lørdag 26. mars 2016

Påskeharemaraton, marsipanegg og nye sko.

Premie for fullført Påskeharemaraton fra meg til meg:
Altra Olympus 2.0 terrengsko deLuxe.

"Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg kalt deg gal, men det er du faktisk ikke :) ".

Grei attest fra en venn etter at årets Påskeharemaraton var unnagjort sammen med 90 andre gale mennesker, som faktisk ikke er det, i flott vårvær fra Löplabbet i Ski til Löplabbet i Sandvika.


06:00 22. mars, Søndre Vøra, Sandefjord

En morgenfrisk bongotrommegjeng hamrer i vei på instrumentene sine godt hjulpet av alarmfunksjonen på iPhonen min. Det er ikke mange trommeslag som skal til før jeg spretter opp, klar som et påskeegg til dagens fysiske utfordring.

Hele supportavdelingen min, Åse, er ikke like våken og kommenterer mitt brede smil så tidlig på morgenkvisten. Ikke rart jeg smiler,- jeg skal jo ut på sosial langtur :)

Turen til Ski, via Horten-Moss ferga, byr ikke på mange overraskelser bortsett fra at jeg ikke får svele på ferga. Vaffel er en grei erstatning.



Det summer av løperstemmer i og rundt Löplabbet. Blide fjes. Kjente og ukjente. Alltid trivelig stemning før disse løpene. Jeg har løpt Ribbemaraton tidligere og gleder meg til mye nedoverbakke denne gangen.
Etter småprat og hyppige dobesøk, toger vi nedover til utgangen. 90 spreke løpere tar rullebåndet ned...


 

10:15 Ski Storsenter Hovedinngangen

Geir Frykholm
Etter en kort og oppløftende appell fra løpsgeneral Geir Frykholm, får vi endelig lov til å sette kursen mot Sandvika. Noen spurter av gårde, noen går bedagelig de første meterne og jeg havner i en stor gruppe med fint tempo mellom 5:30 og 6:00 min/km. Praten går livlig og pulsen finner fram til en passende maratonfart. Temperaturen er midt i blinken og det er greit å kjenne at påkledningen er optimal. 
"Finn deg en damerumpe og heng deg på..."
Ja, det leste jeg i et morsom kåseri en gang. Hvorfor? Jo, damene løper ofte jevnere enn oss mannfolk i følge kåsøren :)
Uansett, jeg "henger" på disse damene en stund. Damen til venstre, Isabel Aarnes, løper for Kreftforeningen og samler inn penger til den gode saken. Sjekk ut innsamlingssiden hennes.

"Jeg kan ta bilde av deg.", sa Jørn Liebezeit.

Jeg liker å ta bilder når jeg løper. Bilder er en viktig del av turene mine. Andre løpere legger ofte merke til det og når vi passerer 9km i en nedoverbakke på Langhusveien, tilbyr en seg å ta bilde av meg.
Han heter Jørn (Jørn Liebezeit) og det blir starten på en lang, hyggelig og interessant samtale.
"Er du Petter fra K-joggen i Sandefjord?", spør Jørn plutselig etter mye prat. "Ja, det stemmer".
Det viser seg at vi hadde hatt en hyggelig løpetur sammen i Sandefjord for noen år siden. Bare han og jeg.
Jeg er håpløs på å huske navn og visste jeg hadde sett han tidligere. Kunne bare ikke huske hvor.

Deilig når slike brikker faller på plass.
Matstasjon, Hauketo Stasjon (18 km)
Matstasjonen på Hauketo Stasjon er topp. Her blir det skikkelig påskestemning med appelsin, Kvikk Lunsj og Cola. Takk til Hanne og Kristine fra Löplabbet som stod for bevertningen. Helt topp!

Halvveis

Shellstasjonen på Nordseter er omtrent halvveis på turen. For meg er det blitt tradisjon å kjøpe premie til meg selv her. Påskemarsipanegg blir det i år. Det får plass i sekken og skal fortæres senere på dagen. Fordi jeg fortjener det :)

Etter Nordseter bærer det snart nedover langs Ekebergveien mot Holtet og deretter Kongsveien ned til Middelalderparken og Barcode. Flott utsikt.
Jørn Liebwzeit og Guðrún Elvíra Guðmundsdóttir

Fin fasade langs Kongsveien
Denne veggen er en del av Barcode

Jørn og Guðrún er fornøyd med å ha kommet ned til havoverflaten ved Barcode etter 27 km løping.
Siste matstasjon etter ca 32 km på Frognerstranda. Påskesmil, appelsin , Kvikk Lunsj og Cola.
Kjersti Gram Andersen, Hanne Cathrine Gulbrandsen og Kristine Karlsen Winge

Innspurten

Etter matstasjonen på Frogerstranda er det 10 km igjen og ganske flatt. Eller,- faktisk mer opp og ned enn jeg husket fra Ribbemaraton. Deilig å gå i noen av motbakkene.
Det fineste partiet er Kyststien fra Vækerø og ut til Lysaker. Det går som en lek.
Rett etter Maxbo på Vækerø treffer jeg noen som lurer på hva slags løp som foregår. "Påskemaraton fra Ski til Sandvika. 4,2 mil", sier jeg. "Å,- ikke lenger!"...
Langt nok i dag, i alle fall :)
Ikke alle hadde like mye hastverk som oss...

