kulden unna og jeg var god og varm og ved godt mot selv om det var tøft å klatre nedover bratte fjellsider på til dels sleipe steinblokker.
Jeg kan, jeg tør, jeg vil!
Jeg kan, jeg tør, jeg vil!
Jeg kan, jeg tør, jeg vil!

Jeg fikk det til!

Vi ble loset trygt over fjellkammene og ned fjellsidene mens mørket falt på.
Jan-Sigurd, Tonje, Steinar, Amund og Monica gikk et stykke foran og etter en stund ville de fire løperne gå videre på egen hånd.
Jeg gikk sammen med Knut og Andreas og fikk låne en hodelykt slik at det ble lettere for meg å komme meg ned på den bratte og gjørmete stien mot lavlandet.
Og du,- så deilig å komme ned på flatmark.
Det gjorde meg ikke noe at det var en klissvåt og myrete eng som måtte krysses. Jeg travet på i "vill" fart. På andre siden av enga ble vi møtt av bil med litt ekstra drikke og sjokolade.
Sjelden har Cola og melkesjokolade smakt så godt!

Bare 10 km igjen.
Vi hadde vært på farta i nesten 37 timer!

Det viste seg at de 4 andre hadde rotet seg litt bort i tåka og Jan-Sigurd gikk for å finne de.
Jeg travet av gårde med Andreas og vi fikk senere følge av Knut.
Tempoet ble ganske høyt nå når vi var i forholdsvis flatt terreng. Myrer, sølete stier og klissvåte enger ble forsert i rekordtempo.
Og endelig,- endelig kom vi til asfalten og de siste kilometerene mot målet.
Sluttspurt med ballonger.
Jeg kunne se Åse som stod og ventet ved enden av veien. Tok fram ballongene som alltid er med meg og blåste opp to fine, gule smileballonger mens jeg småløp mot supersupporteren og den fantastiske kona mi som hadde holdt ut over 39 timer. det er ultrabra gort!

Tårene strirant mens mygg og knott gjorde sitt for å forsure gleden min over å ha fullført Salomon Xreid Fjordruta på 39 timer og 4 minutter.
Totalt ble det 140 km.
Ny distansepers og tidspers.

En super prestasjon av både meg og Åse. Vi er et supert team!

Tonje, Steinar, Monica og Amund kom også til mål og dermed hadde alle i Baktruppen klart å fullføre løpet.
92 løpere startet og 49 løpere fullførte.
Xreid er ikke noen søndagstur i parken.

Siste ferge hadde gått for mange timer siden og vi fikk ekstrapremie av arrangøren:


Båttransport fra Tømmervåg inn til Kristiansund slik at vi kunne vralte opp til hotellene våre, skrelle av oss friskduftende løpetøy og helle myrvannet ut av løpeskoene før vi segnet om i kritthvitt sengetøy på en myk madrassbunn. 
Ikke helt ulik en myk og myrfri skogbunn…

Alle som fullførte løpet.
Andre del av premien fikk vi søndag morgen. En T-skjorte.
Ikke hvilken som helst T-skjorte, men det synlige beviset på at vi er medlemmer av en eksklusiv klubb sammen med de andre som har fullført Xreid.

Jeg jublet som en unge og gledestårene rant da jeg fikk T-skjorta

Jeg er priviligert som har helse til å holde på.
Jeg er priviligert som får lov til å holde på med løpingen min.

Jeg er kjemprivilegert som har Åse som supersupporter.
Hun tilbragte mer enn 39 timer i bilen. Kjørte til alle sjekkpunktene i tillegg til start og mål.
Sørget for at jeg fikk med meg og på meg det jeg hadde planlagt ved hvert sjekkpunkt.
Tusen takk for at du er den du er, Åse.
Jeg er ultraglad i deg.

Jeg skulle bare ta en ørliten blund på søndag ettermiddag. Den ble på 2 timer.
T-skjorta har jeg gått med siden...
Har du lyst til å bidra til innsamlingen min?
Du kan vippse til 95243774 eller gi en skjerv på innsamlingssiden.

Tusen takk for oppmerksomheten.