Kyststien er flott.

Bed & Breakfast nær Lysaker...
Ta med Bed og ta med Breakfast.
Ledig i påsken...

De siste kilometerne går greit og det er deilig å komme til Sandvika etter en super tur.
Der venter svigermor...
Lettbent rundt siste sving.
Svigermor: "Eksperten på løping i Sandvika"...

Maraton er maraton og energilagrene må fylles opp. Det smaker ekstra godt med sjokolademelk, matpakke, boller og Cola etter målgang. Viktig å fylle på med energi. Marsipanegget jeg kjøpte på Nordseter får vente til litt senere på dagen.
Ekstra energi gir også min egen premie til meg selv: Altra Olympus 2.0 terrengsko. De skal brukes på Senja i juli. Xraid here i come!

Middag på Egon i Sandvika sammen med kone, svoger og svigermor er en hyggelig bonus denne dagen.

Det blir svele denne dagen også. Etter å ha kjørt svigermor hjem, setter vi kursen mot Moss og ferga til Horten. Nå har de svele...

Restitusjon

God restitusjon for meg er å være i bevegelse. Det er alltid spennende å kjenne hvordan kroppen har det dagen etter en maraton. Noen ganger er det ekstra artig for omgivelsene å se hvordan jeg beveger sakte rundt for å få i gang kroppen uten at alle "vondtene" blir altfor dominerende.
Onsdagen ble en fryd. Litt øm og lemster, men ellers tipp topp. Kanskje Altra Paradigm-skoene mine var med på å minske belastningen på beina? 
Åse og jeg koser oss med turorientering og onsdagen brukte vil til å ta 15 poster i Bogen i Stokke.
Turen på 5-6 km gjorde godt for kroppen og det var deilig å kjenne at alt fungerte bra. Beina var fine og klatring i ulendt terreng var absolutt overkommelig.
Sundåsen Fort ligger i dette området. Vi ante ikke noe om det før vi dro på tur og området var en virkelig bonus for oss. Nesten som en park på toppen av Sundåsen, er dette en perle for store og små.
Utsikt fra Sundåsen.

Åse inspiserer den gamle kanonstillingen.

Testtur med nye sko

Skjærtorsdag bød på litt ruskevær. Hva er positivt med ruskevær? Regn og sleipt underlag?
Jo, det er perfekt for å løpe en testtur med nye terrengsko :)

Jeg har en runde som jeg bruker mye ved hytta på Vøra utenfor Sandefjord. En fin blanding av grusvei, stier, svaberg og litt asfalt.
Altra Olympus 2.0 fikk møte terreng for første gang.
Det gikk strålende.
  • Våte svaberg: spikerfeste
  • Våte og sølete steiner: spikerfeste
  • Gjennomvåte planker med masse grønske og mose: speilglatt
    Her er piggsko eneste løsning tror jeg
  • Ellers i terrenget: Nydelig
  • Asfalt: Helt fint på kortere strekninger. Ikke noe å løpe en asfaltmaraton med.
  • Tykk såle gir fin demping.
  • Kjennes gode ut på føttene
En liten tur på 8 km er ikke nok til å gi et fullgodt inntrykk av skoene, men så langt ser det veldig bra ut. Dette paret skal bringe meg trygt over Senja 1.-2. juli på Xraid.

Marsipaneggets skjebne


Den observante leser har naturligvis lagt merke til at jeg ikke har fortalt hvordan det gikk med marsipanegget.
Det endte sine dager som "ventemat" i Moss. Vi måtte vente i nesten en time for å komme med ferga til Horten. Marsipan er godt. Det er svele også :)

Neste løp blir Ecotrail Oslo 21. mai. Da treffer jeg igjen flere av "Påskeharene" og gleder meg veldig.

Fortsatt god påske!







Uttrykksikonet smile

3 kommentarer:

  1. Kjempebra blogg fra Påskeharemaraton! Takk for flott lesning. Hvilken distanse skal du løpe på Ecotrail? Jeg løper 30K, før maraton i Tromsø 18/6. God løping med flotte sko!

    SvarSlett
  2. Kjempebra blogg fra Påskeharemaraton! Takk for flott lesning. Hvilken distanse skal du løpe på Ecotrail? Jeg løper 30K, før maraton i Tromsø 18/6. God løping med flotte sko!

    SvarSlett
  3. Takk Jeanette.
    Jeg skal løpe 80 km i Ecotrail og 122 km i Xraid på Senja 1. juli. Xraid blir mitt lengste løp noensinne. Spennende, skummelt og gøy!

    SvarSlett